6 av 10 kommuner i 2024
SSB KOSTRA + ROBEK
Kommuneøkonomien under press
SSB KOSTRA, ROBEK, KLP - sist oppdatert 2026-04-17kilder
(Oppdateres månedlig eller oftere - ikke daglig eller live)
Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene har igjen av driftsinntektene etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Teknisk beregningsutvalg (TBU) anbefaler minimum 1,75 % for sunn drift. I 2024 var snittet −0 % og 60 % av kommunene gikk i underskudd.
ROBEK er statens register over kommuner med så svak økonomi at de må ha godkjenning fra departementet for å ta opp lån eller inngå langsiktige leieavtaler. 27 kommuner stod på listen i 2024. KLP anslår at rundt 100 kommuner kan være på ROBEK innen 2027.
Små kommuner under 3 000 innbyggere sliter mest. Med et snitt driftsresultat på −2 % og 74 % i underskudd, er det i denne gruppen ROBEK-listingene øker raskest. Kommuner over 50 000 har i snitt 2 % - godt over anbefalingen.
Helse og omsorg tar 34.2 % av kommunenes driftsutgifter alene - tilsvarende 195 mrd. kr. Sammen med grunnskole og barnehage utgjor de tre postene over 60 % av utgiftene. Dette er lovpaalagte tjenester kommunene ikke kan kutte vesentlig i, noe som begrenser handlingsrommet naer underskudd oppstaar.
Demografisk saks mellom by og bygd: nasjonalt øker eldreandelen fra 13.8 % til 21.6 % innen 2040. I små kommuner under 3 000 innbyggere går den fra 18.5 % til 33.1 % - en tredjedel av befolkningen. Det betyr færre skattebetalere og langt høyere utgifter til helse og omsorg per innbygger.
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Demografisk press
Eldreandelen 67+ øker fra 16.8 % nasjonalt i dag til 21.6 % innen 2040 (SSB befolkningsframskriving). I små kommuner går andelen mot 33.1 % - en tredjedel av befolkningen. Færre skattebetalere og høyere omsorgsutgifter per innbygger presser driftsresultatene nedover. Se alderspensjonister per kommune for detaljert oversikt.
Eksempler fra virkeligheten
Kontrastene i kommuneøkonomien er slående. Moskenes (ca. 950 innbyggere, Lofoten) og Gamvik (ca. 1 000 innbyggere, Finnmark) står begge på ROBEK-listen og sliter med underskudd, fraflytting og manglende fagkompetanse. Samtidig er Bykle (ca. 1 000 innbyggere, Setesdal) en av Norges rikeste kommuner takket være enorme vannkraftinntekter - med to av landets fire største kraftverk i sin kommune. Andre kraftkommuner som Suldal, Eidfjord og Modalen har tilsvarende ekstraordinære inntekter.
Blant større kommuner er bildet også delt: Moss og Kragerø er på ROBEK-listen, mens Bærum (høye skatteinntekter per innbygger) og Stavanger (oljerelatert næringsliv) har solide overskudd. Eksemplene er tilfeldig valgt for å illustrere spennet - ikke for å peke ut enkeltommuner.
IT og digital sikkerhet
Mange små og mellomstore kommuner klarer ikke å rekruttere IT-kompetanse. Samtidig øker kravene til digital sikkerhet, personvern (GDPR) og digitale innbyggertjenester. Kommuner som ikke henger med risikerer både datainnbrudd og uforsvarlig drift - et voksende problem som ROBEK-tallene alene ikke fanger opp.
Danmark-sammenligning
Danmark slo sammen 271 kommuner til 98 i 2007. Evalueringen viste sterkere fagmiljøer og bedre tjenester. Norge har 356 kommuner med snitt 15 400 innbyggere - mot Danmarks 55 000. Med dansk modell ville Norge hatt ~100 kommuner. Sammenslåing er politisk kontroversielt, men tallene viser at små kommuner systematisk sliter mer økonomisk.
For mer detalj om statsregnskapet, se statsregnskapet.dfo.no.
Redaksjonelle betraktninger basert på SSB KOSTRA, ROBEK-registeret, KLP og DFØ. Ikke sitater fra eksterne kilder. Kommune-eksempler er tilfeldig valgt for å illustrere spennet.
Datakilde
SSB KOSTRA (tabell 12367) - kommunalt driftsregnskap. ROBEK - Kommunal- og distriktsdepartementet. KLP - prognoser for kommuneokonomi. DFO - statsregnskapet. SSB KOSTRA.
Nytt på portalen
Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →
Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.
Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →
Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.
Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →
USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge26 visninger
- 3Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge22 visninger
- 4Konkurser19 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder19 visninger
- 6Priser18 visninger
- 7Gjeld18 visninger
- 8Om portalen16 visninger
- 9Befolkning15 visninger
- 10Aktørene i norsk datasenterindustri12 visninger