Foto: Mika Baumeister / Unsplash

Kraftforbruk

Datasentre og kraftforbruk

NVE, Elhub, Statnett og NDI - sist oppdatert 2026-09-08kilder

(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildereferanser for siste revisjon)

Aktører

Om denne siden

Datasentrene brukte 3,17 TWh strøm i 2025 ifølge Elhubs målinger, opp 59 prosent på ett år, og 3,3 TWh ifølge NVE, som har flyttet anlegg som lå på feil næringskode. Det er en dobling siden 2023 og rundt 2,3 prosent av Norges strømforbruk - en liten post, men den vokser raskere enn noen annen. Det som faktisk er knapt, er likevel ikke kraften, men nettkapasiteten: 3 841 MW var reservert til datasenterformål i august 2026, opp fra 3 363 MW i desember 2025, da 4 465 MW i tillegg sto i kø. Køen er ikke publisert på nytt med samme avgrensning siden.

Lenger ned finner du forbruket målt på to ulike måter og hvorfor de spriker, utbyggingsfasene og de store anleggene, hvem som har fått nettkapasitet og hvem som venter, den politiske utviklingen fra november 2025 til juli 2026, hva næringen faktisk skaper av verdier, og alle registrerte operatører. Nøkkeltallene øverst er snarveier til hver enkelt graf.

NVE Energibruk i datasenter · 20252,4 % av Norges bruttoforbruk (139 TWh)
3,3 TWh

Kraftforbruk datasentre

NVE Kraftmarkedsanalyse 2025 (LA25 sep 2025)Fra 3,3 TWh i 2025 - spennet er NVEs eget
6-8 TWh

Prognose 2030

NDI Verdiskapingsrapport 20244 400 sysselsatte (NDI 2024)
4,7 mrd

Verdiskapning (NOK)

Nkom datasenterregister · sep 2026112 totalt inkl. interne anlegg
60

Kommersielle datasentre

Utbyggingsfaser

Kapasitet (MW) per fase - fase 1-tall og maksimal søkt kapasitet, slik de er oppgitt.

NDI / DatasenterindustrienStatnett nettkapasitetNVE konsesjonssøknader

MW-summene bygger bare på anlegg der en kapasitet er offentliggjort. 2 av 11 anlegg mangler tall (Microsoft Azure, AWS), fordi eierne ikke oppgir kapasitet. Søylene er derfor et minimum, ikke en full opptelling av norsk datasenterkapasitet.

I drift

227 MW

6 anlegg · maks 416 MW

Under bygging

773 MW

3 anlegg · maks 2 040 MW

Planlagt

280 MW

2 anlegg · maks 966 MW

Kapasitetspipeline - bekreftet fase 1 og maksimal søkt kapasitet (MW)

Mørk farge = bekreftet fase 1-kapasitetLys farge = potensiell maks-kapasitet

I drift - 227 MW (6 anlegg)

Green Mountain (TikTok / Hamar)

Hamar

90 MW

90 av 150 MW (60 %)

Lefdal Mine Datacenter

Måløy

80 MW

80 av 200 MW (40 %)

STACK Infrastructure (ex DigiPlex)

Oslo / Fetsund

40 MW

Green Mountain SVG-Rennesøy

Rennesøy

17 MW

17 av 26 MW (65 %)

Microsoft Azure (Norway East/West)

Oslo / Stavanger

ukjent kap.

AWS (Local Zone Oslo)

Oslo (Ulven)

ukjent kap.

Under bygging - 773 MW (3 anlegg)

Google

Gromstul, Skien

240 MW

240 av 860 MW (28 %) · 2026

Bulk Infrastructure N01

Vennesla, Kristiansand

400 MW

400 av 1 000 MW (40 %) · 2026

Tydal Data Center (Bitdeer / Volta / Anthropic)

Kirkvollen, Tydal

133 MW

133 av 180 MW (74 %) · Q4 2026 / Q1 2027

Planlagt - 280 MW (2 anlegg)

Stargate Norway (Nscale + Aker)

Kvandal, Narvik

230 MW

230 av 520 MW (44 %) · Q4 2026

T1 Energy

Mo i Rana

50 MW

50 av 446 MW (11 %) · 2027

Kraftforbruk - to måleserier og et prognosespenn

NVEs estimat 2019-2025, Elhubs målte forbruk 2022-2025, og prognoser mot 2040.

NVE Kraftmarkedsanalyse 2025NVE Energibruk i datasenterElhubDNV ETO Norway 2025

Det finnes ikke ett fasit-tall: NVE anslår forbruket ut fra kraftsystemdata, mens Elhub summerer faktisk avregnet strøm på målepunkter der virksomheten selv har registrert næringskode 63.100 eller 63.110. Elhub verifiserer ikke koden, og begge seriene skrives om bakover når anlegg flyttes til riktig kode. NVE oppgir 3,3 TWh for 2025, mens NVEs kommunefordelte energiregnskap summerer til 3,17 TWh som Elhub; differansen er ikke forklart offentlig. Framover spriker anslagene enda mer: NVE lander på 6-8 TWh i 2030, mens DNV venter 15 TWh i 2040 mot NVEs 10 TWh samme år.

NVE - estimatElhub - målt (næringskode 63.100 og 63.110)Prognose - lavt anslagPrognose - høyt anslag

NVE fordeler Elhub-forbruket på kommune og næring, og i de fleste datasenterkommunene finnes det bare ett anlegg. Fem kommuner sto for 77 prosent av forbruket i 2025, og de tre største er:

  • Tydal: 655 GWhTydal Data Center (Bitdeer). Kryptoutvinning i 2025, maskinene fjernet våren 2026, AI-datasenter fra årsskiftet.
  • Hamar: 559 GWhGreen Mountain OSL2 (TikTok). Datalagring for TikToks europeiske brukere.
  • Hustadvika: 550 GWhTroll Housing (Bitdeer). Kryptoutvinning.

