Foto: Mika Baumeister / Unsplash

Datasentre

Datasentre, nettkapasitet og politikk

NVE, Elhub, Statnett og NDI - sist oppdatert 2026-10-06kilder

(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildereferanser for siste revisjon)

Hvem prioriterer den knappe kapasiteten?

Nettkapasitet, kø og politisk utvikling november 2025 - juli 2026

Statnett nettkapasitetFilter Nyheter, Statnett-listeStortinget Innst. 140 S

Datasentrene betaler markedspris for strømmen og nettleie som alle andre - kraften «gis» ikke bort. Det som faktisk fordeles, er nettkapasitet, og den har i praksis blitt tildelt lokalt etter førstemann-til-mølla. NVE peker på nettkapasitet, ikke kraftmengden, som den viktigste begrensningen framover.

Nord-Norge (NO4): 5 100 MW etterspørsel

Reservert

2 300 MW

I kø

2 800 MW

Nasjonalt reservert (des. 2025)

3 363 MW

Blant dem som allerede har reservert kapasitet i regionen: Equinor - Melkøya (350 MW), Aker Nscale - Narvik (230 MW), i tillegg til flere hydrogen- og ammoniakkprosjekter.

Kilde: E24 / Statnett ↗

Ramsund: Forsvaret havnet bak i køen

Forsvarets ubåtbase på Ramsund i Troms søkte om nettkapasitet tidlig i 2026 og ble satt i kø, mens datasenter-, hydrogen- og ammoniakkprosjekter allerede hadde reservert kapasitet i samme region. Energiminister Terje Aasland pekte på at kommunikasjonen ikke hadde vært god nok mellom Forsvarsbygg, Statnett og Noranett - det lokale nettselskapet i nordre Nordland og søndre Troms, som eier distribusjonsnettet basen skal kobles til. Statnett skal etablere bedre rutiner med Forsvaret. Saken er en av driverne bak lovendringen som trådte i kraft 1. juli 2026.

Kilde: E24 ↗

Fra passiv til aktiv styring på under ett år

  1. Forslag

    Representantforslag om konsesjonsordning

    Seks representanter fra SV fremmer forslag om en egen konsesjonsordning for datasentre. Saksordfører er Sofie Marhaug (Rødt).

    Kilde: Stortinget ↗
  2. Åpenhet

    Statnett åpner reservasjonslistene

    Statnett innfører større åpenhet om hvem som har reservert nettkapasitet og hvem som står i kø. Det er denne åpenheten som gjør det mulig å ettergå prioriteringene i det hele tatt.

    Kilde: Statnett ↗
  3. Forslag

    Innstilling avgitt (Innst. 140 S)

    Energi- og miljøkomiteen avgir innstilling. Flertallet går ikke inn for et eget konsesjonssystem, men tilrår at regjeringen vurderer samfunnsnytten av datasenteretableringer og legger fram forslag om forbud mot kryptodatasentre.

    Kilde: Stortinget ↗
  4. Vedtak

    Stortinget vedtar samfunnsnytte-krav og kryptoutredning

    Etter debatt 5. mars vedtar Stortinget å be regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av ulike datasenteretableringer - for sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og kraftsystemet - og å fremme forslag om forbud mot etablering av datasentre for kryptovaluta.

    Kilde: Stortinget ↗
  5. Vedtak

    Datasentre ut av konsesjonskraftordningen

    Energidepartementet tar datasentre ut av definisjonen av alminnelig forsyning. Konsesjonskraft som i dag tildeles kommunen på grunnlag av datasenterforbruk, fases over til fylkeskommunen. Energiminister Terje Aasland viser til at ordningen aldri var ment å gi kraftkommuner insentiver til å etablere enkelte næringer framfor andre.

    Kilde: Energidepartementet ↗
  6. Vedtak

    Datasentre må utnytte overskuddsvarme når det lønner seg

    Stortinget vedtar endringer i energiloven. Datasentre og andre anlegg med høyt energibehov kan ikke bygges eller omfattende oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene er større enn kostnadene. Departementet kan gi unntak etter søknad. Loven gjelder fra det tidspunktet Kongen bestemmer.

    Kilde: Stortinget ↗
  7. I kraft

    Energiloven: sikkerhet kan gå foran i nettkøen

    Endringer i energiloven trer i kraft. Kongen i statsråd kan pålegge nettselskap å prioritere tilknytning når det er nødvendig av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, slik disse er definert i sikkerhetsloven. Samtidig skjerpes kraftberedskapsforskriften.

    Kilde: Energidepartementet ↗
  8. I kraft

    Statnett skjerper modenhetskravene

    For forbruk på 100 MW eller mer krever Statnett fra 1. juli 2026 regulert areal og dokumentert finansiering før et prosjekt regnes som modent, og en realistisk tilknytningsdato innen seks år. Blir et prosjekt vesentlig forsinket, kan reservasjonen eller plassen i køen kanselleres. Kravene gjelder også prosjekter som alt har reservert kapasitet eller står i kø, med overgangsregler, og alle store forbrukere, ikke bare datasentre.

    Kilde: Statnett ↗
Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til