Priser i Norden

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Det mest oppsiktsvekkende tallet på denne siden, Sverige på −6,8 % for matvarer, er også det som lettest blir feillest. Et avgiftskutt flytter en prisindeks like effektivt som en priskrig, men bare én gang, og det reverseres når kuttet opphører. Norge på 1,4 % og Island på toppen av totalen er ordinær prisutvikling.

HICP er valgt fordi nasjonale konsumprisindekser ikke kan sammenlignes direkte på tvers av land: vektgrunnlaget speiler hva folk i hvert land faktisk kjøper, og klassifiseringen avviker. Prisen for sammenlignbarheten er at tallene her ikke er identiske med KPI-tallene på resten av portalen. Ingen av dem er feil, de måler litt ulike ting.

Eurostat la i 2026 om indeksen til basisåret 2025 = 100 og avsluttet den gamle tabellen prc_hicp_manr. Serien her er likevel ikke skjøtt sammen av to kilder: den nye tabellen inneholder hele historikken selv, så også femårstallene er hentet fra én og samme serie. Vi henter fra 2016-01 og framover, så femårsvinduet er dekket med god margin.

Vi kontrollerte det likevel mot den gamle tabellen, på to måter. Årsratene avvek maksimalt 0,1 prosentpoeng for totalen over 589 overlappende månedstall, altså avrunding. Matvarene avvek opptil 0,9, men det skyldtes så godt som utelukkende en datarevisjon for Island i 2025, ikke omleggingen. Indeksnivåene er kontrollert for seg, siden det er de 3- og 5-årstallene regnes fra: kumulativ femårsvekst avvek maksimalt 0,28 prosentpoeng, verst for Island. Sammenligner du med en kilde publisert før omleggingen, kan du altså se noen tideler i forskjell.

Merk også at dette er endring, ikke nivå. Siden sier ingenting om hvorvidt en handlekurv koster mer i Oslo enn i Stockholm, bare hvor raskt den har endret seg hvert sted. Nivåsammenligning krever kjøpekraftjusterte tall og er en annen øvelse.

Basert på Eurostat prc_hicp_minr og Skatteverket.