Månedstallene fra Elhub viser at bildet allerede har snudd. Forbruket i prisområde NO3, der Tydal og Hustadvika ligger, toppet på 170 GWh i oktober 2025 og var 72 GWh i august 2026. Fallet har to årsaker som virker samtidig: bitcoinkursen falt, og i Tydal ble bitcoinmaskinene fjernet fra flere av hallene i løpet av våren 2026, mens anlegget bygges om til AI-datasenter med ferdigstillelse Q4 2026 / Q1 2027 (Adresseavisen, NRK). Den delen av fallet kommer ikke tilbake om kursen snur. NO2 på Sørlandet gikk fra 16 til 63 GWh i måneden i samme periode. Samlet for januar til august ligger 2026 på 2,05 TWh mot 1,93 TWh året før.

Store datasenter-anlegg i Norge

Oppgitt kapasitet (fase 1) og søkt totalkapasitet per anlegg, slik selskapene selv har meldt den.

NDI / Datasenterindustrien

Dette er 11 utvalgte anlegg, ikke en fullstendig liste. Nkoms register teller 112 anlegg i alt, men det registeret oppgir ikke kapasitet. Utvalget her er de største og mest omtalte anleggene. For de fleste av dem finnes en offentliggjort kapasitet som kan spores til en navngitt kilde. 2 er tatt med uten, fordi anlegget er vesentlig selv om eieren ikke oppgir MW.

Hvor sikre er MW-tallene, og hvor ferske er de?

Redaksjonelt

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Det finnes ingen offentlig kilde med kapasitet per anlegg i Norge. Nkoms register lister anleggene, men ikke hvor mange MW de har. Statnett publiserer reservert nettkapasitet, men så vidt vi kan se aggregert - ikke per navngitt anlegg. Tallene her kommer derfor fra selskapenes egne meldinger og fra kommunale plan- og byggesaker.

Det gjør at etterprøvbarheten varierer mye fra rad til rad:

  • Enkelt: nye prosjekter annonsert med dato - Stargate Norway, T1 Energy, Google i Skien og Bulk i Vennesla har alle en daterbar pressemelding eller kommunal saksgang.
  • Umulig: Microsoft og AWS offentliggjør ikke kapasitet for sine norske anlegg. Derfor står MW-feltet tomt for dem - de er med i oversikten, men teller ikke i MW-summene.
  • Upresist: for anlegg i drift er det publiserte tallet som regel maksimal utbygd kapasitet, ikke hvor mye som faktisk er satt under spenning i dag.

Hver rad viser derfor når tallet sist ble verifisert mot kilden. Flere av anleggene i drift ble sist sjekket i 2024, og bør leses som «minst dette», ikke som et ferskt måltall.

Norsk selskapUtenlandsk selskap

Kryptomining-andel

8 av 57 kommersielle operatører (14,0 %), per 2026-05-26

Nkom datasenterregisterStortinget, svar 07.05.2026

Nkoms register markerer hver kommersiell datasenter-operatør med et kryptovalutautvinning-flagg og oppgir andel av forbruk når dette er kjent. Flagget fanger operatørens hovedformål, ikke nødvendigvis 100 % av strømforbruket.

Regjeringen oppga i mai 2026 at 183 MW, rundt 20 prosent av operatørenes abonnerte effekt, går til krypto. Det er selvrapportert kapasitet, ikke målt forbruk, og kommunetallene lenger opp tyder på at andelen av forbruket i 2025 var langt høyere: Tydal og Hustadvika alene sto for rundt 38 prosent av det Elhub målte.

Leserens regnestykke: 48 til 60 prosent

Redaksjonelt - innsendt av leser

Regnestykket er innsendt av en leser og ikke etterprøvd av oss. Registertallene ved siden av er hentet fra Nkom.

En leser har regnet kryptoandelen av forbruket i 2025 anlegg for anlegg, og kommer til 48 prosent som gulv og 60 prosent når Nordland Data i Mo i Rana tas med. Til sammenligning teller vårt eget tall på rundt 38 prosent bare de to Bitdeer-anleggene, og regjeringens 20 prosent er selvrapportert effekt. Regnestykket er leserens, og vi har ikke etterprøvd summen: forbruket per anlegg er ikke offentlig. Det ligger innenfor intervallet september-artikkelen selv anslo, og snevrer det inn.

AnleggLeserens andelNkom-registeret 2026-05-26Teller i
Exanorth · NamsskoganLeseren regner hele forbruket som krypto; Nkom-registeret oppgir en høy andel100 %94 %48 og 60 %
Troll Housing (Bitdeer) · HustadvikaNkoms rapporterte andel97 %97 %48 og 60 %
Tydal Data Center (Bitdeer) · TydalKrypto gjennom hele 2025; registeret speiler ombyggingsplanene, ikke driften det året100 %33 %48 og 60 %
Bluebite · FauskeNkoms rapporterte andel55 %55 %48 og 60 %
Bluefjords · GaupneNkoms rapporterte andel30 %30 %48 og 60 %
Nordland Data (tidl. Bitfury) · Mo i RanaIkke innrapportert til Nkom; Brreg fører selskapet med næringskode 63.100100 %ikke registrertbare 60 %

Innsendt av en leser 2026-09-07. Registerkolonna er vårt uttrekk fra Nkom; der leseren avviker fra registeret, står grunnen i tabellen.

8Kryptomining
49Annen virksomhet

8 kommersielle datasenter-operatører rapporterer kryptomining som hoved- eller delaktivitet til Nkom. 2 av dem oppgir 100 % krypto, 6 har et lavere innslag (30-97 %).

