Tilbake til blogg

Fagartikler

Lengre artikler om metode, teknologi og KI, som ikke handler om en bestemt portalside. Artikkelseriene står samlet, i den rekkefølgen de er skrevet for å leses.

25 artikler

Regelverk, rammeverk og kilder samlet etter tema står under Fag.

Artikkelserie

Tallet først: datasentre

1 artikkel

Artikkelserie

Arkitektur som tåler å bli byttet ut

1 artikkel

Artikkelserie

Data maskiner kan stole på

6 artikler, les dem i rekkefølge

Kontainere i mange farger stablet i høyden på et havneområde

2026-09-28

·

7 min lesing

Når maskinen spør

Det alvorligste funnet i brukertesten av portalens KI-grensesnitt var et velformet galt svar: riktig etikett, riktig periode, riktig kilde og feil tall. Del 5 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om grensesnitt for KI.

Artikkelserie

Menneskelig tilsyn med KI

6 artikler, les dem i rekkefølge

Enkeltstående artikler

En oppslått notatbok med en penn oppå.

2026-09-07

·

10 min lesing

·

rettet

Tallet var riktig da vi skrev det. Så rettet kilden seg, og vi måtte lære å rette åpent

På to dager gikk et datasentertall fra riktig til foreldet, en forklaring fra sann til halv, og en kontraktslengde fra tjue år til seksten. Dette er historien om hva som gikk galt, hvorfor vi valgte å rette synlig i stedet for stille, og de tolv vokterne, ti av dem nye, som nå skal hindre at det skjer uten at noen merker det.

Eksempelgraf fra kunnskapskartet: Priser, Renter, Gjeld og Norges Bank knyttet sammen med de fire koblingstypene.

2026-08-21

·

10 min lesing

Kunnskapskartet: hvordan vi fikk hele portalen til å henge sammen

Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og hver av dem har stått for seg selv. Nå er hele portalen modellert som én graf etter en modell fra informatikeren Mark Burgess, der alle sammenhenger uttrykkes med bare fire typer koblinger. Her er hvordan kartet er bygget, hva det avslørte om vår egen portal, og hvorfor det bevisst ikke er ett stort bilde av alt.

Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.