Kraftforbruk datasentre
Kraftforbruk
Datasentre og kraftforbruk
NVE, Elhub, Statnett og NDI - sist oppdatert 2026-09-08kilder
(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildereferanser for siste revisjon)
Målt forbruk 2025
3,17 TWh
Elhub, +59 % · NVE: 3,3 TWh
Reservert nettkapasitet
3 841 MW
Statnett aug 2026 · 3 363 MW i des 2025
Kommersielle anlegg
60
112 totalt · Nkom sep 2026
Krypto-operatører
8 / 57
mining-flagg · Nkom 2026-05-26
Ansatte hos operatørene
5 652
selskap-nivå · 34,3 mrd kr · Brreg
Andel av strømforbruket
2,3 %
av 139 TWh · Elhub / SSB 2025
Aktører
Utenlandsk
Gromstul, Skien · 240 MW (maks 860)
Under bygging (2025)
verifisert 2025-11
Utenlandsk
STACK Infrastructure (ex DigiPlex)
Oslo / Fetsund · 40 MW
I drift
verifisert 2024
Utenlandsk
Microsoft Azure (Norway East/West)
Oslo / Stavanger
I drift siden nov. 2019
verifisert 2019-11
Utenlandsk
AWS (Local Zone Oslo)
Oslo (Ulven)
I drift - edge compute via DigiPlex Ulven
verifisert 2024
Utenlandsk
Tydal Data Center (Bitdeer / Volta / Anthropic)
Kirkvollen, Tydal · 133 MW (maks 180)
Under konvertering - AI-datasenter (2026)
Nkoms register oppga fortsatt 33 % kryptoutvinning for Tydal Data Center AS per 04.08.2026 (lest manuelt; operatørtabellen lenger ned bygger på uttrekket fra 26.05.2026), men Adresseavisen rapporterte fra anlegget 3. mai 2026 at bitcoinmaskinene alt var fjernet fra flere haller. Registeret bygger på selskapets egen innmelding og henger etter virkeligheten.
verifisert 2026-08-04
Norsk
Stargate Norway (Nscale + Aker)
Kvandal, Narvik · 230 MW (maks 520)
Planlagt (Q4 2026)
verifisert 2026-04
Norsk
Bulk Infrastructure N01
Vennesla, Kristiansand · 400 MW (maks 1 000)
Utbygging
verifisert 2025-03
Norsk
Green Mountain (TikTok / Hamar)
Hamar · 90 MW (maks 150)
I drift / utbygging
verifisert 2024
Norsk
Lefdal Mine Datacenter
Måløy · 80 MW (maks 200)
I drift / utbygging
verifisert 2024
Norsk
Green Mountain SVG-Rennesøy
Rennesøy · 17 MW (maks 26)
I drift
verifisert 2024
Norsk
T1 Energy
Mo i Rana · 50 MW (maks 446)
Planlagt (2027)
verifisert 2026-03-18
Om denne siden
Datasentrene brukte 3,17 TWh strøm i 2025 ifølge Elhubs målinger, opp 59 prosent på ett år, og 3,3 TWh ifølge NVE, som har flyttet anlegg som lå på feil næringskode. Det er en dobling siden 2023 og rundt 2,3 prosent av Norges strømforbruk - en liten post, men den vokser raskere enn noen annen. Det som faktisk er knapt, er likevel ikke kraften, men nettkapasiteten: 3 841 MW var reservert til datasenterformål i august 2026, opp fra 3 363 MW i desember 2025, da 4 465 MW i tillegg sto i kø. Køen er ikke publisert på nytt med samme avgrensning siden.
Lenger ned finner du forbruket målt på to ulike måter og hvorfor de spriker, utbyggingsfasene og de store anleggene, hvem som har fått nettkapasitet og hvem som venter, den politiske utviklingen fra november 2025 til juli 2026, hva næringen faktisk skaper av verdier, og alle registrerte operatører. Nøkkeltallene øverst er snarveier til hver enkelt graf.
Prognose 2030
Verdiskapning (NOK)
Kommersielle datasentre
Utbyggingsfaser
Kapasitet (MW) per fase - fase 1-tall og maksimal søkt kapasitet, slik de er oppgitt.
NDI / DatasenterindustrienStatnett nettkapasitetNVE konsesjonssøknaderMW-summene bygger bare på anlegg der en kapasitet er offentliggjort. 2 av 11 anlegg mangler tall (Microsoft Azure, AWS), fordi eierne ikke oppgir kapasitet. Søylene er derfor et minimum, ikke en full opptelling av norsk datasenterkapasitet.
I drift
227 MW
6 anlegg · maks 416 MW
Under bygging
773 MW
3 anlegg · maks 2 040 MW
Planlagt
280 MW
2 anlegg · maks 966 MW
Kapasitetspipeline - bekreftet fase 1 og maksimal søkt kapasitet (MW)
I drift - 227 MW (6 anlegg)
Green Mountain (TikTok / Hamar)
Hamar
90 MW
90 av 150 MW (60 %)
Lefdal Mine Datacenter
Måløy
80 MW
80 av 200 MW (40 %)
STACK Infrastructure (ex DigiPlex)
Oslo / Fetsund
40 MW
Green Mountain SVG-Rennesøy
Rennesøy
17 MW
17 av 26 MW (65 %)
Microsoft Azure (Norway East/West)
Oslo / Stavanger
ukjent kap.