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Aggregert på tvers av de 57 kommersielle operatørene som er registrert hos Nkom (beriket med Brreg-data):

  • 5 652 ansatte ved selskapene totalt - ikke kun datasenter-aktivitet.
  • 34,34 mrd kr i samlet selskapsomsetning siste regnskapsår (Brreg-regnskapsregisteret, kun AS/ASA).
  • 56 av 57 er aktive i Brreg; resten er under avvikling eller slettet, men står fortsatt i Nkoms register.

Tolkning: tallene viser bredden av selskaper som er registrert hos Nkom som datasenter-operatører, men sier ikke hvor stor andel av deres aktivitet som faktisk er datasenter-drift. De fem største selskapene etter omsetning illustrerer dette tydelig - bare ett av dem er en dedikert datasenter-leverandør:

  1. TELIA NORGE AS (14,6 mrd kr, 1 734 ansatte) - telekom-konsern. Datasenter er en liten del av tjenestetilbudet rundt mobil, fiber og bedrifts-IT.
  2. ATEA AS (8,7 mrd kr, 1 833 ansatte) - IT-tjenester og hardware-salg. Datasenter er én av mange tjenester, ikke kjernevirksomhet.
  3. GLOBALCONNECT AS (2,1 mrd kr, 451 ansatte) - fiber- og bredbåndsleverandør med datasenter-divisjon. Datasenter er en delmengde av virksomheten.
  4. EIDSIVA DIGITAL AS (1,1 mrd kr, 177 ansatte) - digital-arm av Eidsiva-konsernet (energiselskap). Datasenter er én tjeneste blant flere.
  5. ORANGE BUSINESS DIGITAL NORWAY AS (1,0 mrd kr, 337 ansatte) - norsk filial av franske Orange. Datasenter er én del av et internasjonalt bedriftstilbud.

Selskaper der datasenter faktisk er kjernevirksomheten finnes lenger nede på lista: Green Mountain AS - en av Europas største datasenter-operatører, Bulk Data Centers-selskapene, Lefdal Mine Datacenter AS, og rene krypto-operatører som Exanorth og Thermaltech.

Til sammenligning rapporterer Datasenterindustrien (NDI) ~4 400 ansatte i 2024. Den store forskjellen fra Brreg-summen skyldes at de to tallene måler ulike ting: NDI angir et smalere snitt (kun medlemmer av bransjeforeningen, og kun stillinger som jobber direkte med datasenter-drift), mens Brreg-summen i tabellen under er bredere (alle ansatte ved selskaper som er registrert hos Nkom som datasenter-operatører, uavhengig av hva ansatte faktisk jobber med). Det faktiske antallet personer som jobber med datasenter i Norge ligger trolig et sted mellom de to estimatene. Kilder: Nkom datasenterregister, Brreg Enhets- og regnskapsregister og NDIs egne tall.

Alle kommersielle operatører

57 registrert hos Nkom · Brreg-beriket per orgnr

Nkom datasenterregisterBrreg Enhets- og regnskapsregister

Operatør-listen er manuelt lastet ned fra Nkom datasenterregister og oppdateres ved behov (Nkom har ingen stabil offentlig CSV-eksport). Brreg-berikingen (navn, ansatte, omsetning, status) friskes derimot opp automatisk hver pipeline-kjøring.

Sortér på kolonneoverskriftene. Avviklede selskaper som fortsatt står i Nkoms register vises gråtonet med rød badge.

Viktig forbehold: ansatte og omsetning er for hele selskapet, ikke kun datasenter-aktiviteten. For store telekom- og IT-konserner (Telia, GlobalConnect, Atea, Tussa IKT, Eidsiva, NTE) er datasenter ett av flere tilbud, og tallene kan derfor overrepresentere bransjen sammenlignet med hvor mange som faktisk jobber med datasenter-drift.

Omsetning er siste innsendte årsregnskap fra Brreg for norske AS/ASA. Filialer av utenlandske selskaper (NUF - Norskregistrert Utenlandsk Foretak, f.eks. en tysk GmbH som er det tyske motstykket til AS) leverer årsregnskap i hjemlandet og finnes derfor ikke i det norske regnskapsregisteret.

Status:
Krypto:

Viser 10 av 56 operatører (filtrert fra 57)

Krypto
TELIA NORGE AS981929055173414 583,0Aktiv
ATEA AS97623999718338 693,2Aktiv
GLOBALCONNECT AS8901640724512 119,8Aktiv
EIDSIVA DIGITAL AS8802582221771 090,0Aktiv
ORANGE BUSINESS DIGITAL NORWAY AS9822117433371 041,6Aktiv
GREEN MOUNTAIN AS99498939161824,6Aktiv
NTE TELEKOM AS926516019110807,9Aktiv
ECIT SOLUTIONS AS921064802181461,1Aktiv
TUSSA IKT AS983450342117402,2Aktiv
EVINY FIBER AS98277029751316,3Aktiv

Kraftforbruk i sektorperspektiv

Datasentre sammenlignet med andre forbrukssektorer - strøm i TWh, 2024.

SSB 11561NVE Energibruksrapporten

Tallene her er strøm alene, hentet fra SSBs energibalanse. Datasentrene bruker rundt 2,1 TWh av et samlet bruttoforbruk på 139 TWh - mindre enn jordbruket og under en tidel av industrien. Veksttakten er likevel en helt annen enn i de øvrige sektorene, og det er den, ikke nivået, som gjør datasentrene til et kapasitetsspørsmål.

Strøm er ikke det samme som energi. Tabellen her viser kun elektrisitet. Total energibruk inkluderer også bensin, diesel og gass, og gir helt andre sektorandeler - der veier transport tungt, mens den knapt synes her. Et tredje regnestykke igjen er klimagassutslipp per sektor. Å sammenligne datasentrenes strømforbruk med andeler fra de to andre er en av de vanligste feilslutningene i debatten.

