Hopp til hovedinnhold
faktaportalen.no
  • Hjem
  • Økonomi
    • Sparing
    • Pensjonssparing
    • Pensjonskalkulator
    • Formue
    • Skatt
    • Trygdebyrden
    • Kommuneøkonomi
    Pensjon
    • Kommuner
    • Bosatt i utlandet
    • Statistikk
    • Leverandører
  • Arbeid
    • Sysselsetting
    • Arbeidsmarked
    • Pensjonseffekt
    • Nye uføretrygdede per fylke
    • Spør AAP/uføretrygd (AI)
    Helse
    • Levealder
    • Psykisk helse
    • Muskel & skjelett
    • Kvalitetsindikatorer
    • Nøkkeltall
    Utdanning
    • Energi
      • Sektorer
      • Transport
      • Luftfart
      • Datasentre
      • Globalt
      Befolkning
        Bolig
        • Foretak & struktur
          • Bransjer
          • Bransjeøkonomi
          • Eierskap
          • Kommuner
          Endring over tid
          • Utvikling
          • Konkurser
          • Nyetableringer
          Innsikt & tema
          • Innovasjon
          • Handel
          • Cybersikkerhet
        • Blogg
        • Spill
        ✍️ Tips ossOm
        OversiktSysselsettingArbeidsmarked
         

        Nytt på portalen

        Vis:
        BloggNytt

        Får du nok pensjon? Mellom 46 og 66 prosent av lønnen venter deg →

        Mange nordmenn drømmer om en trygg pensjonisttilværelse - men tallene viser at gapet mellom lønn og pensjon er større enn de fleste tror.

        BloggNytt

        Tre av fire kilowattimer går til industri og transport - hva bruker vi egentlig strømmen til? →

        Nesten all energi vi bruker i Norge forsvinner inn i tre sektorer - og tallene forteller en annen historie enn mange tror.

        BloggNytt

        Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge →

        Ti prosent av Norges befolkning sitter på over halvparten av all formue i landet.

        BloggNytt

        365 000 nordmenn er uføretrygdet - hva får de egentlig utbetalt? →

        Nesten en av ti norske yrkesaktive mottar uføretrygd i 2025.

        BloggNytt

        Pensjonssparingen din - hva er den egentlig verdt? →

        Mange nordmenn sparer til pensjon uten å ha god oversikt over hva pengene faktisk kaster av seg.

        Kilder og datagrunnlag→

        Mest lest siste 7 dager

        1. 1Datasentre og kraftforbruk34 visninger
        2. 2Pensjonskalkulator14 visninger
        3. 3Utbetalinger7 visninger
        4. 4Gjeld7 visninger
        5. 5Levealder5 visninger
        6. 6Personbiler5 visninger
        7. 7Pensjonssparing5 visninger
        8. 8Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder5 visninger
        9. 9365 000 nordmenn er uføretrygdet - hva får de egentlig utbetalt?4 visninger
        10. 10262 000 nordmenn sparer i IPS, men nye regler i 2026 kan endre regnestykket4 visninger

        Nyhetsbrev

        Få varsel når ny statistikk og nye artikler publiseres - maks én e-post i uken.

        Gi tilbakemelding

        Feil i data? Forslag til ny artikkel eller ny side?

        faktaportalen.no - åpne data fra SSB, NAV, Helsedirektoratet og NVE

        Data oppdateres automatisk via datapipeline

        OversiktSykefraværUføretrygdAAPArbeidsavklaringspenger mottakereDiagnoserLønnPensjonseffektNye uføre per fylke
        Foto: Austin Distel / Unsplash
        1. 🏠Hjem
        2. /Arbeid & trygd
        3. /AAP

        NAV Statistikk · Statsregnskap U300

        Arbeid & trygd

        Sykefravær, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og velferdsutgifter · 2002–2026 - sist oppdatert 2026-07-19. ↗nav.no - arbeid og trygdestatistikk

        (Oppdateres månedlig eller oftere - ikke daglig eller live)

        Velferdsutgifter
        669 mrd

        Utbetalt 2025

        Sykefravær
        6.1 %

        Q4 2025

        Uføretrygd
        374 918

        Mottakere 2025

        AAP
        168 853

        Mai 2026

        Arbeidsmarked
        4 %

        Ledige (AKU)

        Sysselsetting
        70 %

        Sysselsettingsgrad

        Arbeidsavklaringspenger

        AAP-mottakere etter alder og diagnose - til og med mai 2026

        NAV AAP120/160↗NAV oppdatert 2026-03-10
        🤖

        AI-ekstrahert essens · NAVs statistikknotater

        Hopp til oppsummering av AAP-statistikknotatene 2016-2024

        Smal vs bred måling, andel uten utbetaling, reform-effekter og endringer over tid - i fire grafer.