AWS (Local Zone Oslo)
Oslo (Ulven)
ukjent kap.
Under bygging - 773 MW (3 anlegg)
Gromstul, Skien
240 MW
240 av 860 MW (28 %) · 2026
Bulk Infrastructure N01
Vennesla, Kristiansand
400 MW
400 av 1 000 MW (40 %) · 2026
Tydal Data Center (Bitdeer / Volta / Anthropic)
Kirkvollen, Tydal
133 MW
133 av 180 MW (74 %) · Q4 2026 / Q1 2027
Planlagt - 280 MW (2 anlegg)
Stargate Norway (Nscale + Aker)
Kvandal, Narvik
230 MW
230 av 520 MW (44 %) · Q4 2026
T1 Energy
Mo i Rana
50 MW
50 av 446 MW (11 %) · 2027
Kraftforbruk - to måleserier og et prognosespenn
NVEs estimat 2019-2025, Elhubs målte forbruk 2022-2025, og prognoser mot 2040.
NVE Kraftmarkedsanalyse 2025NVE Energibruk i datasenterElhubDNV ETO Norway 2025Det finnes ikke ett fasit-tall: NVE anslår forbruket ut fra kraftsystemdata, mens Elhub summerer faktisk avregnet strøm på målepunkter der virksomheten selv har registrert næringskode 63.100 eller 63.110. Elhub verifiserer ikke koden, og begge seriene skrives om bakover når anlegg flyttes til riktig kode. NVE oppgir 3,3 TWh for 2025, mens NVEs kommunefordelte energiregnskap summerer til 3,17 TWh som Elhub; differansen er ikke forklart offentlig. Framover spriker anslagene enda mer: NVE lander på 6-8 TWh i 2030, mens DNV venter 15 TWh i 2040 mot NVEs 10 TWh samme år.
Hvor forbruket er, og hva som skjer i 2026
NVE kommunetall via Filter NyheterElhub åpne dataAdresseavisen, TydalNRK Trøndelag, TydalNVE fordeler Elhub-forbruket på kommune og næring, og i de fleste datasenterkommunene finnes det bare ett anlegg. Fem kommuner sto for 77 prosent av forbruket i 2025, og de tre største er:
- Tydal: 655 GWhTydal Data Center (Bitdeer). Kryptoutvinning i 2025, maskinene fjernet våren 2026, AI-datasenter fra årsskiftet.
- Hamar: 559 GWhGreen Mountain OSL2 (TikTok). Datalagring for TikToks europeiske brukere.
- Hustadvika: 550 GWhTroll Housing (Bitdeer). Kryptoutvinning.
Månedstallene fra Elhub viser at bildet allerede har snudd. Forbruket i prisområde NO3, der Tydal og Hustadvika ligger, toppet på 170 GWh i oktober 2025 og var 72 GWh i august 2026. Fallet har to årsaker som virker samtidig: bitcoinkursen falt, og i Tydal ble bitcoinmaskinene fjernet fra flere av hallene i løpet av våren 2026, mens anlegget bygges om til AI-datasenter med ferdigstillelse Q4 2026 / Q1 2027 (Adresseavisen, NRK). Den delen av fallet kommer ikke tilbake om kursen snur. NO2 på Sørlandet gikk fra 16 til 63 GWh i måneden i samme periode. Samlet for januar til august ligger 2026 på 2,05 TWh mot 1,93 TWh året før.
Store datasenter-anlegg i Norge
Oppgitt kapasitet (fase 1) og søkt totalkapasitet per anlegg, slik selskapene selv har meldt den.
NDI / DatasenterindustrienDette er 11 utvalgte anlegg, ikke en fullstendig liste. Nkoms register teller 112 anlegg i alt, men det registeret oppgir ikke kapasitet. Utvalget her er de største og mest omtalte anleggene. For de fleste av dem finnes en offentliggjort kapasitet som kan spores til en navngitt kilde. 2 er tatt med uten, fordi anlegget er vesentlig selv om eieren ikke oppgir MW.
Hvor sikre er MW-tallene, og hvor ferske er de?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Det finnes ingen offentlig kilde med kapasitet per anlegg i Norge. Nkoms register lister anleggene, men ikke hvor mange MW de har. Statnett publiserer reservert nettkapasitet, men så vidt vi kan se aggregert - ikke per navngitt anlegg. Tallene her kommer derfor fra selskapenes egne meldinger og fra kommunale plan- og byggesaker.
Det gjør at etterprøvbarheten varierer mye fra rad til rad:
- Enkelt: nye prosjekter annonsert med dato - Stargate Norway, T1 Energy, Google i Skien og Bulk i Vennesla har alle en daterbar pressemelding eller kommunal saksgang.
- Umulig: Microsoft og AWS offentliggjør ikke kapasitet for sine norske anlegg. Derfor står MW-feltet tomt for dem - de er med i oversikten, men teller ikke i MW-summene.
- Upresist: for anlegg i drift er det publiserte tallet som regel maksimal utbygd kapasitet, ikke hvor mye som faktisk er satt under spenning i dag.
Hver rad viser derfor når tallet sist ble verifisert mot kilden. Flere av anleggene i drift ble sist sjekket i 2024, og bør leses som «minst dette», ikke som et ferskt måltall.