Datasentre er klassifisert som tjenesteyting i SSBs energibalanse og inngår derfor allerede i den raden. Stolpen vises for sammenligning og skal ikke legges til summen.

Hvem prioriterer den knappe kapasiteten?

Nettkapasitet, kø og politisk utvikling november 2025 - juli 2026

Statnett nettkapasitetFilter Nyheter, Statnett-listeStortinget Innst. 140 S

Datasentrene betaler markedspris for strømmen og nettleie som alle andre - kraften «gis» ikke bort. Det som faktisk fordeles, er nettkapasitet, og den har i praksis blitt tildelt lokalt etter førstemann-til-mølla. NVE peker på nettkapasitet, ikke kraftmengden, som den viktigste begrensningen framover.

Nord-Norge (NO4): 5 100 MW etterspørsel

Reservert

2 300 MW

I kø

2 800 MW

Nasjonalt reservert (des. 2025)

3 363 MW

Blant dem som allerede har reservert kapasitet i regionen: Equinor - Melkøya (350 MW), Aker Nscale - Narvik (230 MW), i tillegg til flere hydrogen- og ammoniakkprosjekter.

Kilde: E24 / Statnett

Ramsund: Forsvaret havnet bak i køen

Forsvarets ubåtbase på Ramsund i Troms søkte om nettkapasitet tidlig i 2026 og ble satt i kø, mens datasenter-, hydrogen- og ammoniakkprosjekter allerede hadde reservert kapasitet i samme region. Energiminister Terje Aasland pekte på at kommunikasjonen ikke hadde vært god nok mellom Forsvarsbygg, Statnett og Noranett - det lokale nettselskapet i nordre Nordland og søndre Troms, som eier distribusjonsnettet basen skal kobles til. Statnett skal etablere bedre rutiner med Forsvaret. Saken er en av driverne bak lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2026.

Kilde: E24

Fra passiv til aktiv styring på under ett år

  1. Forslag

    Representantforslag om konsesjonsordning

    Seks representanter fra SV fremmer forslag om en egen konsesjonsordning for datasentre. Saksordfører er Sofie Marhaug (Rødt).

    Kilde: Stortinget
  2. Åpenhet

    Statnett åpner reservasjonslistene

    Statnett innfører større åpenhet om hvem som har reservert nettkapasitet og hvem som står i kø. Det er denne åpenheten som gjør det mulig å ettergå prioriteringene i det hele tatt.

    Kilde: Statnett
  3. Forslag

    Innstilling avgitt (Innst. 140 S)

    Energi- og miljøkomiteen avgir innstilling. Flertallet går ikke inn for et eget konsesjonssystem, men tilrår at regjeringen vurderer samfunnsnytten av datasenteretableringer og legger fram forslag om forbud mot kryptodatasentre.

    Kilde: Stortinget
  4. Vedtak

    Stortinget vedtar samfunnsnytte-krav og kryptoutredning

    Etter debatt 5. mars vedtar Stortinget å be regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer - for sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og kraftsystemet - og å fremme forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.

    Kilde: Stortinget
  5. Vedtak

    Datasentre ut av konsesjonskraftordningen

    Energidepartementet tar datasentre ut av definisjonen av alminnelig forsyning. Konsesjonskraft som i dag tildeles kommunen på grunnlag av datasenterforbruk, fases over til fylkeskommunen. Energiminister Terje Aasland viser til at ordningen aldri var ment å gi kraftkommuner insentiver til å etablere enkelte næringer framfor andre.

    Kilde: Energidepartementet
  6. I kraft

    Energiloven: sikkerhet kan gå foran i nettkøen

    Endringer i energiloven trer i kraft. Kongen i statsråd kan pålegge nettselskap å prioritere tilknytning når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, slik disse er definert i sikkerhetsloven. Samtidig skjerpes kraftberedskapsforskriften.

    Kilde: Energidepartementet

Norge huser per september 2026 112 registrerte datasentre, hvorav 60 er kommersielle operatører (Nkom 2026). Operatørtabellen lenger ned bygger på et eldre uttrekk fra samme register, fra 2026-05-26, og teller derfor 57; de to tallene er samme register lest på to tidspunkter. Bransjen spenner fra små kolokasjonssenter i Oslo-regionen til gigaprosjekter i distrikts-Norge. Det store skillet går mellom eksisterende anlegg i drift - Green Mountain (Rennesøy og Hamar), Lefdal Mine (Måløy) og STACK Infrastructure (Oslo/Fetsund) - og en bølge av nye storskalaprosjekter drevet av global etterspørsel etter AI-kapasitet.

De tre største planlagte prosjektene - Bulk Infrastructure N01 (1 000 MW maks), Google (860 MW maks), Stargate Norway (520 MW maks) - representerer alene en søkt kapasitet på 2 380 MW effekt. Det er 4,8 ganger Norges totale installerte datasenterkapasitet per 2025 (500 MW installert, NDI 2024). MW er effekt (øyeblikkelig strømbehov), ikke energimengde over tid. Alle tre er avhengige av store nettinvesteringer fra Statnett og konsesjon fra NVE.

I tillegg til internasjonale tech-selskaper finnes norske selskaper som Bulk Infrastructure, Green Mountain, Lefdal Mine og T1 Energy - aktører som bygger og leier ut datasenterkapasitet til blant andre CoreWeave, TikTok og andre globale kunder.

