matvarer siste 12 mnd
SSB · konsumprisindeksen
Konsum- og matvarepriser
Hvor mye dyrere har det blitt? KPI, matvarepriser og underliggende prisvekst fra SSB - sist oppdatert 2026-08-15
(Oppdateres månedlig - ikke daglig eller live. SSB publiserer KPI rundt den 10. hver måned.)
Blå linje er konsumprisindeksen totalt (KPI), rød er gruppen matvarer og alkoholfrie drikkevarer. Målt over siste tolv måneder har totalen steget 3,0 % og matvarene 1,1 %. Legg merke til forskjellen mellom horisontene: over tolv måneder ligger matvarene under totalen, mens de over fem år har steget mer.
Hvilke varegrupper driver inflasjonen
Prisvekst over 12 måneder per hovedgruppe, til juli 2026
SSB 14700Alle 13 hovedgrupper i konsumprisindeksen, sortert etter prisvekst over 12 måneder. Grønne søyler betyr at prisene har falt. Merk at høy prosentvekst i en liten gruppe betyr lite for totalen - det er kombinasjonen av prisvekst og vekt (neste graf) som avgjør hvor mye en gruppe drar KPI opp eller ned.
Vektene viser hvor stor andel av et gjennomsnittlig husholdningsbudsjett hver gruppe utgjør, målt per 1 000. Bolig, elektrisitet og brensel er den klart tyngste gruppen. Matvarer og alkoholfrie drikkevarer veier 10,5 prosent av KPI - mindre enn mange antar, og forklaringen på at store utslag i matvareprisene likevel bare flytter totalen noen tideler.
Norsk eller importert matinflasjon
12-månedersendring for jordbruksvarer etter leveringssektor
SSB 14702Prisveksten på norske jordbruksvarer styres i stor grad av jordbruksoppgjøret og innenlandske kostnader, mens importerte jordbruksvarer i tillegg påvirkes av kronekurs og verdensmarkedspriser. Når de to kurvene skiller lag, er det gjerne kronen eller internasjonale råvarepriser som er forklaringen. SSB publiserer bare indeksnivåer for denne tabellen - endringstallene her er beregnet fra indeksen.
KPI-JA er konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer, mens KPI-JAE i tillegg holder energivarer utenfor. Sistnevnte er målet Norges Bank følger tettest, fordi det viser underliggende prisvekst uten støy fra strømpris og avgiftsvedtak. Ligger KPI under KPI-JA trekker avgiftsendringer den målte inflasjonen ned, og avstanden mellom KPI og KPI-JAE viser hvor mye som kommer fra energi og avgifter til sammen.
Matvaregruppen brutt ned på ECOICOP-undergrupper. Her ser man hva som faktisk ligger bak et samlet matvaretall: enkeltgrupper kan bevege seg i hver sin retning samtidig. Vektkolonnen i tabellvisningen viser hvor stor andel av matvaregruppen hver undergruppe utgjør - ikke andel av total KPI.
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
I juli 2026 steg konsumprisindeksen 3,0 % fra samme måned året før, mens matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 1,1 % (SSB 14700). Gruppen med sterkest prisvekst var Forsikring og finansielle tjenester med 7,9 %.
Matvarer utgjør 10,5 prosent av KPI-kurven husholdningene måles mot. Det er derfor mulig at matvareprisene oppleves som den viktigste prisdriveren i hverdagen, samtidig som bolig, elektrisitet og brensel med sin langt høyere vekt betyr mer for det samlede tallet.
Skillet mellom norske og importerte jordbruksvarer er nyttig når man diskuterer hva som faktisk driver matprisene: norske jordbruksvarer endret seg 3,4 % siste tolv måneder, mot −1,6 % for importerte (SSB 14702). Den underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE, som Norges Bank følger tettest, var 2,7 % (SSB 14704).
Basert på SSB tabell 14700, 14702 og 14704.
Regn ut hva prisveksten koster deg →
Legg inn ditt eget månedsforbruk per varegruppe og se hva den samme handlekurven kostet for 12 måneder, 3 år og 5 år siden.
Datakilder
SSB tabell 14700 - Konsumprisindeks etter vare- og tjenestegruppe (2025=100), månedlig
SSB tabell 14702 - Konsumprisindeks etter leveringssektor, inkludert norske og importerte jordbruksvarer
SSB tabell 14704 - Justert konsumprisindeks (KPI-JA og KPI-JAE) etter hovedgruppe
Referanseår er 2025=100 etter SSBs omlegging i januar 2026. 12-månedersendring for leveringssektor og justert KPI er beregnet fra indeksverdier, siden de tabellene ikke publiserer ferdige endringstall.
Nytt på portalen
Kunnskapskartet: hvordan vi fikk hele portalen til å henge sammen →
Faktaportalen har nesten hundre statistikksider, og hver av dem har stått for seg selv. Nå er hele portalen modellert som én graf etter en modell fra informatikeren Mark Burgess, der alle sammenhenger uttrykkes med bare fire typer koblinger. Her er hvordan kartet er bygget, hva det avslørte om vår egen portal, og hvorfor det bevisst ikke er ett stort bilde av alt.
Matvarer ser billige ut på ett år. På fem år er de 35 prosent dyrere. →
Matvareprisene steg 1,1 prosent siste tolv måneder, lavere enn KPI totalt. Over fem år har de steget 35,2 prosent, mot 22,8 for KPI. Vi ser på hvorfor tolvmånederstallet villeder, hva prisregnskapet ditt faktisk består av, og hvorfor Sverige har Nordens laveste matvareinflasjon uten at det har noe med matvaremarkedet å gjøre.
Kunnskapskart: hvordan tallene henger sammen →
Ny side som viser årsakssammenhengene på tvers av seksjonene - fra styringsrente til gjeldsbelastning, fra sykefravær til uføretrygd - sammen med begrepene og kildene som binder sidene sammen.
Priskalkulatoren: kortere side og sorterbar tabell →
Søylene står nå i samme rad som kronebeløpet de viser, i stedet for i et eget diagram over tabellen. Alle fire kolonnene kan sorteres.
Priser i Norden: Norge mot naboene →
Harmonisert konsumprisindeks for Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island. Svensk matvareinflasjon ligger i minus, men det er et momskutt fra 12 til 6 prosent, ikke butikkpriser. Siden forklarer forskjellen, og hva som skjer når kuttet reverseres.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk57 visninger
- 2Priser24 visninger
- 3Kunnskapskart17 visninger
- 445 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte16 visninger
- 5Konkurser14 visninger
- 6Om portalen13 visninger
- 7Økonomi11 visninger
- 8Gjeld10 visninger
- 9Levealder10 visninger
- 10Priskalkulator8 visninger