Norge, mot 3,2 % i eurosonen
Eurostat HICP
Priser i Norden
Eurostat prc_hicp_minr - sist oppdatert 2026-09-20kilder
(Oppdateres månedlig - ikke daglig eller live. Nøkkeltall viser august 2026, siste måned der alle landene har publisert)
Grafen viser harmonisert konsumprisindeks (HICP), som er den eneste serien der de nordiske landene er metodisk sammenlignbare. Målt over 12 måneder har Norge steget 3,2 % mot 3,2 % i eurosonen, mens Island ligger høyest i Norden med 6,1 %. HICP er ikke det samme tallet som KPI ellers på portalen: for samme måned viser SSBs KPI 3,3 %, fordi vektgrunnlag og klassifisering avviker.
Målt over 12 måneder har Norge steget 1,6 %, mens Sverige ligger lavest med −6,2 %. Det svenske tallet er ikke butikkpriser: matmomsen ble kuttet fra 12 til 6 prosent i april 2026, markert i grafen. Danmark ligger også i minus, på −1,5 %, men uten avgiftsendring, og er derfor en ærligere sammenligning for Norge.
Momskuttet i Sverige
Svenske matvarepriser, endring fra måneden før
Eurostat prc_hicp_minrSkatteverketIndeksen falt fra 100,31 til 94,77 på én måned, altså −5,5 %. Et kutt fra 12 til 6 prosent gir isolert sett −5,4 %, så avgiften forklarer så godt som hele fallet. Til sammenligning var den kraftigste bevegelsen i noen annen måned 3,2 %, i juli 2022, altså klart mindre enn aprilfallet.
Kuttet er midlertidig og gjelder til 31. desember 2027. Med mindre det forlenges, hopper indeksen mekanisk tilbake måneden etter, og svensk matvareinflasjon vil da vise et stort positivt tall i tolv måneder uten at butikkprisene har gjort noe uvanlig. Det er den samme målefeilen som nå, speilvendt.
Hvor mye dyrere er maten blitt
Samlet prisvekst over 5 år, fram til august 2026
Eurostat prc_hicp_minrÅrsveksten svarer på hvor raskt prisene endrer seg akkurat nå, ikke på hvor dyrt det er blitt. Over 5 år har norsk mat steget 34,1 % mot svensk 24,6 %, og Island ligger høyest med 40,0 %. Den svenske søylen er dempet av momskuttet i april 2026, så den måler ikke bare prisutvikling.
Tallene er i hvert lands egen valuta, slik Eurostat publiserer dem. Bytt til norske kroner for å se hva prisene betyr for en nordmann, eller gå til Priser målt i norske kroner.
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Det mest oppsiktsvekkende tallet på denne siden, Sverige på −6,2 % for matvarer, er også det som lettest blir feillest. Et avgiftskutt flytter en prisindeks like effektivt som en priskrig, men bare én gang, og det reverseres når kuttet opphører. Norge på 1,6 % og Island på toppen av totalen er ordinær prisutvikling.
HICP er valgt fordi nasjonale konsumprisindekser ikke kan sammenlignes direkte på tvers av land: vektgrunnlaget speiler hva folk i hvert land faktisk kjøper, og klassifiseringen avviker. Prisen for sammenlignbarheten er at tallene her ikke er identiske med KPI-tallene på resten av portalen. Ingen av dem er feil, de måler litt ulike ting.
Eurostat la i 2026 om indeksen til basisåret 2025 = 100 og avsluttet den gamle tabellen prc_hicp_manr. Serien her er likevel ikke skjøtt sammen av to kilder: den nye tabellen inneholder hele historikken selv, så også femårstallene er hentet fra én og samme serie. Vi henter fra 2016-01 og framover, så femårsvinduet er dekket med god margin.
Vi kontrollerte det likevel mot den gamle tabellen, på to måter. Årsratene avvek maksimalt 0,1 prosentpoeng for totalen over 589 overlappende månedstall, altså avrunding. Matvarene avvek opptil 0,9, men det skyldtes så godt som utelukkende en datarevisjon for Island i 2025, ikke omleggingen. Indeksnivåene er kontrollert for seg, siden det er de 3- og 5-årstallene regnes fra: kumulativ femårsvekst avvek maksimalt 0,28 prosentpoeng, verst for Island. Sammenligner du med en kilde publisert før omleggingen, kan du altså se noen tideler i forskjell.
Merk også at dette er endring, ikke nivå. Siden sier ingenting om hvorvidt en handlekurv koster mer i Oslo enn i Stockholm, bare hvor raskt den har endret seg hvert sted. Nivåsammenligning krever kjøpekraftjusterte tall og er en annen øvelse.
Områdene publiserer i utakt. Finland og Eurosonen har allerede tall for en nyere måned enn august 2026, men alle nøkkeltall på denne siden bruker den siste måneden der alle har publisert. Ellers ville sammenligningen blandet ulike måneder.
Basert på Eurostat prc_hicp_minr og Skatteverket.
Datakilder
Eurostat prc_hicp_minr - harmonisert konsumprisindeks (HICP), månedlig, 2025=100. Erstatter prc_hicp_manr, som ble avsluttet ved omleggingen til nytt basisår.
Skatteverket - vedtaket om redusert merverdiavgift på matvarer fra april 2026 til 31. desember 2027.
Nytt på portalen
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Levealder: tallene for menn er rettet, og 2025 er inne →
Levealderen for menn var faste tall hos oss og ikke hentet fra SSB. Nå kommer alle seriene fra SSB 05375: menn 81,6 år og kvinner 84,9 år i 2025, og en 67 år gammel mann har 18,1 år igjen. For 2024 sto det 18,0 år igjen ved 67; SSB oppgir 18,2.
Eiendomsskatt: 2025-tallene er inne →
326 kommuner hadde eiendomsskatt i 2025, og samlet beløp var 18,0 mrd kr, opp 2,5 prosent fra året før. Tallene hentes nå fra SSB 14155 ved hver kjøring; fram til nå sto serien stille på 2024.
Bransjeøkonomi: tallene er rettet og hentes nå fra SSB →
Sida viste håndlagde anslag med SSB som oppgitt kilde. Nå kommer omsetning, foretak og sysselsatte per næring fra SSB 12817, og driftsmargin fra SSB 14792 og 08142. Samlet omsetning er 8 470 mrd kr for 2024, ikke 3 940.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk84 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge32 visninger
- 3Aktørene i norsk datasenterindustri18 visninger
- 4Teknologirådets datasenterrapport er ute. Slik holder tallene17 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder16 visninger
- 6Pensjonssparing15 visninger
- 7Gjeld14 visninger
- 8Datasentrenes kraftforbruk12 visninger
- 9Klimasektorer12 visninger
- 10Krypto i norske datasentre12 visninger