Verdiskaping: to kilder, to svært ulike tall

SSB verdiskapingsanalyse

SSB (uavhengig)

677 sysselsatte

1,2 mrd. kr i direkte verdiskaping (2024)

NDI (bransje)

4 400 sysselsatte

4,7 mrd. kr (2024)

Forskjellen betyr ikke at én av dem tar feil - de måler ulike avgrensninger. Men spriket er stort nok til at det bør stå synlig hvem som har publisert hvilket tall. SSB finner samtidig at datasentrene er produktive arbeidsplasser: 1,82 mill. kr i verdiskaping per ansatt, mot 1,72 mill. for norsk næringsliv samlet. Det er bare få av dem - rundt 2,36 ansatte per MW installert kapasitet.

Gevinsten er størst i byggefasen: samlet verdiskaping tilsvarer rundt 80 prosent av investeringsbeløpet, og hver 2,3 mill. kr investert utløser omtrent ett årsverk. Målt per energienhet går det derimot feil vei: verdiskapingen per MWh har falt fra rundt 1 200 kr i 2020 til under 600 kr i 2023, mot 900-1 200 kr for kraftforedlende industri.

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Egne datasentre under bygging

Google

860 MW maks

Google er i gang med å bygge sine første egne datasentre i Norge. I Skien (Gromstul) er bygging påbegynt - planlagt 240 MW i fase 1, søkt totalkapasitet 860 MW. I tillegg har Google søkt om betydelig strømtilførsel til et nytt datasenterprosjekt i Østfold. Tidligere brukte Google i stor grad kolokasjon eller datasentre i andre land for sine tjenester i Norden. Google kjøper fornybar kraft via PPA-avtaler med norske kraftprodusenter.

Bekreftet tilstedeværelse

TikTok / ByteDance

90 MW

TikTok er leietaker hos Green Mountain på Hamar som del av Project Clover - selskapets 12 mrd. EUR-initiativ for å lagre europeiske brukerdata i Europa. Anlegget har tre driftsbygg (3 × 30 MW = 90 MW) og er et av de største bekreftet-aktive datasenterleieforholdene i Norge. Uavhengig sikkerhetsrevisjon utføres av NCC Group (TikTok Newsroom 2024).

Egne Azure-datasentre + AI-kapasitet

Microsoft

Oslo · Stavanger

Microsoft åpnet sine første dedikerte Azure-datasentre i Norge i november 2019 med regionene Norway East (Oslo) og Norway West (Stavanger) - for lokal datalagring og lav forsinkelse for norske kunder. Microsoft har siden utvidet sin norske infrastruktur, og investerer i KI og skytjenester. I september 2025 annonserte Microsoft i tillegg en $6,2 mrd. avtale over fem år med Nscale for AI-datakraft fra Kvandal-anlegget i Narvik (Stargate Norway). I FY2024 brukte Microsoft totalt ~30 TWh strøm globalt (+27 % YoY).

Begrenset tilstedeværelse

Amazon Web Services (AWS)

AWS har Local Zones i Oslo (edge compute via DigiPlex Ulven) for lav-latenstjenester, men betjener Norge primært fra sin EU-region i Stockholm. AWS har ingen full cloud-region med egne datasentre i Norge per 2025.

Ingen norsk tilstedeværelse

Meta, Snapchat og øvrige sosiale medier

Meta (Facebook, Instagram) har datasentre i Odense (Danmark) og Luleå (Sverige), men ingen bekreftet norsk tilstedeværelse. Snapchat eier ikke egne datasentre - de kjøper kapasitet fra Google Cloud. For disse selskapene er nærmeste fysiske infrastruktur i Skandinavia typisk Sverige eller Danmark.

Global datasentre 2024

415 TWh

Prognose 2030: 945 TWh - mer enn dobling. Tilsvarer ~1,5 % av verdens strømforbruk i dag, anslått ~3 % i 2030.

IEA 2024

AI vs. vanlig søk

~10×

Et ChatGPT-svar bruker ca. 2,9 Wh, mot ~0,3 Wh for et Google-søk. AI-videogenerering: opptil 50 Wh per forespørsel.

IEA 2024

Trening av store modeller

GWh-skala

GPT-3-trening: ~1 300 MWh. GPT-4 anslås å være ~40× større. Microsoft brukte ~30 TWh globalt i FY2024 (+27 % fra året før). Google: 30,8 TWh i 2024 (+27 % YoY).

Microsoft FY2024 · Google Environmental Report 2025

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) kartlegger klimagassutslipp, materialforbruk og energibruk fra Norges digitale infrastruktur - datasentre, elektroniske kommunikasjonsnett og sluttbrukerutstyr. Undersøkelsen dekker hele livsløpet (produksjon, drift, transport, avhending) og legger frem tre scenarier for utviklingen frem mot 2050: referansebanen, et høyvekstscenario og et grønt scenario.

For datasenter-segmentet spesifikt dokumenterer rapportene at driftsfasen står for hoveddelen av utslippene, og at norske datasentre i økende grad bruker fornybar kraft direkte fra norske kraftprodusenter. Scenarioanalysen viser at valg av kjøling, lokasjon og kraftavtaler har betydelig effekt på totalt fotavtrykk frem mot 2050.

Les hele undersøkelsen på nkom.no/baerekraft/baerekraftig-digital-infrastruktur ↗

Lokale og regionale kraftselskaper

Redaksjonelt

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Datasentre er kraftkrevende og avhengige av stabil nettilknytning. Lokale energiselskaper spiller en dobbelt rolle: som distribusjonsoperatører (DSO) som kobler anleggene til nettet, og som mulige PPA-partnere (kraftkjøpsavtaler) der dataseentrene sikrer seg fornybar kraft direkte fra produsent.

Nordkraft

Narvik / Nordland

Nordkraft er det dominerende energiselskapet i Narvik-regionen og forvalter vannkraft og vindkraft i Nordland. Selskapet er en naturlig nettleverandør og lokal kraftpartner for Stargate Norway-prosjektet i Kvandal.

