6 av 10 kommuner i 2024
SSB KOSTRA + ROBEK
Kommuneøkonomien under press
SSB KOSTRA, ROBEK, KLP - sist oppdatert 2026-04-17
(Oppdateres månedlig eller oftere - ikke daglig eller live)
Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene har igjen av driftsinntektene etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler minimum 1,75 % for sunn drift. I 2024 var snittet −0 % og 60 % av kommunene gikk i underskudd.
ROBEK er statens register over kommuner med så svak økonomi at de må ha godkjenning fra departementet for å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. 27 kommuner stod på listen i 2024. KLP anslår at rundt 100 kommuner kan være på ROBEK innen 2027.
Små kommuner under 3 000 innbyggere sliter mest. Med et snitt driftsresultat på −2 % og 74 % i underskudd, er det i denne gruppen ROBEK-listingene øker raskest. Kommuner over 50 000 har i snitt 2 % - godt over anbefalingen.
Helse og omsorg tar 34.2 % av kommunenes driftsutgifter alene - tilsvarende 195 mrd. kr. Sammen med grunnskole og barnehage utgjor de tre postene over 60 % av utgiftene. Dette er lovpaalagte tjenester kommunene ikke kan kutte vesentlig i, noe som begrenser handlingsrommet naer underskudd oppstaar.
Demografisk saks mellom by og bygd: nasjonalt øker eldreandelen fra 13.8 % til 21.6 % innen 2040. I små kommuner under 3 000 innbyggere går den fra 18.5 % til 33.1 % - en tredjedel av befolkningen. Det betyr færre skattebetalere og langt høyere utgifter til helse og omsorg per innbygger.
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltDemografisk press
Eldreandelen 67+ øker fra 16.8 % nasjonalt i dag til 21.6 % innen 2040 (SSB befolkningsframskriving). I små kommuner går andelen mot 33.1 % - en tredjedel av befolkningen. Færre skattebetalere og høyere omsorgsutgifter per innbygger presser driftsresultatene nedover. Se alderspensjonister per kommune for detaljert oversikt.
Eksempler fra virkeligheten
Kontrastene i kommuneøkonomien er slående. Moskenes (ca. 950 innbyggere, Lofoten) og Gamvik (ca. 1 000 innbyggere, Finnmark) står begge på ROBEK-listen og sliter med underskudd, fraflytting og manglende fagkompetanse. Samtidig er Bykle (ca. 1 000 innbyggere, Setesdal) en av Norges rikeste kommuner takket være enorme vannkraftinntekter - med to av landets fire største kraftverk i sin kommune. Andre kraftkommuner som Suldal, Eidfjord og Modalen har tilsvarende ekstraordinære inntekter.
Blant større kommuner er bildet også delt: Moss og Kragerø er på ROBEK-listen, mens Bærum (høye skatteinntekter per innbygger) og Stavanger (oljerelatert næringsliv) har solide overskudd. Eksemplene er tilfeldig valgt for å illustrere spennet - ikke for å peke ut enkeltommuner.
IT og digital sikkerhet
Mange små og mellomstore kommuner klarer ikke å rekruttere IT-kompetanse. Samtidig øker kravene til digital sikkerhet, personvern (GDPR) og digitale innbyggertjenester. Kommuner som ikke henger med risikerer både datainnbrudd og uforsvarlig drift - et voksende problem som ROBEK-tallene alene ikke fanger opp.
Danmark-sammenligning
Danmark slo sammen 271 kommuner til 98 i 2007. Evalueringen viste sterkere fagmiljøer og bedre tjenester. Norge har 356 kommuner med snitt 15 400 innbyggere - mot Danmarks 55 000. Med dansk modell ville Norge hatt ~100 kommuner. Sammenslåing er politisk kontroversielt, men tallene viser at små kommuner systematisk sliter mer økonomisk.
For mer detalj om statsregnskapet, se statsregnskapet.dfo.no.
Redaksjonelle betraktninger basert på SSB KOSTRA, ROBEK-registeret, KLP og DFØ. Ikke sitater fra eksterne kilder. Kommune-eksempler er tilfeldig valgt for å illustrere spennet.
Datakilde
SSB KOSTRA (tabell 12367) - kommunalt driftsregnskap. ROBEK - Kommunal- og distriktsdepartementet. KLP - prognoser for kommuneokonomi. DFO - statsregnskapet. SSB KOSTRA.
Nytt på portalen
Fondssparing til pensjon - hva gjør egentlig nordmenn med pengene sine? →
Mange nordmenn sparer i fond, men hvor mye vet vi egentlig om hva som skjer med pensjonspengene våre?
Aksjer og sparing - hva gjør egentlig nordmenn med pengene sine? →
Stadig flere nordmenn engasjerer seg i aksjer og verdipapirfond, og interessen for å spare i markedet har vokst betydelig de siste årene.
Transport og energi: Hvor mye strøm bruker vi egentlig på å komme oss frem? →
Transportsektoren er en av de største energislukerne i det norske samfunnet - og den er midt i en stor forandring.
Spør om AAP og uføretrygd: ny passord-beskyttet AI-chat →
Still spørsmål direkte til hybrid Databricks Genie-spaces (AAP + uføretrygd). Svarer på både tall fra dlv-tabeller og sitater fra NAV-statistikknotat-PDFer. Intent-routing via Llama 4 Maverick - kun NAV-ytelse-spørsmål besvares.
Norges nye strømsluk - hva skjer når serverrom blir like store som byer? →
Norske datasentre brukte 2,1 TWh strøm i 2024 - en vekst på 31 % fra året før. Nå venter NVE at forbruket kan nå 10 TWh i 2040.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk42 visninger
- 2Pensjon32 visninger
- 3AAP26 visninger
- 4Pensjonssparing22 visninger
- 5Energiomstilling14 visninger
- 6Økonomi14 visninger
- 7Klimasektorer11 visninger
- 8Arbeid & trygd10 visninger
- 9Blogg9 visninger
- 10Transport (utslipp)7 visninger