NAV uføretrygd
374 918
mottakere ved siste års-snitt
Individperspektiv · Folketrygd + Tjenestepensjon
Hvordan blir MIN pensjon påvirket hvis jeg blir ufør?
Folketrygd-opptjening, premiefritak i tjenestepensjon og et konkret regneksempel for en ufør-overgang ved 35 år - sist oppdatert 2026-10-05kilder
(Reelle NAV-tall for uføretrygd-bestand og diagnoser; redaksjonelt regneksempel for pensjonseffekt)
Fra bloggen
Tre lag pensjon - hvordan uføre påvirkes
Norsk alderspensjon er bygget i tre lag. Hver av dem rammes ulikt når en person blir ufør:
Lag 1
Folketrygd
Uføre tjener opp pensjon basert på antatt inntekt frem til 62 år - ikke faktisk inntekt. Regelverket er detaljert beskrevet hos NAV.
Se nav.no/uforetrygd →
Lag 2
Tjenestepensjon
Innskuddspensjon med premiefritak - forsikringsdelen som dekker innskudd hvis du blir ufør. Total tjenestepensjon-beholdning i Norge er 2452 mrd kr (Finans Norge). Dekningen er avhengig av arbeidsgivers konkrete avtale.
Lag 3
IPS og egen sparing
Skattefavorisert IPS er begrenset til 25 000 kr/år (gjeldende grense, se kalkulator-konstanter). De fleste uføre stopper egen sparing - AAP/uføretrygd brukes til løpende utgifter, ikke til sparing.
Faktiske NAV-tall: 374 918 personer mottok uføretrygd i 2025. Aldersfordelingen viser konkret hvor i livsløpet uføretrygd er vanligst. Yngre uføre (under 40) er en av gruppene med størst potensielt pensjons-effekt over tid - flere år til mistet opptjening.
Psykiske lidelser utgjør 70,2 % av nye uføre i 2025 (2 488 av 3 543). Det er den klart største enkeltgruppen. Mange psykiske lidelser starter i ung alder, hvilket forklarer hvorfor unge uføre er en voksende del av populasjonen.
Antallet uføretrygdede har vokst fra 318 244 i 2016 til 374 918 i 2025 - en vekst på 18 % på 9 år. Denne veksten påvirker både folketrygdens fremtidige forpliktelser og pensjons-systemet for den enkelte.
Hvor mye betales ut i snitt?
NAVs statsregnskap (U300) viser at uføretrygd utbetalt totalt var 133 429 mill kr til 374 918 mottakere i siste regnskapsår. Det gir en gjennomsnittlig årlig uføretrygd på rundt 356 000 kr per person.
Dette er uføretrygden alene - i tillegg kommer eventuell tjenestepensjon med premiefritak. Snittet skjuler stor variasjon: full uføretrygd ligger høyere, gradert uføretrygd (51-99 % og 0-50 %) gir lavere utbetaling.
Snittet er beregnet fra reelle NAV-tall (uføretrygd utbetalt / antall mottakere). Eksakt uføretrygd-beløp for et enkeltindivid avhenger av tidligere inntekt, uføregrad, alder ved uføre-inntreden og familiesituasjon.
Eksempel: hvordan kan dette se ut for en enkelt person?
Redaksjonelt - modellertPortalens eget regneeksempel - tallene er modellert av oss, ikke hentet fra en kilde.
Slik er regneksempelet bygget:
- Folketrygdens opptjeningssats 18,1 % av lønn per år (publisert NAV-regel).
- For uføre: opptjening etter antatt inntekt frem til 62 år, antatt inntekt = 80 % av faktisk lønn (vårt anslag - reelle regler er mer kompliserte og avhenger av flere faktorer).
- Tjenestepensjon: 5 % innskudd opp til 7,1 G, 18,1 % over (typisk innskuddspensjon i privat sektor).
- Premiefritak-utfall basert på om dekningen er aktiv ved sykmeldingstidspunktet.
- Ingen reguleringsfaktor, G-justering eller skatte-effekt - alle pensjonsutbetalinger er nominelle.
Dette er en illustrasjon, ikke et offisielt anslag. Faktiske tall avhenger av lønnsbane, uføregrad, G-justering, familiesituasjon og avgangsalder. Bruk NAVs offisielle kalkulator for ditt eget tilfelle.
