Nasjonale kvalitetsindikatorer
8 utvalgte indikatorer som måler kvaliteten i helsetjenesten - fra overlevelse etter alvorlige sykdommer til ventetid og oppfølging av kroniske tilstander. Tall for hele landet, oppdatert til 2024.
Helsedirektoratet NKI - sist oppdatert 2026-07-26
(Oppdateres årlig - statisk mellom oppdateringer)
Velg en indikator
8 indikatorer · hele landet · 2024
NKI er Helsedirektoratets system for å måle kvaliteten i norsk helsetjeneste. Hver indikator viser en tidsserie for hele landet. Verdier under 100 % betyr at noe ikke skjedde innen anbefalt tid eller at færre overlevde enn ventet - høyere er som regel bedre, men les beskrivelsen for hver indikator for å vite hvordan den tolkes.
Om datafriskhet: Helsedirektoratet publiserer indikatorer med varierende forsinkelse. De fleste her har data t.o.m. 2024, mens overlevelse etter hjerneslag og hjerteinfarkt har en treghet på 2-3 år. "Nasjonalt: ÅÅÅÅ-ÅÅÅÅ"-merket på hver indikator viser hvilken periode som faktisk er publisert.
Hva forteller indikatorene?
RedaksjoneltFaktaportalen har plukket 8 av de over 200 indikatorene Helsedirektoratet publiserer, med vekt på bredde i tema: overlevelse etter alvorlige innleggelser (hjerneslag, hjerteinfarkt, hoftebrudd), langtids-overlevelse for to vanlige kreftformer, ventetid på operasjon ved hoftebrudd, epikrisetid i psykisk helsevern, og oppfølging av barn med diabetes type 1. Utvalget reflekterer ikke en rangering, og det finnes mange flere indikatorer som er relevante for ulike pasientgrupper.
Tallene som vises er nasjonale aggregater per år. Underliggende rådata har detaljer per regionalt helseforetak (RHF) og helseforetak (HF), og tilgjengelig hos Helsedirektoratet for fagpersoner som vil grave dypere.
Redaksjonell betraktning basert på Helsedirektoratet NKI. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Datakilder
Alle indikator-tall fra Helsedirektoratet - Nasjonale kvalitetsindikatorer (NKI). Hentet via offisielt API api.helsedirektoratet.no/innhold/nki og oppdateres automatisk ved hver pipeline-kjøring.
Nytt på portalen
Datasentrene tok kraften de ble tilbudt. Spørsmålet er hvorfor vi tilbød den →
Norske kommuner ble lenge belønnet for å tiltrekke seg datasentre, og nettkapasitet ble tildelt etter førstemann-til-mølla. Datasentrene fulgte insentivene. Feilen lå i politikken - og staten har nå begynt å rette den.
Datasentre: 2025-tall, prognosespenn og politisk tidslinje →
Målt forbruk fra Elhub vises nå ved siden av NVEs estimat, prognosen er endret fra ett tall til et spenn, og en ny seksjon viser hvem som får nettkapasiteten - med politisk tidslinje fra november 2025 til juli 2026.
Pensjonsleverandører i Norge: hvem forvalter de 2 452 milliardene - og hvordan får du oversikt? →
Norske pensjonsmidler har passert 2 452 milliarder kroner, spredt på rundt 50 selskaper. Slik er markedet satt sammen - og slik bygger og kvalitetssikrer vi oversikten over hvem som forvalter pensjonen din.
Får du nok pensjon? Mellom 46 og 66 prosent av lønnen venter deg →
Mange nordmenn drømmer om en trygg pensjonisttilværelse - men tallene viser at gapet mellom lønn og pensjon er større enn de fleste tror.
Tre av fire kilowattimer går til industri og transport - hva bruker vi egentlig strømmen til? →
Nesten all energi vi bruker i Norge forsvinner inn i tre sektorer - og tallene forteller en annen historie enn mange tror.
Mest lest siste 7 dager
- 1Pensjonssparing16 visninger
- 2Datasentre og kraftforbruk13 visninger
- 3Pensjonsleverandører9 visninger
- 4Pensjon7 visninger
- 5Nordmenn flyr 10 ganger i året - dobbelt så mye som resten av Europa6 visninger
- 6Uføretrygd6 visninger
- 7Pensjonskalkulator6 visninger
- 8Blogg6 visninger
- 9Levealder6 visninger
- 10Utbetalinger6 visninger