        ↓
        Per fylkeLandbakgrunnOslo bydel🤖 AI-essens (statistikknotat)💬 Spør AI om AAP-tall
        NAV · Mai 2026Arbeidsavklaringspenger
        168 853

        Mottakere av AAP

        Største aldersgruppeMai 2026
        40-49 år

        39 908 mottakere

        Diagnose nr. 144% av alle AAP
        Psykiske

        74 715 mottakere

        Diagnose nr. 20% av alle AAP
        Muskel/skjelett

        0 mottakere

        Årlige tall - SSB og Oslo Kommune (2025)
        SSB 13058 · 2025Fylke med flest AAP
        Oslo

        26 543 mottakere

        SSB 13066 · 202525 % av alle AAP · 6,2 % av innvandrer-befolkning
        51 878

        Innvandrere blant AAP-mottakere

        Oslo Statistikkbanken · 2024Bydel med flest AAP · 19 534 totalt i Oslo
        Alna

        1 920 mottakere

        AAP er en tidsbegrenset ytelse for personer som ikke kan jobbe på grunn av sykdom eller skade. Målet er å hjelpe mottakere tilbake til arbeid, eller avklare om de har rett til uføretrygd. Over 44% av AAP-mottakere har psykiske lidelser som primærdiagnose - dette er den vanligste årsaken. Kilde: NAV AAP160

        Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en midlertidig ytelse på inntil 3 år for personer med sykdom eller skade som svekker arbeidsevnen. Målet er å hjelpe mottakere tilbake i arbeid eller avklare rett til uføretrygd. Klikk en aldersgruppe for å se den månedlige utviklingen.

        Aldersgrupper - Mai 2026NAV AAP120- klikk for månedlig utvikling

        Psykiske lidelser er den klart vanligste primærdiagnosen blant AAP-mottakere, fulgt av muskel- og skjelettlidelser. Primærdiagnose er den hovedsak­lige årsaken til nedsatt arbeidsevne som NAV registrerer ved søknadstidspunktet.

        Diagnosegrupper - Mai 2026NAV AAP160- klikk for månedlig utvikling

        Månedlig AAP-utvikling. NAVs månedsfil dekker kun inneværende år, så denne serien akkumuleres fremover for hver pipeline-kjøring. Grafen viser endring i antall mottakere fra første måned (2026-01) - nullinjen er startnivået, så den faktiske utviklingen er synlig uten at en liten variasjon ser kunstig stor ut.

        Månedlig AAP - endring siden 2026-01NAV AAP120

        AAP per fylke - 2025SSB 13058↗

        Fylkesfordeling av AAP-mottakere. Tall fra SSB, oppdateres årlig per 31.12 - viser hvor i landet AAP er mest utbredt i absolutte tall. Yngre arbeidsstyrke gir flere mottakere; befolkningsstørrelse er hovedfaktor. Per-capita-rate finnes hos SSB men vises ikke her.

        AAP-mottakere per fylke - 2025SSB 13058

        AAP etter landbakgrunn - 2025SSB 13066↗

        AAP-mottakere etter landbakgrunn. Tall fra SSB - viser en sosioøkonomisk dimensjon NAV-månedstallene mangler. Søylene viser antall mottakere; prosent-kolonnen i tabellen viser andel av landgruppens egen aldersbefolkning som mottar AAP (ikke andel av AAP-mottakere). Innvandrere fra ikke-vestlige land har høyest mottakerrate (6,8 %), fulgt av øvrig befolkning (5,7 %) og innvandrere fra vestlige land (5,3 %).

        AAP-mottakere etter landbakgrunn - 2025SSB 13066

        AAP per Oslo bydel - 2024Oslo Statistikkbanken↗

        Geografisk variasjon innen Oslo. Tall fra Oslo Kommune Statistikkbanken (Ok-SOS001) - sosioøkonomiske forskjeller på bydelsnivå som SSB ikke publiserer for andre byer. Totalt i Oslo: 19 534 mottakere. Marka og Sentrum har svært få mottakere siden dette er små bydeler i hovedsak uten beboere - tallene fra tidligere år (før 2018 for Sentrum, før 2023 for Marka) er av personvernhensyn vist som null i kilden når antallet er under fire.

