foretak totalt
Brreg Enhetsregisteret
Næringsliv i Norge
Brønnøysundregistrene - sist oppdatert 2026-10-25kilder
(Konkurser og nyetableringer oppdateres daglig - bestandsdata ukentlig/månedlig)
Næringsliv
1 083 382 foretak i Enhetsregisteret
Redaksjonens valg
kuratert, ikke kronologiskLes også:Oslo har 105 130 bedrifter - nesten tre og en halv ganger så mange som Bergen92 170 nye foretak på ett år - IT-tjenester forbi bygg og kunst87 000 jobber står tomme - men det er nesten 30 prosent færre enn på topp
Enhetsregisteret skiller mellom seks hovedformer. Enkeltpersonforetak og aksjeselskap dominerer - til sammen over 80 % av alle enheter. ENK brukes mye av frilansere og småbedrifter (ingen minstekapital), mens AS er standarden for bedrifter med ansatte og ekstern finansiering. NUF er ofte utenlandske firma som opererer i Norge.
NACE (Norsk næringsstandard SN2007) grupperer foretak etter aktivitet. Fast eiendom topper listen - mange enheter er små holdingselskap som eier én bolig eller eiendom. Bygg, detaljhandel og IT-tjenester er andre tunge kategorier. Målt i antall er bildet annerledes enn målt i omsetning eller sysselsetting.
Norsk næringsliv er i hovedsak småskala: rundt to tredjedeler har ingen ansatte i det hele tatt (mest ENK). Bare noen få tusen foretak har over 100 ansatte - men disse står for en stor andel av samlet sysselsetting og omsetning. Størrelsesfordelingen forklarer hvorfor foretaksantall og jobb-bestand er to ulike mål.
Hver måned registreres nye foretak i Enhetsregisteret. Januar er typisk sterkest (mange starter friskt ved årsskiftet), mens juli har klar sommer-dipp. Forskjellen mellom topp og bunn kan være 50 %. Tallet er brutto - vi viser ikke avviklinger/konkurser i samme periode (se konkursstatistikk).
Om dataene
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Alle tall er hentet live fra Brønnøysundregistrene (Enhetsregisteret) via deres åpne REST-API. Enhetsregisteret inneholder alle juridiske enheter i Norge - aksjeselskap (AS), enkeltpersonforetak (ENK), norskregistrerte utenlandske foretak (NUF), foreninger og flere.
Hvorfor er det så mange enkeltpersonforetak?
Norge har 464 624 enkeltpersonforetak - flere enn aksjeselskap (433 591). ENK er den enkleste selskapsformen: ingen minstekapital, enkel registrering og færre formelle krav. Mange ENK er bi-virksomheter (frilansere, håndverkere, småskala jordbruk) som ikke har ansatte - 65.9 % av norske foretak har ingen ansatte i det hele tatt. Dette forklarer hvorfor totaltallet på 1 083 382 føles stort sammenlignet med et sysselsettingsbilde dominert av større AS.
Oslo-dominansen i tallene
Med 105 130 bedrifter er Oslo det klart største fylket - en andel godt over fylkets befolkningsandel. Årsaken er delvis hovedkontoreffekten: store konsern registrerer morselskap og holdingstrukturer i hovedstaden selv om aktiviteten skjer andre steder. Også eiendomsselskap (NACE 68) - største bransje med 121 042 foretak - er konsentrert der.
Brutto vs netto: nyetablering og konkurs
De siste 12 månedene er det registrert 76 050 nye foretak. Samtidig åpnes rundt 4 500 konkurser i året. Netto vekst i foretaksmassen er dermed positiv, men sammenlignet med bestanden er turnover høy - særlig i bransjer som restaurant, detaljhandel og bygg. Se konkursstatistikk for detaljer per bransje og fylke.
NUF-fenomenet
25 774 norskregistrerte utenlandske foretak (NUF) opererer i Norge - særlig fra Polen, Litauen og Storbritannia. Mange er enmanns-bygg/transport-virksomheter registrert utenlands, men som utfører arbeid i Norge. Etter lovendringer rundt 2012 har veksten flatet ut, men NUF fungerer fortsatt som «lettvektsalternativ» til AS for utenlandske aktører.
Redaksjonelle betraktninger basert på Brreg Enhetsregisteret og SSB foretaksstatistikk. Ikke sitater fra eksterne kilder.
Datakilde
Brønnøysundregistrene - Enhetsregisteret. Data er offentlig informasjon etter Enhetsregisterloven. API-dokumentasjon.
Nytt på portalen
Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →
Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.
Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →
Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.
Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →
USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge26 visninger
- 3Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge22 visninger
- 4Konkurser19 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder19 visninger
- 6Priser18 visninger
- 7Gjeld18 visninger
- 8Om portalen16 visninger
- 9Befolkning15 visninger
- 10Aktørene i norsk datasenterindustri12 visninger