Om lag 4 TWh. Så stort venter NVE at Norges kraftoverskudd i et normalår blir i 2030, ned fra om lag 15 TWh i dag og fra 7 TWh i analysen NVE la fram i juni 2025. Den første årsaken NVE oppgir, er høyere forbruk til datasentre. Det er verken de 23 TWh Norge eksporterte i 2025 eller de negative scenarioene for 2035, som også brukes i debatten.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Del 4 viste at Statnett regner energibalansen i Norge som en av de viktigste usikkerhetene for strømprisen. Denne delen ser på den balansen: hvor mye strøm Norge har til overs, og hvor mye datasentrene i køen fra del 3 ville brukt om de ble bygd. Del 1 og del 2 forklarer hva som skjedde 9. november, og hvem som mente hva på veien dit.
Kraftbalansen er et normalårstall
Kraftbalansen er hvor mye mer strøm Norge produserer enn landet bruker i et år med normalt vær. 2025 var ikke et slikt år. Med 161 TWh produksjon fikk Norge en rekordhøy nettoeksport på 23 TWh, men NVE skriver i Rapport 17/2026 at den underliggende kraftbalansen var om lag 15 TWh. Forskjellen skyldes ifølge NVE en sterk ressurssituasjon det året.
NVE venter at balansen faller til om lag 4 TWh i 2030. Det er en større nedgang enn i analysen fra juni 2025, som anslo om lag 7 TWh. NVE forklarer det «i hovedsak» med høyere forbruk til datasentre, en svakere nedgang i husholdningenes forbruk og lavere vekst i solkraft på tak. Datasentrene går ifølge NVE fra 3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030, og lite ny produksjon kommer før det.
Dette er NVEs forventning, ikke et scenario.
2035: scenarioer, ikke prognoser
For 2035 har NVE i Rapport 37/2026 laget scenarioer der én eller flere forutsetninger endres fra basisbanen, NVEs forventning fra 2025, mens resten holdes likt. NVE skriver selv at de «må ikke forstås som forventningsbaner». Tallene under er fra rapportens vedlegg B, tabell 4.
- Basisbanen gir 19,6 TWh i 2035. Den forutsetter om lag 16 TWh ny vindkraft.
- Ingen ny vindkraft gir 5,4 TWh.
- Alle datasentre med tildelt nettkapasitet bygd, med vindkraften som i basis, gir 3,5 TWh.
- Høyere forbruk og ingen ny vindkraft gir minus 3,6 TWh. Norge blir da nettoimportør i et normalår, og i 17 av 30 værår i modellen. I de tørreste årene gir modellen en import på 30 til 40 TWh, mot den høyeste historiske nettoimporten på om lag 12 TWh i 2004.
Det mest negative tallet, om lag minus 15 TWh, er det samme som det siste scenarioet, men med alle tildelte datasentre bygd. Det står ikke i NVEs tabell, men er beskrevet som et nedre utfallsrom. NVE skriver at et slikt nivå ligger «langt utenfor dagens nivåer» og trolig vil utløse tilpasninger både i forbruk og produksjon.
I scenarioet med høyere forbruk og ingen ny vindkraft kan gjennomsnittsprisen i et normalår i 2035 bli opptil 20 til 28 øre/kWh høyere enn NVE anslo i 2025, avhengig av prisområde. Det er om lag 35 til 55 prosent.
Hvorfor 4 200 MW kan bli 25 eller 30 TWh
For å regne om fra megawatt til terawattimer i året må man anta en brukstid, altså hvor stor del av den avtalte kapasiteten som brukes. NVEs metodenotat bruker 70 prosent, et tall konsulentselskapet Thema kom fram til i en analyse for Datasenterindustrien.
Regnestykket er megawatt ganger 8 760 timer ganger brukstid. Med 70 prosent gir 4 200 MW reservert kapasitet 25,8 TWh i året, etter vår utregning. NVE skriver i Rapport 37/2026 at om lag 4 GW reservert i august 2026 tilsvarer «rundt 25 TWh». Energiministerens svar til Stortinget i mai 2025 brukte 80 prosent. Med den gir de samme 4 200 MW 29,4 TWh. Med 80 prosent gir 4 000 MW 28,0 TWh, etter vår utregning.
Tallene forutsetter også at alt blir bygd. NVEs eget anslag for 2030 vekter prosjektene etter hvor langt de har kommet: 25 prosent for reservert kapasitet, 50 prosent der investeringsbeslutning er tatt og 75 prosent der byggingen er i gang. Målet er ifølge NVE et riktigere tall for summen, ikke å vurdere hvert prosjekt. Statnett skriver i Langsiktig markedsanalyse 2026-2060 at reservert kapasitet og kø til sammen ville gitt om lag 80 TWh om alt ble bygd. Det er etter vår utregning nær 60 prosent av de 138 TWh Norge brukte i 2025, ifølge NVE.
Nord-Norge: fra 8 i pluss til 8 i minus
Nord-Norge (NO4) har i dag et overskudd på rundt 8 TWh i et normalår, skriver Statnett i et svarbrev til NVE 15. juni 2026. NVE oppgir 9 TWh for samme område. I Statnetts mellomscenario faller overskuddet til 5 TWh i 2030 og 1 TWh i 2040.
Statnett har reservert 1 150 MW forbruk nord for Svartisen og nærmere 1 000 MW på Helgeland. Med 8 000 timer brukstid tilsvarer det rundt 16 TWh. Blir alt bygd uten at det kommer vesentlig ny produksjon, snur overskuddet på rundt 8 TWh til et underskudd på rundt 8 TWh. Tallet gjelder alt reservert forbruk i nord, ikke bare datasentre.
Midt-Norge (NO3) har underskudd allerede, rundt 3 TWh i dag og litt over 5 TWh i 2030, ifølge NVE.
Hvilket tall er det politikerne reagerer på?
Etter vår vurdering brukes tre ulike tall som om de var ett. 23 TWh er fasit for et år med sterk ressurssituasjon. Om lag 4 TWh i 2030 er NVEs forventning. Minus 3,6 TWh er et scenario og minus 15 TWh et nedre utfallsrom for 2035, og begge forutsetter at det ikke bygges ny vindkraft. NVE skriver selv at det laveste nivået trolig vil utløse tilpasninger.
Felles for dem er retningen: overskuddet krymper, og datasentrene er den første grunnen NVE oppgir. Statnett har et av sine hovedscenarioer der Norge får et underskudd på nesten 20 TWh fra 2035, og skriver samtidig at sterke økonomiske drivkrefter tilsier en energibalanse rundt null.
Tallene på forbruk-sida har rapport og side for hver rad.
Neste del
Norge er ikke det eneste landet der etterspørselen fra datasentre har vokst raskere enn nettet og kraftproduksjonen. Del 6, «Norge er ikke alene», ser på hvordan land utenfor Norden har svart.
Kilder: NVE, Rapport 17/2026, NVE, Rapport 37/2026, NVE, Rapport 15/2025, NVE, metodenotat om framskriving av datasentre, Statnett, svarbrev om Nord-Norge 15. juni 2026, Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026-2060, Statnett, pressemelding 9. november 2026, Stortinget, Dok. 15:2086. Alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.