Kryptomining-andel
8 av 57 kommersielle operatører (14,0 %), per 2026-05-26
Nkom datasenterregisterStortinget, svar 07.05.2026Nkoms register markerer hver kommersiell datasenter-operatør med et kryptovalutautvinning-flagg og oppgir andel av forbruk når dette er kjent. Flagget fanger operatørens hovedformål, ikke nødvendigvis 100 % av strømforbruket.
Regjeringen oppga i mai 2026 at 183 MW, rundt 20 prosent av operatørenes abonnerte effekt, går til krypto. Det er selvrapportert kapasitet, ikke målt forbruk, og kommunetallene lenger opp tyder på at andelen av forbruket i 2025 var langt høyere: Tydal og Hustadvika alene sto for rundt 38 prosent av det Elhub målte.
Leserens regnestykke: 48 til 60 prosent
Redaksjonelt - innsendt av leserRegnestykket er innsendt av en leser og ikke etterprøvd av oss. Registertallene ved siden av er hentet fra Nkom.
En leser har regnet kryptoandelen av forbruket i 2025 anlegg for anlegg, og kommer til 48 prosent som gulv og 60 prosent når Nordland Data i Mo i Rana tas med. Til sammenligning teller vårt eget tall på rundt 38 prosent bare de to Bitdeer-anleggene, og regjeringens 20 prosent er selvrapportert effekt. Regnestykket er leserens, og vi har ikke etterprøvd summen: forbruket per anlegg er ikke offentlig. Det ligger innenfor intervallet september-artikkelen selv anslo, og snevrer det inn.
| Anlegg | Leserens andel | Nkom-registeret 2026-05-26 | Teller i |
|---|---|---|---|
| Exanorth · NamsskoganLeseren regner hele forbruket som krypto; Nkom-registeret oppgir en høy andel | 100 % | 94 % | 48 og 60 % |
| Troll Housing (Bitdeer) · HustadvikaNkoms rapporterte andel | 97 % | 97 % | 48 og 60 % |
| Tydal Data Center (Bitdeer) · TydalKrypto gjennom hele 2025; registeret speiler ombyggingsplanene, ikke driften det året | 100 % | 33 % | 48 og 60 % |
| Bluebite · FauskeNkoms rapporterte andel | 55 % | 55 % | 48 og 60 % |
| Bluefjords · GaupneNkoms rapporterte andel | 30 % | 30 % | 48 og 60 % |
| Nordland Data (tidl. Bitfury) · Mo i RanaIkke innrapportert til Nkom; Brreg fører selskapet med næringskode 63.100 | 100 % | ikke registrert | bare 60 % |
Innsendt av en leser 2026-09-07. Registerkolonna er vårt uttrekk fra Nkom; der leseren avviker fra registeret, står grunnen i tabellen.
8 kommersielle datasenter-operatører rapporterer kryptomining som hoved- eller delaktivitet til Nkom. 2 av dem oppgir 100 % krypto, 6 har et lavere innslag (30-97 %).
Bransje-aggregat
Nkom datasenterregisterBrreg Enhets- og regnskapsregisterNDI VerdiskapingsrapportRedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Aggregert på tvers av de 57 kommersielle operatørene som er registrert hos Nkom (beriket med Brreg-data):
- 5 652 ansatte ved selskapene totalt - ikke kun datasenter-aktivitet.
- 34,34 mrd kr i samlet selskapsomsetning siste regnskapsår (Brreg-regnskapsregisteret, kun AS/ASA).
- 56 av 57 er aktive i Brreg; resten er under avvikling eller slettet, men står fortsatt i Nkoms register.
Tolkning: tallene viser bredden av selskaper som er registrert hos Nkom som datasenter-operatører, men sier ikke hvor stor andel av deres aktivitet som faktisk er datasenter-drift. De fem største selskapene etter omsetning illustrerer dette tydelig - bare ett av dem er en dedikert datasenter-leverandør:
- TELIA NORGE AS (14,6 mrd kr, 1 734 ansatte) - telekom-konsern. Datasenter er en liten del av tjenestetilbudet rundt mobil, fiber og bedrifts-IT.
- ATEA AS (8,7 mrd kr, 1 833 ansatte) - IT-tjenester og hardware-salg. Datasenter er én av mange tjenester, ikke kjernevirksomhet.
- GLOBALCONNECT AS (2,1 mrd kr, 451 ansatte) - fiber- og bredbåndsleverandør med datasenter-divisjon. Datasenter er en delmengde av virksomheten.
- EIDSIVA DIGITAL AS (1,1 mrd kr, 177 ansatte) - digital-arm av Eidsiva-konsernet (energiselskap). Datasenter er én tjeneste blant flere.
- ORANGE BUSINESS DIGITAL NORWAY AS (1,0 mrd kr, 337 ansatte) - norsk filial av franske Orange. Datasenter er én del av et internasjonalt bedriftstilbud.
Selskaper der datasenter faktisk er kjernevirksomheten finnes lenger nede på lista: Green Mountain AS - en av Europas største datasenter-operatører, Bulk Data Centers-selskapene, Lefdal Mine Datacenter AS, og rene krypto-operatører som Exanorth og Thermaltech.