Anne, 35 år, er ingeniør med 720 000 kr i årlig lønn. Hun har full innskuddspensjon med premiefritak hos arbeidsgiver. Etter en ulykke blir hun ufør. Slik kan pensjonen hennes ved 67 se ut i vår modell:
- Folketrygd: ~520 000 kr/år som yrkesaktiv, ~400 000 kr/år som ufør (modellert med antatt inntekt = 80 % faktisk lønn). Tap: ~24 %.
- Tjenestepensjon: ~1,45 mill kr utbetalt over ~12 år med premiefritak; ~320 000 kr uten premiefritak. I dette modellerte eksempelet blir tjenestepensjonen omtrent 4,5 ganger større med premiefritak enn uten - fordi sparingen ellers stopper helt ved sykmeldingstidspunktet.
- AFP (avtalefestet pensjon) er ikke en alternativ pensjon, men et livsvarig påslag oppå folketrygden fra 62 år (privat AFP) eller en bridge-pensjon 62-66 (offentlig AFP). Hadde Anne stått i jobb til 62-67 i en AFP-bedrift, ville hun fått dette påslaget resten av livet. Som ufør ved 35 kan hun ikke oppfylle 7-av-siste-9-år-kravet, og mister AFP-påslaget livsvarig. For en med Annes lønnsnivå (~720 000 kr, under 7,1 G-grensen) gir den publiserte AFP-formelen typisk et livsvarig påslag i størrelsesorden 50 000-80 000 kr/år oppå folketrygden - akkumulert over 20 års utbetaling kan det bli rundt 1-1,5 millioner kroner totalt. Eksakt beløp avhenger av tariffområde, lønnsbane og hvilken AFP-modell som er gjeldende ved pensjonsalderen; sjekk afp.no for ditt eget tilfelle.
AFP-systemet er heller ikke statisk - LO og NHO forhandler om en «ny AFP», og Pensjonskommisjonens 2022-rapport anbefalte gjennomgripende endringer for å redusere skjevheter (særlig «død mann»-fenomenet ved jobbskifte ut av AFP-bedrift). Konsekvensene for uføre i dag kan derfor være annerledes om 5-10 år.
Modellert konklusjon for Anne: rundt 25 % lavere alderspensjon enn om hun hadde stått i arbeid frem til 67. Premiefritaket redder en betydelig del av tjenestepensjonen.
Redaksjonell betraktning bygget på NAVs publiserte opptjeningsregler for folketrygden og typiske innskuddspensjons-strukturer. Tjenestepensjons-tallene er forenklede scenarier, ikke aktuariell beregning fra et selskap. "20-30 % lavere alderspensjon for langtids-uføre" er en alminnelig brukt range i fagdebatten - presise individuelle tall krever NAVs kalkulator.
Vil du regne ut din egen pensjon?
Faktaportalen gir ikke individuelle pensjonsanslag. NAV har en offisiell kalkulator som beregner uføretrygd basert på dine egne inntekter og forutsetninger:
Åpne nav.no/uforetrygd →For tjenestepensjon: logg inn på Norsk Pensjon (norskpensjon.no) eller din egen pensjonsleverandør - de viser hva premiefritak-dekningen din innebærer konkret.
Samfunnsperspektivet?
Trygdebyrden er ikke bare et individproblem. 185 mrd kr i året, 545 000 mottakere, 4 stakeholdere - les den fulle analysen.
Datakilder
NAV Uføretrygd - bestand per 31.12, aldersfordeling og diagnoser (arbeid-data.ts)
NAV Statsregnskap U300 - utbetalt uføretrygd (mill kr)
Finans Norge - Markedsstatistikk tjenestepensjon (2452 mrd kr forvaltet beholdning)
NAV uforetrygd-info (nav.no/uforetrygd) - publiserte opptjeningsregler for folketrygden
Redaksjonelt regneksempel(Anne-eksempelet): modellert ut fra NAVs publiserte opptjeningssats (18,1 %) og typisk innskuddspensjon (5/7 % av lønn). Forenklede antagelser om antatt inntekt og ingen reguleringsfaktor. Se metodeboksen i "Eksempel"-seksjonen. Individuelle anslag krever NAVs offisielle kalkulator.
Nytt på portalen
Vis:
HjemOppdatert
Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →
Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.
HjemOppdatert
Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →
Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.
BloggNytt
Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →
USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.
BloggNytt
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
BloggNytt
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge26 visninger
- 3Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge22 visninger
- 4Konkurser19 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder19 visninger
- 6Priser18 visninger
- 7Gjeld18 visninger
- 8Om portalen16 visninger
- 9Befolkning15 visninger
- 10Aktørene i norsk datasenterindustri12 visninger