Kilde: Nordkraft.no

Helgelandskraft

Mo i Rana / Helgeland

Helgelandskraft er det kommunalt eide kraftselskapet for Helgeland-regionen og lokal kraftleverandør i Mo i Rana-området, der T1 Energy planlegger et datasenteranlegg på inntil 446 MW (nettilknytning kunngjort via Statnett mars 2026).

Kilde: Helgelandskraft.no / Statnett

Skagerak Energi

Telemark / Vestfold

Skagerak Energi (deleeid av Statkraft) er det regionale nett- og kraftselskapet i Telemark. Google kjøper fornybar kraft via PPA-avtaler (kraftkjøpsavtaler) med norske produsenter, og Skagerak er distribusjonsoperatør i Skien-regionen der Google bygger.

Kilde: Skagerak Energi / Statkraft

Agder Energi

Agder

Agder Energi er det dominerende energiselskapet i Agder-regionen, med kraftproduksjon fra vannkraft og distribusjonsnett i Vest-Agder. Selskapet er lokal nettleverandør for Bulk Infrastructure N01-prosjektet i Vennesla.

Kilde: Agder Energi

Lyse

Rogaland

Lyse er Rogalands integrerte energikonsern - nett, kraft og fiber. Selskapet har historiske bånd til Green Mountain, som ble etablert på Rennesøy med utgangspunkt i tilgang til Lyses infrastruktur og kjølevann fra Lysefjordanlegget.

Kilde: Lyse.no / Green Mountain

BKK

Vestland / Bergen

BKK (Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap) eier kraftproduksjon og distribusjonsnett i Vestland. Lefdal Mine Datacenter i Måløy ligger i BKKs nettregion, og anlegget kjøles av sjøvann fra Nordfjord.

Kilde: BKK.no / lefdalmine.com

Statkraft

Nasjonalt

Statkraft er Norges og Europas største produsent av fornybar energi. Selskapet er en sentral PPA-partner (Power Purchase Agreement) for internasjonale datasentre som ønsker dokumentert fornybar kraft. Google og Microsoft har begge inngått PPA-avtaler med norske kraftprodusenter tilknyttet Statkraft for sine norske Azure- og skyinfrastruktur-anlegg.

Kilde: Statkraft.no / NDI

Redaksjonell oversikt basert på offentlig tilgjengelig informasjon om regionalt eierskap og geografisk tilknytning. Bekreftet involvering i enkeltprosjekter er angitt i kildefeltet.

Om aktørene

Utenlandsk · Telemark

Google

Gromstul, Skien

240 MW

maks 860 MW

Google fikk i 2023 godkjenning fra Skien kommune for å bygge et stort datasenter på Gromstul industriområde. Planlagt kapasitet i første fase er 240 MW, med søkt totalkapasitet på 860 MW. Anlegget er under bygging og er Googles første egne datasenter i Norge. I tillegg har Google søkt om betydelig strømtilførsel til et nytt datasenterprosjekt i Østfold. Google kjøper fornybar kraft direkte fra norske kraftprodusenter (PPA).

Under bygging (2025)

Norsk · Nordland

Stargate Norway (Nscale + Aker)

Kvandal, Narvik

230 MW

maks 520 MW

I juli 2025 kunngjorde Nscale og Aker en felles satsing i Narvik under Stargate Norway-initiativet, knyttet til OpenAIs globale Stargate-prosjekt for AI-infrastruktur. I september 2025 annonserte Microsoft en avtale verdt 6,2 mrd. USD over fem år med Nscale for kjøp av AI-datakraft levert fra Kvandal-anlegget - i tillegg til Microsofts eksisterende egne Azure-datasentre i Oslo og Stavanger (Norway East/West, åpnet 2019). Anlegget skal ligge i Kvandal industriområde i Narvik og drives 100 % på fornybar kraft. Fase 1 er på 230 MW, med potensial opp til 520 MW.

Planlagt (Q4 2026)

Norsk · Agder

Bulk Infrastructure N01

Vennesla, Kristiansand

400 MW

maks 1 000 MW

Bulk Infrastructure bygger et av Europas største datasenterparker på Stokland-tomten ved Vennesla i Agder. I mars 2025 ble en stor leieavtale med CoreWeave annonsert. Anlegget planlegges med 400 MW i første fase og inntil 1 000 MW totalt, og er et av de mest omtalte datasenterprosjektene i Europa.

Norsk · Innlandet

Green Mountain (TikTok / Hamar)

Hamar

90 MW

maks 150 MW

Green Mountain drifter et datasenter på Hamar der TikTok/ByteDance er primærleietaker som del av Project Clover - TikToks europeiske datasikkerhetssatsing på 12 mrd. EUR for å lagre europeiske brukerdatas i Europa. Anlegget består av tre bygg (3 × 30 MW) og er i drift, med migrering av data påbegynt i 2024. Sikkerhetsovervåking utføres av NCC Group, uavhengig av TikTok.

I drift / utbygging

Norsk · Vestland

Lefdal Mine Datacenter

Måløy

80 MW

maks 200 MW

Lefdal Mine i Måløy er et unikt datasenter i en nedlagt olivingruve. Beliggenheten i fjellet gir naturlig kjøling fra gruvegangene og sjøvann, noe som gir svært lavt PUE (strøm til kjøling). Anlegget har kapasitet for inntil 200 MW og leier ut plass til internasjonale kunder innen finans og teknologi.

I drift / utbygging

Utenlandsk · Oslo / Akershus

STACK Infrastructure (ex DigiPlex)

Oslo / Fetsund

40 MW

STACK Infrastructure (tidligere DigiPlex) eier og drifter datasenteranlegg i Oslo-regionen, inkludert Fetsund og Rosenholm. Selskapet er nå eid av amerikanske STACK Infrastructure og er sertifisert ISO 27001. Total installert kapasitet i Norge er ca. 40 MW.