        AAP-mottakere per Oslo bydel - 2024

        AI-ekstrahert essens fra NAVs statistikknotater (2016-2025) - sist oppdatert 2026-05-24
        💬Spør AI om AAP-tall→

        Hva betyr de to tallene NAV rapporterer?

        I AAP-statistikken oppgir NAV to ulike totaltall. Forskjellen er ikke kosmetisk - den beskriver to ulike juridiske posisjoner i ytelsessystemet.

        BredRegistrert med nedsatt arbeidsevne

        NAV har vurdert at arbeidsevnen er minst 50 % redusert. Du er i AAP-systemet, men kan være under avklaring, i behandling, mellom tiltak eller i karens mellom AAP-perioder - uten å motta utbetaling akkurat nå.

        SmalMottar AAP-utbetaling

        Du faller i den brede gruppen OG mottar faktisk pengeutbetaling den måneden. Krever aktiv aktivitetsplan, gyldig vedtak og at du ikke er i karens etter at den ordinære 4-årsgrensen er nådd.

        I praksis: differansen mellom de to gruppene er personer som NAV anerkjenner som arbeidsuføre, men som av prosessuelle eller regelverksbestemte grunner ikke får AAP utbetalt akkurat nå.

        Smal mot bred - hvordan fordeler AAP-systemet seg?

        Kvartalsvise tall 2016Q1-2022Q4, deretter årlige tall 2023-2025

        NAV statistikknotat· 2026-05-24↗

        Med utbetaling (mørk blågrønn) = personer som faktisk mottok AAP-penger det kvartalet. Uten utbetaling (lys blågrønn) = personer registrert med nedsatt arbeidsevne, men i avklaring, karens eller behandling. Stripen rundt 2018Q1 markerer AAP-reformen (i kraft 1.1.2018), som reduserte maks varighet fra 4 til 3 år og strammet inn inngangsvilkårene. Fra 2023 gikk NAV over til årsnotater som ikke lenger rapporterer bred totaltall, så uten-utbetaling-stolpen for 2023-2025 er estimert ut fra antakelsen om at andelen med utbetaling holder seg på siste kjente nivå (2022Q4 = 68,2 %). Estimatene har stiplet kant og lavere opasitet i grafen. Hvis NAV gjenopptar bred-rapportering eller publiserer det i egen statistikk, kan beregningen erstattes med faktiske tall.

        Andel som faktisk fikk utbetaling

        Mottakere i prosent av nedsatt arbeidsevne (kvartal), + mottakerantall for årsnotater

        NAV statistikknotat· 2026-05-24↗

        Når andelen synker betyr det at flere personer er i AAP-systemet uten å motta penger - typisk fordi de venter på avklaring, er i karens eller har truffet 4-årsgrensen. Verdiene før 2018 ligger jevnt på ~72 %; etter reformen i 2018Q1 faller andelen til ~64 % i 2019, før den klatrer tilbake til ~68 % i 2022. Årsnotatene 2023-2025 mangler bred totaltall, så andelen kan ikke beregnes for de tre siste årene - i stedet vises mottakerantallet som egen stiplet linje på høyre y-akse, slik at veksten i AAP-systemet er synlig.

        Har det blitt vanskeligere å få AAP-utbetaling?

        Redaksjonelt

        Tidsserien fra NAVs kvartalsvise statistikknotater i perioden 2016Q1-2022Q4 er entydig: i 2016Q1 mottok 71,7 % av de registrerte med nedsatt arbeidsevne faktisk en AAP-utbetaling. I 2019Q4 var andelen nede i 63,9 % - det laveste nivået i hele perioden. Knekkpunktet sammenfaller med AAP-reformen som trådte i kraft 1. januar 2018: ny maks varighet på fire år og strammere inngangsvilkår.

        Den brede gruppen (nedsatt arbeidsevne) holdt seg relativt stabil rundt 180-200 000 personer gjennom 2016-2022. Det er den smale gruppen (faktiske utbetalingsmottakere) som krympet med 29 800 personer mellom 2016Q1 og 2019Q4. Forskjellen ble absorbert som personer i AAP-systemet uten utbetaling - typisk i karens etter at den ordinære 4-årsgrensen var passert.