Til sammenligning rapporterer Datasenterindustrien (NDI) ~4 400 ansatte i 2024. Den store forskjellen fra Brreg-summen skyldes at de to tallene måler ulike ting: NDI angir et smalere snitt (kun medlemmer av bransjeforeningen, og kun stillinger som jobber direkte med datasenter-drift), mens Brreg-summen i tabellen under er bredere (alle ansatte ved selskaper som er registrert hos Nkom som datasenter-operatører, uavhengig av hva ansatte faktisk jobber med). Det faktiske antallet personer som jobber med datasenter i Norge ligger trolig et sted mellom de to estimatene. Kilder: Nkom datasenterregister, Brreg Enhets- og regnskapsregister og NDIs egne tall.
Alle kommersielle operatører
57 registrert hos Nkom · Brreg-beriket per orgnr
Nkom datasenterregisterBrreg Enhets- og regnskapsregisterOperatør-listen er manuelt lastet ned fra Nkom datasenterregister og oppdateres ved behov (Nkom har ingen stabil offentlig CSV-eksport). Brreg-berikingen (navn, ansatte, omsetning, status) friskes derimot opp automatisk hver pipeline-kjøring.
Sortér på kolonneoverskriftene. Avviklede selskaper som fortsatt står i Nkoms register vises gråtonet med rød badge.
Viktig forbehold: ansatte og omsetning er for hele selskapet, ikke kun datasenter-aktiviteten. For store telekom- og IT-konserner (Telia, GlobalConnect, Atea, Tussa IKT, Eidsiva, NTE) er datasenter ett av flere tilbud, og tallene kan derfor overrepresentere bransjen sammenlignet med hvor mange som faktisk jobber med datasenter-drift.
Omsetning er siste innsendte årsregnskap fra Brreg for norske AS/ASA. Filialer av utenlandske selskaper (NUF - Norskregistrert Utenlandsk Foretak, f.eks. en tysk GmbH som er det tyske motstykket til AS) leverer årsregnskap i hjemlandet og finnes derfor ikke i det norske regnskapsregisteret.
Viser 10 av 56 operatører (filtrert fra 57)
| Krypto | ||||
|---|---|---|---|---|
| TELIA NORGE AS981929055 | 1734 | 14 583,0 | Aktiv | |
| ATEA AS976239997 | 1833 | 8 693,2 | Aktiv | |
| GLOBALCONNECT AS890164072 | 451 | 2 119,8 | Aktiv | |
| EIDSIVA DIGITAL AS880258222 | 177 | 1 090,0 | Aktiv | |
| ORANGE BUSINESS DIGITAL NORWAY AS982211743 | 337 | 1 041,6 | Aktiv | |
| GREEN MOUNTAIN AS994989391 | 61 | 824,6 | Aktiv | |
| NTE TELEKOM AS926516019 | 110 | 807,9 | Aktiv | |
| ECIT SOLUTIONS AS921064802 | 181 | 461,1 | Aktiv | |
| TUSSA IKT AS983450342 | 117 | 402,2 | Aktiv | |
| EVINY FIBER AS982770297 | 51 | 316,3 | Aktiv |
Kraftforbruk i sektorperspektiv
Datasentre sammenlignet med andre forbrukssektorer - strøm i TWh, 2024.
SSB 11561NVE EnergibruksrapportenTallene her er strøm alene, hentet fra SSBs energibalanse. Datasentrene bruker rundt 2,1 TWh av et samlet bruttoforbruk på 139 TWh - mindre enn jordbruket og under en tidel av industrien. Veksttakten er likevel en helt annen enn i de øvrige sektorene, og det er den, ikke nivået, som gjør datasentrene til et kapasitetsspørsmål.
Strøm er ikke det samme som energi. Tabellen her viser kun elektrisitet. Total energibruk inkluderer også bensin, diesel og gass, og gir helt andre sektorandeler - der veier transport tungt, mens den knapt synes her. Et tredje regnestykke igjen er klimagassutslipp per sektor. Å sammenligne datasentrenes strømforbruk med andeler fra de to andre er en av de vanligste feilslutningene i debatten.
Datasentre er klassifisert som tjenesteyting i SSBs energibalanse og inngår derfor allerede i den raden. Stolpen vises for sammenligning og skal ikke legges til summen.
Hvem prioriterer den knappe kapasiteten?
Nettkapasitet, kø og politisk utvikling november 2025 - juli 2026
Statnett nettkapasitetFilter Nyheter, Statnett-listeStortinget Innst. 140 SDatasentrene betaler markedspris for strømmen og nettleie som alle andre - kraften «gis» ikke bort. Det som faktisk fordeles, er nettkapasitet, og den har i praksis blitt tildelt lokalt etter førstemann-til-mølla. NVE peker på nettkapasitet, ikke kraftmengden, som den viktigste begrensningen framover.
Nord-Norge (NO4): 5 100 MW etterspørsel
Reservert
2 300 MW
I kø
2 800 MW
Nasjonalt reservert (des. 2025)
3 363 MW
Blant dem som allerede har reservert kapasitet i regionen: Equinor - Melkøya (350 MW), Aker Nscale - Narvik (230 MW), i tillegg til flere hydrogen- og ammoniakkprosjekter.
Ramsund: Forsvaret havnet bak i køen
Forsvarets ubåtbase på Ramsund i Troms søkte om nettkapasitet tidlig i 2026 og ble satt i kø, mens datasenter-, hydrogen- og ammoniakkprosjekter allerede hadde reservert kapasitet i samme region. Energiminister Terje Aasland pekte på at kommunikasjonen ikke hadde vært god nok mellom Forsvarsbygg, Statnett og Noranett - det lokale nettselskapet i nordre Nordland og søndre Troms, som eier distribusjonsnettet basen skal kobles til. Statnett skal etablere bedre rutiner med Forsvaret. Saken er en av driverne bak lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2026.