I drift

Norsk · Rogaland

Green Mountain SVG-Rennesøy

Rennesøy

17 MW

maks 26 MW

Green Mountains opprinnelige flaggskipsanlegg SVG1 på Rennesøy utenfor Stavanger er i drift med 17 MW, med ekspansjonsplaner til 26 MW. Anlegget kjøles av fjordvann og er et av de første storskala datasenteranleggene i Norge.

I drift
greenmountain.no· verifisert 2024

Utenlandsk · Oslo / Rogaland

Microsoft Azure (Norway East/West)

Oslo / Stavanger

ukjent

I drift siden nov. 2019

Utenlandsk · Oslo

AWS (Local Zone Oslo)

Oslo (Ulven)

ukjent

I drift - edge compute via DigiPlex Ulven

AWS Local Zones - Oslo / baxtel.com

· verifisert 2024

Norsk · Nordland

T1 Energy

Mo i Rana

50 MW

maks 446 MW

T1 Energy planlegger et datasenter i Mo i Rana med nettilknytning gjennom Statnett (kunngjort mars 2026). Fase 1 er på 50 MW, men selskapet har søkt om inntil 446 MW total kapasitet. Mo i Rana er attraktivt pga. industriell infrastruktur og nærhet til fornybar kraft i Nordland.

Planlagt (2027)

Utenlandsk · Trøndelag

Tydal Data Center (Bitdeer / Volta / Anthropic)

Kirkvollen, Tydal

133 MW

maks 180 MW

Anlegget på Kirkvollen i Tydal ble etablert i 2021 og drev opprinnelig med kryptoutvinning. Singapore-noterte Bitdeer kjøpte selskapet i 2024, og 4. august 2026 ble en 16-årig leveranseavtale med Volta Infrastructure Holdings kunngjort, med opsjon på åtte år til, priset til rundt 45 mrd. kroner for grunnperioden. Bloomberg har identifisert Anthropic som sluttkunde; Tydal Data Center opplyser selv at de ikke kan bekrefte hvem kunden til Volta er. Fase 1 er 133 MW (121 MW IT-kapasitet), mens bruttokapasiteten er 180 MW inkludert 47 MW som Bitdeer holder av til eget AI-compute. Anlegget oppgir PUE 1,1, blant de laveste i kommersiell drift. Nkoms datasenterregister oppga fortsatt 33 % kryptoutvinning per 4. august 2026, men Adresseavisen rapporterte fra anlegget 3. mai at bitcoinmaskinene alt var fjernet fra flere haller. Anlegget hadde i underkant av 50 ansatte i august 2026 og får i underkant av 100 i driftsfasen, kundenes egne ansatte medregnet.

Under konvertering - AI-datasenter (2026)

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Muligheter

  • Arbeidsplasser og verdiskapning: NDI anslår 4 400 sysselsatte og 4,7 mrd. NOK i verdiskapning i bransjen (NDI 2024).
  • Spillvarme til fjernvarme: Datasentre genererer store mengder varme som kan utnyttes i fjernvarmenett. Noen kommuner vurderer dette som et strategisk gode.
  • Skatteinntekter: Større anlegg bidrar til kommunale eiendomsskatteinntekter og selskapsskatt - særlig relevant for distriktskommuner som Narvik og Vennesla.
  • Fornybar profil: Norge produserer nær 90 % av sin kraft fra vannkraft. Datasentre som etablerer seg her kan markedsføre seg med lav karbonintensitet.

Utfordringer

  • Press på kraftnettet: 3 841 MW er allerede reservert til datasenter-formål (Statnett aug. 2026), og 4 465 MW sto i kapasitetskø i desember 2025. Det er uklart om nettet kan håndtere alt dette.
  • Kraftbalansen: NVEs prognose på 6-8 TWh innen 2030 tilsvarer 4,3-5,8 % av Norges bruttoforbruk av strøm - en betydelig endring i kraftbalansen fra forbrukssiden.
  • Vannforbruk til kjøling: Tradisjonell kjøling bruker store mengder vann. Norske datasentre bruker i stor grad sjøvann eller elvevann, noe som kan ha lokale miljøkonsekvenser avhengig av beliggenhet.
  • Utslipp fra bygging: Selve byggefasen medfører CO₂-utslipp fra betong, stål og transport, selv om driftsfasen er relativt ren med fornybar kraft.

Basert på NVE Kraftmarkedsanalyse 2025, NVE Energibruksrapporten 2025, NVEs kommunefordelte energiregnskap, Elhubs åpne datasett (sep. 2026), SSB tabell 11561, Statnett nettkapasitetsdata (des. 2025 og aug. 2026) og NDI Verdiskapingsrapport 2024 (bransjekilde).

