2026-10-08
·10 min lesing
Hvem eier sannheten?
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Lengre artikler om metode, teknologi og KI, som ikke handler om en bestemt portalside. Artikkelseriene står samlet, i den rekkefølgen de er skrevet for å leses.
25 artikler
Regelverk, rammeverk og kilder samlet etter tema står under Fag.
Artikkelserie
1 artikkel
2026-10-08
·10 min lesing
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Artikkelserie
1 artikkel
2026-10-06
·6 min lesing
Tallene på faktaportalen skal stå seg selv om databasen, analyseverktøyet og språkmodellen bak dem byttes ut. Introduksjon til en serie om arkitektur for dataplattform og AI.
Artikkelserie
6 artikler, les dem i rekkefølge
2026-09-28
·5 min lesing
En språkmodell stusser ikke over to tall etter hverandre. Den gjentar det den får. Hovedartikkel og oppsummering av serien i fem deler om hvordan datasett blir maskinlesbare og brukbare for KI, med eksempler fra Faktaportalen.
2026-09-28
·7 min lesing
«44 071 1 000 tonn CO2-ekvivalenter.» En språkmodell gjentok strengen uten å stusse. Del 1 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om hva et tall trenger ved siden av verdien.
2026-09-28
·6 min lesing
Utslippstallene hentet fra SSB sto med Miljødirektoratet som kilde, og KI-verktøyet oppga en kilde portalen aldri har hentet noe fra. Del 3 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om kildehenvisninger og sporbarhet bakover.
2026-09-28
·7 min lesing
SSB hadde publisert utslippstall for både 2024 og 2025. Portalen viste 2023, og alt var grønt. Del 4 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om sporbarhet i endringer og hvem som endret hva.
Artikkelserie
6 artikler, les dem i rekkefølge
2026-09-27
·2 min lesing
«KI er assistenten. Mennesket tar beslutningen.» En serie i fem deler om hvorfor det ikke er nok, og hva som skal til for at menneskelig tilsyn med KI faktisk virker.
2026-09-27
·5 min lesing
«KI er assistenten. Mennesket tar beslutningen.» EUs KI-forordning peker ut akkurat denne situasjonen som et sted der man må være ekstra på vakt. Del 1 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·4 min lesing
Med en svindelscore var feilen et tall som så presist ut. Med generativ KI ser feilen ut som et godt skrevet avsnitt. Del 2 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·5 min lesing
Det enkleste tilsynet er ofte å velge et enklere verktøy. Bruker du generativ KI der regler eller klassisk maskinlæring hadde holdt, tar du inn de nye fellene uten grunn. Del 3 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·3 min lesing
Mekanismen er ikke begrenset til forsikringsoppgjør. Den dukker opp overalt der KI gjør jobben og mennesket kontrollerer, også i IT-avdelingen. Del 4 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·5 min lesing
Gjennom fire deler har vi sett hvordan mennesket i loopen gradvis mister kontrollen. Denne siste delen ser på hva regelverket faktisk krever, og hva ledere kan gjøre. Del 5 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-10-08
·4 min lesing
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
2026-10-06
·1 min lesing
Tre læringsstier, for utviklere, ledere og dataingeniører, med trinn som peker på fagartikler og kurs. Hvorfor rekkefølgen betyr mer enn mengden.
2026-10-06
·1 min lesing
Konferanser, meetups og faglige nettverk der utviklere og andre som jobber med KI og data møtes i Norge. Et utvalg, og hvorfor jeg mener det er verdt å dra.
2026-10-06
·1 min lesing
En nøytral oversikt over språkmodeller, skyplattformer, åpne modeller, kodeassistenter og dataplattformer, og spørsmålene som betyr mer enn hvilken leverandør som er best.
2026-10-06
·3 min lesing
Hva EUs KI-forordning krever, når kravene gjelder etter Digital Omnibus, og hvor Norge står. En kort oversikt, med lenker til primærkildene.
2026-10-06
·1 min lesing
Blogger, nyhetsbrev, podkaster og norske fagmiljøer som er verdt tiden, og hvorfor lista bevisst tar med kritiske stemmer.
2026-09-29
·11 min lesing
·rettet
Stanford-mønsteret Paper2Agent gjør en forskningsartikkel til en agent som må gjenskape sine egne resultater før den får svare på nye spørsmål. Vi prøvde samme oppskrift på NAVs kvartalsnotater om AAP og uføretrygd - og fant et tall som ikke lot seg gjenskape.
2026-09-16
·8 min lesing
Idrettssiden vår henter tallene fra Anleggsregisteret gjennom allemannsdata, et hobbyprosjekt som har samlet 51 servere mot offentlige datakilder bak ett grensesnitt. Det er imponerende, det har en pris, og det reiser et spørsmål: hvorfor finnes det ikke en offisiell variant?
2026-09-07
·10 min lesing
·rettet
På to dager gikk et datasentertall fra riktig til foreldet, en forklaring fra sann til halv, og en kontraktslengde fra tjue år til seksten. Dette er historien om hva som gikk galt, hvorfor vi valgte å rette synlig i stedet for stille, og de tolv vokterne, ti av dem nye, som nå skal hindre at det skjer uten at noen merker det.

2026-08-27
·7 min lesing
Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og ingen av dem viser deg de andre. Kartet finnes nå som et eget nettsted der du kan søke, følge tilbakelenker og se hvor stort det hele egentlig er.

2026-08-21
·10 min lesing
Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og hver av dem har stått for seg selv. Nå er hele portalen modellert som én graf etter en modell fra informatikeren Mark Burgess, der alle sammenhenger uttrykkes med bare fire typer koblinger. Her er hvordan kartet er bygget, hva det avslørte om vår egen portal, og hvorfor det bevisst ikke er ett stort bilde av alt.
Nytt på portalen
Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →
Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.
Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →
Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.
Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →
Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.
Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →
Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.
Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →
Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.
Mest lest siste 7 dager