Kilde: E24 ↗Fra passiv til aktiv styring på under ett år
- Forslag
Representantforslag om konsesjonsordning
Seks representanter fra SV fremmer forslag om en egen konsesjonsordning for datasentre. Saksordfører er Sofie Marhaug (Rødt).
Kilde: Stortinget ↗ - Åpenhet
Statnett åpner reservasjonslistene
Statnett innfører større åpenhet om hvem som har reservert nettkapasitet og hvem som står i kø. Det er denne åpenheten som gjør det mulig å ettergå prioriteringene i det hele tatt.
Kilde: Statnett ↗ - Forslag
Innstilling avgitt (Innst. 140 S)
Energi- og miljøkomiteen avgir innstilling. Flertallet går ikke inn for et eget konsesjonssystem, men tilrår at regjeringen vurderer samfunnsnytten av datasenteretableringer og legger fram forslag om forbud mot kryptodatasentre.
Kilde: Stortinget ↗ - Vedtak
Stortinget vedtar samfunnsnytte-krav og kryptoutredning
Etter debatt 5. mars vedtar Stortinget å be regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer - for sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og kraftsystemet - og å fremme forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.
Kilde: Stortinget ↗ - Vedtak
Datasentre ut av konsesjonskraftordningen
Energidepartementet tar datasentre ut av definisjonen av alminnelig forsyning. Konsesjonskraft som i dag tildeles kommunen på grunnlag av datasenterforbruk, fases over til fylkeskommunen. Energiminister Terje Aasland viser til at ordningen aldri var ment å gi kraftkommuner insentiver til å etablere enkelte næringer framfor andre.
Kilde: Energidepartementet ↗ - I kraft
Energiloven: sikkerhet kan gå foran i nettkøen
Endringer i energiloven trer i kraft. Kongen i statsråd kan pålegge nettselskap å prioritere tilknytning når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, slik disse er definert i sikkerhetsloven. Samtidig skjerpes kraftberedskapsforskriften.
Kilde: Energidepartementet ↗
Norsk datasenterindustri i korte trekk
Nkom datasenterregisterNDI VerdiskapingsrapportStatnett nettkapasitetNorge huser per september 2026 112 registrerte datasentre, hvorav 60 er kommersielle operatører (Nkom 2026). Operatørtabellen lenger ned bygger på et eldre uttrekk fra samme register, fra 2026-05-26, og teller derfor 57; de to tallene er samme register lest på to tidspunkter. Bransjen spenner fra små kolokasjonssenter i Oslo-regionen til gigaprosjekter i distrikts-Norge. Det store skillet går mellom eksisterende anlegg i drift - Green Mountain (Rennesøy og Hamar), Lefdal Mine (Måløy) og STACK Infrastructure (Oslo/Fetsund) - og en bølge av nye storskalaprosjekter drevet av global etterspørsel etter AI-kapasitet.
De tre største planlagte prosjektene - Bulk Infrastructure N01 (1 000 MW maks), Google (860 MW maks), Stargate Norway (520 MW maks) - representerer alene en søkt kapasitet på 2 380 MW effekt. Det er 4,8 ganger Norges totale installerte datasenterkapasitet per 2025 (500 MW installert, NDI 2024). MW er effekt (øyeblikkelig strømbehov), ikke energimengde over tid. Alle tre er avhengige av store nettinvesteringer fra Statnett og konsesjon fra NVE.
I tillegg til internasjonale tech-selskaper finnes norske selskaper som Bulk Infrastructure, Green Mountain, Lefdal Mine og T1 Energy - aktører som bygger og leier ut datasenterkapasitet til blant andre CoreWeave, TikTok og andre globale kunder.
Verdiskaping: to kilder, to svært ulike tall
SSB verdiskapingsanalyseSSB (uavhengig)
677 sysselsatte
1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping (2024)
NDI (bransje)
4 400 sysselsatte
4,7 mrd. kr (2024)
Forskjellen betyr ikke at én av dem tar feil - de måler ulike avgrensninger. Men spriket er stort nok til at det bør stå synlig hvem som har publisert hvilket tall. SSB finner samtidig at datasentrene er produktive arbeidsplasser: 1,82 mill. kr i verdiskaping per ansatt, mot 1,72 mill. for norsk næringsliv samlet. Det er bare få av dem - rundt 2,36 ansatte per MW installert kapasitet.
Gevinsten er størst i byggefasen: samlet verdiskaping tilsvarer rundt 80 prosent av investeringsbeløpet, og hver 2,3 mill. kr investert utløser omtrent ett årsverk. Målt per energienhet går det derimot feil vei: verdiskapingen per MWh har falt fra rundt 1 200 kr i 2020 til under 600 kr i 2023, mot 900-1 200 kr for kraftforedlende industri.
Internasjonale tech-selskaper i Norge
Google Environmental Report 2025Microsoft Sustainability FY2024RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Egne datasentre under bygging
Google er i gang med å bygge sine første egne datasentre i Norge. I Skien (Gromstul) er bygging påbegynt - planlagt 240 MW i fase 1, søkt totalkapasitet 860 MW. I tillegg har Google søkt om betydelig strømtilførsel til et nytt datasenterprosjekt i Østfold. Tidligere brukte Google i stor grad kolokasjon eller datasentre i andre land for sine tjenester i Norden. Google kjøper fornybar kraft via PPA-avtaler med norske kraftprodusenter.