Datakilder

NVE:Kraftmarkedsanalyse 2025 (Rapport 15/2025)- Forbruksprognoser for datasentre til 2040, basisscenario
NVE:Energibruksrapporten 2025 (Rapport 28/2025)- Faktisk kraftforbruk datasentre 2019–2024 og H1 2025-halvårsdata
NVE:Energibruk i datasenter (nettside)- 3,3 TWh i 2025, en dobling fra 2023. Tallet ble justert opp 26.08.2026 etter at anlegg lå på feil næringskode, særlig i Rana. NVEs eget kommunefordelte energiregnskap summerer til 3,17 TWh, som Elhub; differansen er ikke forklart offentlig.
NVE:Kommunefordelt energiregnskap- Strømforbruk per kommune og næring. Kategorien informasjonstjenester er i praksis datasentre: Tydal 655 GWh, Hamar 559 GWh og Hustadvika 550 GWh i 2025. Tallene er gjengitt av Filter Nyheter 04.09.2026.
Elhub:Strømforbruk i datasentre- Målt forbruk på målepunkter registrert med næringskode 63.100 og 63.110: 1,99 TWh (2024) og 3,17 TWh (2025). Serien skrives om bakover når målepunkter flyttes til riktig kode. Elhub verifiserer ikke koden, så tallet er et gulv - ikke en fullstendig telling.
SSB:Energibalansen (tabell 11561)- Strømforbruk per sektor 2024 i PJ, omregnet til TWh - grunnlaget for sektorsammenligningen
Statnett:Nettkapasitet - forespørsler og reservasjon- Reservert (3 363 MW) og i kapasitetskø (4 465 MW) til datasenterformål per des. 2025 (via Stortinget innst. 140 S). Reservasjonslista fra 10.08.2026 viser 3 841 MW reservert til datasentre.
Stortinget:Innst. 140 S (2025-2026)- Avgitt 24.02.2026, vedtatt 12.03.2026: samfunnsnytte-vurdering av datasenteretableringer og forslag om forbud mot kryptodatasentre
Energidepartementet:Datasenter ut av alminnelig forsyning i konsesjonskraftordningen- Vedtak 06.05.2026 - fjerner kraftkommunenes konsesjonskraft-insentiv til å tiltrekke seg datasentre
SSB:Datasentrene vokser raskt, men hvilke verdier skaper de for Norge?- Uavhengig analyse av verdiskaping: 677 sysselsatte og 1,2 mrd. kr i 2024, høy verdiskaping per ansatt, men fallende verdiskaping per MWh
Teknologirådet:Datasentre i Norge- Hvorfor Norge er attraktivt (fornybar og rimelig kraft, kaldt klima, robust nett) og hvilke avveininger etableringene reiser. Rapport ventes sommeren 2026.
DNV:Energy Transition Outlook Norway 2025- Uavhengig prognose: 15 TWh til datasentre i 2040, tilsvarende sju prosent av norsk kraftforbruk
E24:Ubåtbase får ikke strøm - se hvem som har fått- Ramsund-saken og fordelingen av nettkapasitet i Nord-Norge (NO4): 2 300 MW reservert, 2 800 MW i kø
Stortinget:Skriftlig spørsmål om kryptoutvinning i datasentre (svar 07.05.2026)- Statsrådens svar: 183 MW, rundt 20 prosent av operatørenes abonnerte effekt, går til kryptoutvinning, og 3 556 MW nettkapasitet er reservert til datasentre. Bygger på selvrapportering til Nkom.
Filter Nyheter:Datasenter legg beslag på halvparten av kraftreservasjonane- Gjengir NVEs kommunetall for 2025 og Statnetts reservasjonsliste fra august 2026, med NVEs egen forklaring på hvorfor 2025-tallet ble justert opp.
Adresseavisen:Denne bedriften blir et av Trøndelags største strømsluk- Reportasje fra Tydal Data Center 3. mai 2026: bitcoinmaskinene alt fjernet fra flere haller, ombygging til AI-datasenter, rundt 40 ansatte da og i underkant av 100 i drift medregnet kundenes folk, boliger til ansatte, kraftsalg som 25 prosent av kommunens inntekter. Bak betalingsmur.
NRK Trøndelag:Tydal blir hjem for et av Europas største KI-datasentre- Volta-avtalen 4. august 2026: i underkant av 50 ansatte nå og 100 ved full drift, fase 1 ved årsskiftet og fase 2 i første kvartal 2027, Tydal 777 innbyggere (folkeregisteret, juli 2026). Åpen kilde.
Nkom:Datasenterregister - oversikt- 112 registrerte anlegg inkludert næringsinterne, 60 kommersielle operatører per 06.09.2026
Nkom:Fotavtrykket til norsk digital infrastruktur 2024 (PDF)- Klimagassutslipp, materialforbruk og energibruk fra datasentre, nett og sluttbrukerutstyr - livsløpsanalyse
Nkom:Scenarioanalyse av fotavtrykket 2024 (PDF)- Tre scenarier (referanse, høyvekst, grønn digital infrastruktur) frem mot 2050
NDI - Norsk Datasenter Industri:Verdiskapingsrapport 2024Bransje- 4 400 sysselsatte, 4,7 mrd. NOK verdiskapning, 500 MW installert kapasitet. Bransjeorganisasjon - tallene er ikke uavhengig etterprøvd.
IEA - Det internasjonale energibyrå:Energy and AI (2024)- Globalt datasentre 415 TWh (2024) → 945 TWh (2030), AI-query energiforbruk
TikTok Newsroom:Project Clover - datamigrasjon til norsk datasenterAktør- TikTok Project Clover - 90 MW hos Green Mountain Hamar, NCC Group-revisjon
Green Mountain:OSL1 Hamar - datasentersideAktør- Green Mountain Hamar - kapasitet, bærekraft og TikTok-leieforhold
Microsoft:Sustainability Report FY2024Aktør- Microsoft globalt kraftforbruk ~30 TWh FY2024 (+27 % YoY)
Google:Environmental Report 2025Aktør- Google globalt kraftforbruk 30,8 TWh i 2024 (+27 % YoY)
AWS:AWS Local ZonesAktør- AWS Local Zones Oslo (edge compute via DigiPlex Ulven) - ikke full region

Kilder uten merke er uavhengige: myndighet, statistikkbyrå eller nøytral markedsoperatør. Merket bransje betyr en bransjeorganisasjon som taler medlemmenes sak, og aktør betyr selskapets egen rapportering om seg selv. Begge deler kan være riktige tall, men de er ikke uavhengig etterprøvd.

Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.