Totalt passasjerer
Transport
Luftfart i Norge
Passasjerer, lufthavner og nordisk sammenligning 2025 - sist oppdatert 2026-09-11kilder
(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildereferanser for siste revisjon)
Luftfart i Norge
56 245 444 passasjerer totalt i 2025 - 10,1 passasjerer per innbygger
Innenlands passasjerer
Utenlandsandel
Passasjerer per innbygger
Passasjertrend 2015-2025
Innenlands og utenlands passasjerer per år. Pandemien førte til et fall på 61,5 % i 2020.
SSB 08507Norge har lang tradisjon for flyreising - både innenlands (fordi vegnettet er krevende og avstandene store) og utenlands (høyt reiseforbruk per innbygger). Kurven viser et stabilt nivå fram til 2019, så et dramatisk pandemifall i 2020–2021, etterfulgt av gradvis gjenhenting. I 2025 lå passasjertallet 2,9 % under 2019-nivået.
Kilde: SSB Tabell 08507 - Lufttransport, passasjerer på norske lufthavner.
Oslo Lufthavn (Gardermoen) er desidert størst og fungerer som hub både for innenriks- og utenrikstrafikk. Bergen (Flesland) og Trondheim (Værnes) er de andre store hub-ene. Mindre flyplasser som Bodø og Tromsø har uforholdsmessig mye trafikk sammenliknet med befolkningsgrunnlaget - fordi avstand til resten av landet gjør fly til eneste praktiske alternativ.
Kilde: SSB Tabell 08507 - Lufttransport, passasjerer på norske lufthavner, 2025.
Nordisk sammenligning - flypassasjerer per innbygger 2025
Norge har nest flest flypassasjerer per innbygger i Norden, etter Island - 2,2 ganger EU-snittet.
Eurostat avia_paocEurostat demo_pjanEurostat teller en innenlandspassasjer én gang per flyging, mens SSB-tallet øverst på sida (10,1 per innbygger i 2025) teller den både ved avgang og ankomst, og det er hovedgrunnen til at Norge får 7,1 her. Tallene omfatter alle som flyr, også turister og passasjerer som bytter fly, så små land med mange tilreisende, som Island, kommer høyt ut. Innenlands har Norge flest passasjerer per innbygger i Norden: 2,8, mot 0,3 i EU-snittet.
Kilde: Eurostat avia_paoc (passasjerer) og demo_pjan (folkemengde 1. januar), 2025. Passasjerer er «passengers carried», der en innenlandspassasjer telles én gang per flyging. EU-snittet er summen for de 27 medlemslandene delt på EUs folketall.
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Målt i innenlandspassasjerer per innbygger ligger Norge høyest av de 34 landene Eurostat har tall for: 2,8 i 2025, mot 1,0 i Hellas, som kommer nærmest. Med utenlandsflygingene er det 7,1 flypassasjerer per innbygger, 2,2 ganger EU-snittet og nummer 6 av de 34 landene. Eurostat teller en innenlandspassasjer én gang per flyging; SSB, som teller passasjeren ved både avgang og ankomst, gir 10,1 for 2025 (SSB 08507 og 07459). Lange avstander, spredt bosetting og begrenset jernbanenett gjør fly til eneste realistiske transportmiddel mellom mange norske byer. Innenlandsflyginger utgjør 57,1 % av passasjerene på norske lufthavner.
Pandemien i 2020 førte til et fall på 61,5 % i passasjertallene. Trafikken har hentet seg inn, men lå i 2025 fortsatt 2,9 % under 2019-nivå.Innenriks luftfart slapp ut 1,1 mill. tonn CO₂e i 2024, av transportsektorens 14,8 mill. tonn samme år (SSB 13931). Utenriksflyginger er ikke med i det nasjonale utslippsregnskapet. For 2025 viser SSB 13931 transportsektoren samlet til 14,3 mill. tonn.
Basert på SSB 08507, SSB 07459, SSB 13931, Eurostat avia_paoc og Eurostat demo_pjan.
Alle sektorer - sammenligning (2025)
Kilde: SSB 13931 · Nasjonalt utslippsregnskap 2025
Datakilder
SSB tabell 08507 - Lufttransport, passasjerer på norske lufthavner
SSB tabell 07459 - Folkemengde 1. januar, nevner for reiser per innbygger
SSB tabell 13931 - Utslipp til luft av klimagasser etter kilde
Eurostat avia_paoc - Air passenger transport by type of schedule, transport coverage and country
Eurostat demo_pjan - Population on 1 January, nevner for den nordiske sammenligningen
Nytt på portalen
Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →
Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.
Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →
Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.
Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →
USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge26 visninger
- 3Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge22 visninger
- 4Konkurser19 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder19 visninger
- 6Priser18 visninger
- 7Gjeld18 visninger
- 8Om portalen16 visninger
- 9Befolkning15 visninger
- 10Aktørene i norsk datasenterindustri12 visninger