Bekreftet tilstedeværelse
TikTok / ByteDance
TikTok er leietaker hos Green Mountain på Hamar som del av Project Clover - selskapets 12 mrd. EUR-initiativ for å lagre europeiske brukerdata i Europa. Anlegget har tre driftsbygg (3 × 30 MW = 90 MW) og er et av de største bekreftet-aktive datasenterleieforholdene i Norge. Uavhengig sikkerhetsrevisjon utføres av NCC Group (TikTok Newsroom 2024).
Egne Azure-datasentre + AI-kapasitet
Microsoft
Microsoft åpnet sine første dedikerte Azure-datasentre i Norge i november 2019 med regionene Norway East (Oslo) og Norway West (Stavanger) - for lokal datalagring og lav forsinkelse for norske kunder. Microsoft har siden utvidet sin norske infrastruktur, og investerer i KI og skytjenester. I september 2025 annonserte Microsoft i tillegg en $6,2 mrd. avtale over fem år med Nscale for AI-datakraft fra Kvandal-anlegget i Narvik (Stargate Norway). I FY2024 brukte Microsoft totalt ~30 TWh strøm globalt (+27 % YoY).
Begrenset tilstedeværelse
Amazon Web Services (AWS)
AWS har Local Zones i Oslo (edge compute via DigiPlex Ulven) for lav-latenstjenester, men betjener Norge primært fra sin EU-region i Stockholm. AWS har ingen full cloud-region med egne datasentre i Norge per 2025.
Ingen norsk tilstedeværelse
Meta, Snapchat og øvrige sosiale medier
Meta (Facebook, Instagram) har datasentre i Odense (Danmark) og Luleå (Sverige), men ingen bekreftet norsk tilstedeværelse. Snapchat eier ikke egne datasentre - de kjøper kapasitet fra Google Cloud. For disse selskapene er nærmeste fysiske infrastruktur i Skandinavia typisk Sverige eller Danmark.
Globalt perspektiv - AI-boom og kraftforbruk
IEA Energy and AIMicrosoft Sustainability FY2024Google Environmental Report 2025Global datasentre 2024
415 TWh
Prognose 2030: 945 TWh - mer enn dobling. Tilsvarer ~1,5 % av verdens strømforbruk i dag, anslått ~3 % i 2030.
IEA 2024
AI vs. vanlig søk
~10×
Et ChatGPT-svar bruker ca. 2,9 Wh, mot ~0,3 Wh for et Google-søk. AI-videogenerering: opptil 50 Wh per forespørsel.
IEA 2024
Trening av store modeller
GWh-skala
GPT-3-trening: ~1 300 MWh. GPT-4 anslås å være ~40× større. Microsoft brukte ~30 TWh globalt i FY2024 (+27 % fra året før). Google: 30,8 TWh i 2024 (+27 % YoY).
Microsoft FY2024 · Google Environmental Report 2025
Klima- og miljøfotavtrykk - Nkom-undersøkelse
Nkom Fotavtrykket 2024 (PDF)Nkom Scenarioanalyse av fotavtrykket 2024 (PDF)Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kartlegger klimagassutslipp, materialforbruk og energibruk fra Norges digitale infrastruktur - datasentre, elektroniske kommunikasjonsnett og sluttbrukerutstyr. Undersøkelsen dekker hele livsløpet (produksjon, drift, transport, avhending) og legger frem tre scenarier for utviklingen frem mot 2050: referansebanen, et høyvekstscenario og et grønt scenario.
For datasenter-segmentet spesifikt dokumenterer rapportene at driftsfasen står for hoveddelen av utslippene, og at norske datasentre i økende grad bruker fornybar kraft direkte fra norske kraftprodusenter. Scenarioanalysen viser at valg av kjøling, lokasjon og kraftavtaler har betydelig effekt på totalt fotavtrykk frem mot 2050.
Les hele undersøkelsen på nkom.no/baerekraft/baerekraftig-digital-infrastruktur ↗
Lokale og regionale kraftselskaper
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Datasentre er kraftkrevende og avhengige av stabil nettilknytning. Lokale energiselskaper spiller en dobbelt rolle: som distribusjonsoperatører (DSO) som kobler anleggene til nettet, og som mulige PPA-partnere (kraftkjøpsavtaler) der dataseentrene sikrer seg fornybar kraft direkte fra produsent.
Nordkraft
Narvik / Nordland
Nordkraft er det dominerende energiselskapet i Narvik-regionen og forvalter vannkraft og vindkraft i Nordland. Selskapet er en naturlig nettleverandør og lokal kraftpartner for Stargate Norway-prosjektet i Kvandal.
Kilde: Nordkraft.no
Helgelandskraft
Mo i Rana / Helgeland
Helgelandskraft er det kommunalt eide kraftselskapet for Helgeland-regionen og lokal kraftleverandør i Mo i Rana-området, der T1 Energy planlegger et datasenteranlegg på inntil 446 MW (nettilknytning kunngjort via Statnett mars 2026).