        Etter 2019 har andelen klatret tilbake. I 2022Q4 var den 68,2 %, fortsatt under pre-reform-nivået på 72,8 % (2016Q4), men en tydelig restitusjon. Mulige drivere: covid-relaterte regelverksunntak, midlertidige utvidelser av karensregelen, og at kohorter som mistet AAP i 2018-19 gradvis har gått over på uføretrygd eller andre ytelser.

        Redaksjonell tolkning basert på AI-ekstraherte tall fra NAVs kvartalsvise statistikknotater (Databricks dlv_aap_statistikknotat). Tidsserien dekker 2016-2022; årsnotatene for 2023-2025 har ikke kvartalsoppdelt bred totaltall, så de bidrar kun til notat-tidslinjen under. Ikke et sitat fra NAV.

        AI-ekstrahert essens fra hvert statistikknotat

        30 notater fra 2016 til 2025

        NAV statistikknotat· 2026-05-24↗

        Hvert kort er ett kvartals- eller årsnotat fra NAV, kjørt gjennom Databricks AI-funksjoner (ai_parse_document + ai_extract + ai_gen) for å trekke ut typesikre nøkkeltall, topp-diagnoser og en kort norsk oppsummering. Klikk PDF for å åpne originaldokumentet.

        År 2025

        PDF ↗
        Mottakere: 168 898YoY: +6,5 %

        Årsnotat - bred totaltall (nedsatt arbeidsevne) ikke oppgitt i kilden.

        Ved utgangen av 2025 mottok 168 898 personer arbeidsavklaringspenger (AAP), en økning på 6,5 prosent fra desember 2024. Dette utgjør 4,7 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18 til 66 år. Antallet mottakere økte spesielt mye for diagnosegruppen "sykdommer i nervesystemet", med en økning på 12 prosent, hvorav migrenediagnose økte med 22 prosent.

        Hovedfunn: Antallet AAP-mottakere økte til 168 898 i 2025, en vekst på ca. 6,5 % fra året før. Psykiske lidelser forble den største diagnosegruppen, mens mottakere med sykdommer i nervesystemet steg med 12 %. Kvinner under 50 år viste større vekst enn menn i samme aldersgruppe.

        År 2024

        PDF ↗
        Mottakere: 158 539

        Årsnotat - bred totaltall (nedsatt arbeidsevne) ikke oppgitt i kilden.

        psykiske lidelsermuskel- og skjelettlidelserallment og uspesifisert

        Ved utgangen av 2024 mottok 158 500 personer arbeidsavklaringspenger (AAP), noe som utgjør 4,5 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18 til 66 år. Antall AAP-mottakere økte med rundt 9 500 personer i løpet av året, med en spesielt stor økning blant personer med psykiske lidelser (8,2 prosent) og i hovedgruppen "allment og uspesifisert" (9,8 prosent). Dette skyldes hovedsakelig en stor økning i antall som starter å motta AAP, særlig blant de som har vært sykemeldt i forkant.

        Hovedfunn: Antallet AAP-mottakere økte til 158 539 ved utgangen av 2024, en vekst på ca. 9 500 personer fra året før. Kvinner utgjør omtrent 59 % av mottakerne. De største diagnosegruppene var psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og allment/ubespesifiserte lidelser.

        År 2023

        PDF ↗
        Mottakere: 149 000

        Årsnotat - bred totaltall (nedsatt arbeidsevne) ikke oppgitt i kilden.

        psykiske lidelsermuskel- og skjelettlidelserallment og uspesifisert

        Ved utgangen av 2023 mottok 149 000 personer arbeidsavklaringspenger (AAP), en økning på 9 600 personer fra året før, som er den største økningen siden ytelsen ble innført i 2010. Dette representerer 4,2 prosent av befolkningen i aldersgruppen 18 til 66 år. Økningen kan tilskrives både et høyt sykdomstrykk i befolkningen og regelverksendringene i 2022 som åpnet for at personer kan fortsette i ny periode dersom de fortsatt oppfyller vilkårene til AAP.

        Hovedfunn: AAP-mottakerne økte til 149 000 ved utgangen av 2023, den største årlige økningen siden ordningen ble innført. Økningen skyldes fortsatt høyt sykdomstrykk og regelverksendringer som gjør det lettere å fortsette i perioden.

