Norsk utenrikshandel

Eksporten var større enn importen i alle de 24 siste månedene, med et handelsoverskudd på mellom 38 og 100 mrd. kr per måned. Eksportverdien følger prisene på gass og olje og svinger mer enn importen. Tallene er ikke sesongjustert.

I pandemiåret 2020 falt vareeksporten fra 916 til 780 mrd. kr, og handelsoverskuddet krympet til 10,6 mrd. Rekordåret var 2022, med 2 663 mrd. kr, da gassprisene steg etter Russlands invasjon av Ukraina. I 2025 var eksporten 1 779 mrd. kr, 33 % under rekorden. Importen har vokst jevnere, til 1 118 mrd. kr.

Naturgass var den største eksportgruppen i 2025, med 589 mrd. kr, fulgt av råolje og oljeprodukter og fisk og sjømat. Råolje, oljeprodukter og naturgass utgjorde til sammen 60,8 % av vareeksporten. Gruppene er satt sammen av SSBs varegrupper (SITC) og summerer til all handel med varer.

Grafen følger de fem største eksportgruppene i 2025 bakover i tid. Naturgass svinger mest med prisene: 134 mrd. kr i 2020 og 1 433 i 2022. Fisk og sjømat har vokst jevnt, fra 35 mrd. kr i 2006 til 174 i 2025.

Storbritannia og Tyskland var de største eksportmarkedene i 2025, med 317 og 310 mrd. kr. Kina var den største importkilden, med 133 mrd. kr. Lista viser de 20 landene med størst samlet handel. Grønn = eksport, blå = import.

Norges samlede handelsbalanse for varer var +660,9 mrd. kr i 2025 (eksport 1 778,8 mrd. − import 1 117,9 mrd.). Storbritannia ga det største overskuddet (+270,8 mrd.), og Kina det største underskuddet (−84,6 mrd.). Grafen viser de 20 største handelspartnerne.

Europa tok 86 % av vareeksporten i 2025, 1 532 mrd. kr. Fra Asia importerte Norge mer enn vi eksporterte dit: 234 mot 126 mrd. kr. 30 mrd. kr av importen er ikke fordelt på verdensdel hos SSB.