Kilde: Helgelandskraft.no / Statnett
Skagerak Energi
Telemark / Vestfold
Skagerak Energi (deleeid av Statkraft) er det regionale nett- og kraftselskapet i Telemark. Google kjøper fornybar kraft via PPA-avtaler (kraftkjøpsavtaler) med norske produsenter, og Skagerak er distribusjonsoperatør i Skien-regionen der Google bygger.
Kilde: Skagerak Energi / Statkraft
Agder Energi
Agder
Agder Energi er det dominerende energiselskapet i Agder-regionen, med kraftproduksjon fra vannkraft og distribusjonsnett i Vest-Agder. Selskapet er lokal nettleverandør for Bulk Infrastructure N01-prosjektet i Vennesla.
Kilde: Agder Energi
Lyse
Rogaland
Lyse er Rogalands integrerte energikonsern - nett, kraft og fiber. Selskapet har historiske bånd til Green Mountain, som ble etablert på Rennesøy med utgangspunkt i tilgang til Lyses infrastruktur og kjølevann fra Lysefjordanlegget.
Kilde: Lyse.no / Green Mountain
BKK
Vestland / Bergen
BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) eier kraftproduksjon og distribusjonsnett i Vestland. Lefdal Mine Datacenter i Måløy ligger i BKKs nettregion, og anlegget kjøles av sjøvann fra Nordfjord.
Kilde: BKK.no / lefdalmine.com
Statkraft
Nasjonalt
Statkraft er Norges og Europas største produsent av fornybar energi. Selskapet er en sentral PPA-partner (Power Purchase Agreement) for internasjonale datasentre som ønsker dokumentert fornybar kraft. Google og Microsoft har begge inngått PPA-avtaler med norske kraftprodusenter tilknyttet Statkraft for sine norske Azure- og skyinfrastruktur-anlegg.
Kilde: Statkraft.no / NDI
Redaksjonell oversikt basert på offentlig tilgjengelig informasjon om regionalt eierskap og geografisk tilknytning. Bekreftet involvering i enkeltprosjekter er angitt i kildefeltet.
Om aktørene
Utenlandsk · Telemark
Gromstul, Skien
240 MW
maks 860 MW
Google fikk i 2023 godkjenning fra Skien kommune for å bygge et stort datasenter på Gromstul industriområde. Planlagt kapasitet i første fase er 240 MW, med søkt totalkapasitet på 860 MW. Anlegget er under bygging og er Googles første egne datasenter i Norge. I tillegg har Google søkt om betydelig strømtilførsel til et nytt datasenterprosjekt i Østfold. Google kjøper fornybar kraft direkte fra norske kraftprodusenter (PPA).
Norsk · Nordland
Stargate Norway (Nscale + Aker)
Kvandal, Narvik
230 MW
maks 520 MW
I juli 2025 kunngjorde Nscale og Aker en felles satsing i Narvik under Stargate Norway-initiativet, knyttet til OpenAIs globale Stargate-prosjekt for AI-infrastruktur. I september 2025 annonserte Microsoft en avtale verdt 6,2 mrd. USD over fem år med Nscale for kjøp av AI-datakraft levert fra Kvandal-anlegget - i tillegg til Microsofts eksisterende egne Azure-datasentre i Oslo og Stavanger (Norway East/West, åpnet 2019). Anlegget skal ligge i Kvandal industriområde i Narvik og drives 100 % på fornybar kraft. Fase 1 er på 230 MW, med potensial opp til 520 MW.
Norsk · Agder
Bulk Infrastructure N01
Vennesla, Kristiansand
400 MW
maks 1 000 MW
Bulk Infrastructure bygger et av Europas største datasenterparker på Stokland-tomten ved Vennesla i Agder. I mars 2025 ble en stor leieavtale med CoreWeave annonsert. Anlegget planlegges med 400 MW i første fase og inntil 1 000 MW totalt, og er et av de mest omtalte datasenterprosjektene i Europa.
Norsk · Innlandet
Green Mountain (TikTok / Hamar)
Hamar
90 MW
maks 150 MW
Green Mountain drifter et datasenter på Hamar der TikTok/ByteDance er primærleietaker som del av Project Clover - TikToks europeiske datasikkerhetssatsing på 12 mrd. EUR for å lagre europeiske brukerdatas i Europa. Anlegget består av tre bygg (3 × 30 MW) og er i drift, med migrering av data påbegynt i 2024. Sikkerhetsovervåking utføres av NCC Group, uavhengig av TikTok.
Norsk · Vestland
Lefdal Mine Datacenter
Måløy
80 MW
maks 200 MW
Lefdal Mine i Måløy er et unikt datasenter i en nedlagt olivingruve. Beliggenheten i fjellet gir naturlig kjøling fra gruvegangene og sjøvann, noe som gir svært lavt PUE (strøm til kjøling). Anlegget har kapasitet for inntil 200 MW og leier ut plass til internasjonale kunder innen finans og teknologi.
Utenlandsk · Oslo / Akershus
STACK Infrastructure (ex DigiPlex)
Oslo / Fetsund
40 MW
STACK Infrastructure (tidligere DigiPlex) eier og drifter datasenteranlegg i Oslo-regionen, inkludert Fetsund og Rosenholm. Selskapet er nå eid av amerikanske STACK Infrastructure og er sertifisert ISO 27001. Total installert kapasitet i Norge er ca. 40 MW.