        2022Q4

        PDF ↗
        Mottakere: 139 380Nedsatt arbeidsevne: 204 235YoY: +1,4 %
        psykiske lidelsermuskel- og skjelettlidelsersykdommer i luftveiene

        Antallet personer som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i desember 2022 var 139 380, noe som utgjør 4 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år. Dette er en økning på 1,4 prosent fra forrige kvartal og 5,1 prosent fra året før. Ved utgangen av desember 2022 var 204 235 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, en økning på 2,9 prosent fra året før.

        Hovedfunn: I desember 2022 var 139 380 personer mottakere av arbeidsavklaringspenger, en økning på 1,4 % fra fjerde kvartal året før. Totalt 204 235 personer var registrert med nedsatt arbeidsevne, og kvinner utgjorde 59,2 % av mottakerne. De mest fremtredende diagnosegruppene var psykiske lidelser, muskel- og skjelettlidelser og sykdommer i luftveiene.

        2022Q3

        PDF ↗
        Mottakere: 137 423Nedsatt arbeidsevne: 202 419YoY: +0,1 %
        psykiske lidelsermuskel- og skjelettlidelsersykdommer i nervesystemet

        Antallet personer som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i september 2022 var på 137 423, noe som utgjør 4 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år. Dette er en økning på 1,1 prosent fra forrige kvartal og 4,8 prosent fra året før. Ved utgangen av september 2022 var 202 419 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, en økning på 2,9 prosent fra tilsvarende periode i 2021.

        Hovedfunn: Antallet personer som mottok AAP i september 2022 var 137 423, en økning på 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal. Ved slutten av september var 202 419 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, og kvinner utgjorde 59,2 % av mottakerne. De største diagnosegruppene var psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser.

        2022Q2

        PDF ↗
        Mottakere: 135 967Nedsatt arbeidsevne: 202 179YoY: -0,5 %
        psykiske lidelsermuskel- og skjelettlidelserallment og uspesifisert

        Antallet personer som mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) i juni 2022 var 135 967, noe som utgjorde 3,9 prosent av befolkningen i alderen 18-66 år. Dette var en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra forrige kvartal, men en økning på 3,9 prosent sammenliknet med året før. Ved utgangen av juni 2022 var det 202 179 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, en økning på 3 prosent fra tilsvarende periode i 2021.

        Hovedfunn: Antallet personer som mottok AAP i juni 2022 var 135 967, en nedgang på 0,5 % fra forrige kvartal. Samtidig var 202 179 personer registrert med nedsatt arbeidsevne, og kvinner utgjorde 59,5 % av mottakerne. De største diagnosegruppene blant mottakerne var psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser.

        Årlig endring i mottakere

        Endring i prosent fra samme periode året før (NAV-rapportert + Faktaportalen-beregnet)

        NAV statistikknotat· 2026-05-24↗

        Årlig endring i mottakere (smal definisjon). Mørke stolper er NAVs eget YoY-tall hentet direkte fra statistikknotatet (feltet endringProsent i dlv-tabellen, 23 av 29 perioder). Lyse stolper er beregnet av Faktaportalen for de 6 periodene NAV ikke rapporterer YoY direkte - inkludert årsnotatene 2023-2025 og 2018Q1, slik at hele tidsserien blir sammenhengende og reformlinja lander nøyaktig på reform-kvartalet.

        Slik er de lyse stolpene beregnet

        For hvert kvartal der NAV ikke rapporterer endringProsent, men der vi har smal (mottakere) både nå og samme kvartal året før, regner vi:

        yoy_% = (smal[kvartal] - smal[kvartal-1år]) / smal[kvartal-1år] × 100

        For årsnotatene 2023-2025 (kvartal=null) sammenlikner vi mot Q4-tallet året før (eller forrige årsnotat hvis Q4 også mangler):

        yoy_%[år N] = (smal[år N] - smal[Q4 av år N-1]) / smal[Q4 av år N-1] × 100

        Beregningen skjer client-side i komponenten (statistikknotat-widget.tsx -> GrafEndring) ved å lese AAP_NOTATER fra Faktaportalens dlv-tabell. Resultatet er teknisk en avledning, ikke et NAV-tall; mindre avvik mot NAVs definisjon kan forekomme hvis NAV bruker en annen baseline-justering.