Norsk · Rogaland
Green Mountain SVG-Rennesøy
Rennesøy
17 MW
maks 26 MW
Green Mountains opprinnelige flaggskipsanlegg SVG1 på Rennesøy utenfor Stavanger er i drift med 17 MW, med ekspansjonsplaner til 26 MW. Anlegget kjøles av fjordvann og er et av de første storskala datasenteranleggene i Norge.
Utenlandsk · Oslo / Rogaland
Microsoft Azure (Norway East/West)
Oslo / Stavanger
ukjent
Utenlandsk · Oslo
AWS (Local Zone Oslo)
Oslo (Ulven)
ukjent
AWS Local Zones - Oslo / baxtel.com
· verifisert 2024Norsk · Nordland
T1 Energy
Mo i Rana
50 MW
maks 446 MW
T1 Energy planlegger et datasenter i Mo i Rana med nettilknytning gjennom Statnett (kunngjort mars 2026). Fase 1 er på 50 MW, men selskapet har søkt om inntil 446 MW total kapasitet. Mo i Rana er attraktivt pga. industriell infrastruktur og nærhet til fornybar kraft i Nordland.
Utenlandsk · Trøndelag
Tydal Data Center (Bitdeer / Volta / Anthropic)
Kirkvollen, Tydal
133 MW
maks 180 MW
Anlegget på Kirkvollen i Tydal ble etablert i 2021 og drev opprinnelig med kryptoutvinning. Singapore-noterte Bitdeer kjøpte selskapet i 2024, og 4. august 2026 ble en 16-årig leveranseavtale med Volta Infrastructure Holdings kunngjort, med opsjon på åtte år til, priset til rundt 45 mrd. kroner for grunnperioden. Bloomberg har identifisert Anthropic som sluttkunde; Tydal Data Center opplyser selv at de ikke kan bekrefte hvem kunden til Volta er. Fase 1 er 133 MW (121 MW IT-kapasitet), mens bruttokapasiteten er 180 MW inkludert 47 MW som Bitdeer holder av til eget AI-compute. Anlegget oppgir PUE 1,1, blant de laveste i kommersiell drift. Nkoms datasenterregister oppga fortsatt 33 % kryptoutvinning per 4. august 2026, men Adresseavisen rapporterte fra anlegget 3. mai at bitcoinmaskinene alt var fjernet fra flere haller. Anlegget hadde i underkant av 50 ansatte i august 2026 og får i underkant av 100 i driftsfasen, kundenes egne ansatte medregnet.
Muligheter og utfordringer
NVE Kraftmarkedsanalyse 2025NVE EnergibruksrapportenStatnett nettkapasitetNDI VerdiskapingsrapportRedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Muligheter
- Arbeidsplasser og verdiskapning: NDI anslår 4 400 sysselsatte og 4,7 mrd. NOK i verdiskapning i bransjen (NDI 2024).
- Spillvarme til fjernvarme: Datasentre genererer store mengder varme som kan utnyttes i fjernvarmenett. Noen kommuner vurderer dette som et strategisk gode.
- Skatteinntekter: Større anlegg bidrar til kommunale eiendomsskatteinntekter og selskapsskatt - særlig relevant for distriktskommuner som Narvik og Vennesla.
- Fornybar profil: Norge produserer nær 90 % av sin kraft fra vannkraft. Datasentre som etablerer seg her kan markedsføre seg med lav karbonintensitet.
Utfordringer
- Press på kraftnettet: 3 841 MW er allerede reservert til datasenter-formål (Statnett aug. 2026), og 4 465 MW sto i kapasitetskø i desember 2025. Det er uklart om nettet kan håndtere alt dette.
- Kraftbalansen: NVEs prognose på 6-8 TWh innen 2030 tilsvarer 4,3-5,8 % av Norges bruttoforbruk av strøm - en betydelig endring i kraftbalansen fra forbrukssiden.
- Vannforbruk til kjøling: Tradisjonell kjøling bruker store mengder vann. Norske datasentre bruker i stor grad sjøvann eller elvevann, noe som kan ha lokale miljøkonsekvenser avhengig av beliggenhet.
- Utslipp fra bygging: Selve byggefasen medfører CO₂-utslipp fra betong, stål og transport, selv om driftsfasen er relativt ren med fornybar kraft.
Basert på NVE Kraftmarkedsanalyse 2025, NVE Energibruksrapporten 2025, NVEs kommunefordelte energiregnskap, Elhubs åpne datasett (sep. 2026), SSB tabell 11561, Statnett nettkapasitetsdata (des. 2025 og aug. 2026) og NDI Verdiskapingsrapport 2024 (bransjekilde).
Datakilder
Kilder uten merke er uavhengige: myndighet, statistikkbyrå eller nøytral markedsoperatør. Merket bransje betyr en bransjeorganisasjon som taler medlemmenes sak, og aktør betyr selskapets egen rapportering om seg selv. Begge deler kan være riktige tall, men de er ikke uavhengig etterprøvd.
Nytt på portalen
Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050 →
Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.
Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles →
Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.
Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles →
Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.
Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett →
Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.
Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent →
Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk74 visninger
- 2Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025, og kryptodelen er alt på vei ned31 visninger
- 3Slik er portalen bygget25 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
- 5Oppdateringshistorikk17 visninger
- 6Kilder og datagrunnlag16 visninger
- 7Blogg16 visninger
- 8Energiomstilling11 visninger
- 945 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte11 visninger
- 10Befolkning11 visninger