årlige utbetalinger
SSB · NAV · Finans Norge
Trygdebyrden: AAP og uføretrygd møter pensjonssystemet
Samfunnsøkonomisk analyse av hva arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd-bestanden gjør med pensjonssparing og pensjonsutbetalinger - sist oppdatert 2026-09-09kilder
(Oppdateres ukentlig - SSB og NAV publiserer på ulike kadenser)
Totalsummen for de ni største velferdsytelsene var 669 mrd kr i siste regnskapsår. Alderspensjon er klart størst, men sykepenger, uføretrygd og AAP utgjør til sammen mer enn folketrygdens største utgiftspost.
Uføretrygd-bestanden vokser med tilgangen minus avgang. SSB 11736 viser nye uføre per år - 2018 var en topp (~35 000), og siste år ligger rundt 25-28 000. SSB 13096 viser nye AAP-mottakere per år (50-67 000) - dette er før overgang til uføretrygd, sykepenger eller arbeid. Detaljert uføre-fordeling per fylke/alder/diagnose: /arbeid/ufore. AAP per fylke/landbakgrunn: /arbeid/aap.
Pensjons-mekanikken
Norsk alderspensjon er bygget i tre lag. Når uføretrygd erstatter lønnsinntekt i mange år, påvirkes alle tre lag - ikke bare folketrygden.
Lag 1
Folketrygd
Uføre tjener opp pensjon basert på antatt inntekt frem til 62 år (ikke faktisk inntekt). Det dempes opp - men over tid blir opptjening lavere enn for yrkesaktive med tilsvarende lønn.
Lag 2
Tjenestepensjon
Innskuddspensjon med premiefritak (forsikringselementet i tjenestepensjon). Arbeidsgiver/forsikringsselskap fortsetter innbetaling - men sparingen avhenger av innskuddssatsen som var i bruk på sykmeldingstidspunktet.
Lag 3
IPS og egen sparing
Skattefavorisert IPS er begrenset til 25 000 kr per år (gjeldende grense, se kalkulator-konstanter). De fleste uføre stopper egen sparing - mottakere bruker AAP/uføretrygd til løpende utgifter, ikke sparing. Total tjenestepensjon-beholdning: 2452 mrd kr (Finans Norge).
Hvem bærer kostnaden?
Trygdebyrden er ikke én post i statsbudsjettet - den fordeles på fire stakeholder-grupper som hver håndterer sin egen del av regningen.
Arbeidsgivere
14,1 %
arbeidsgiveravgift (sone 1)
AAP og uføretrygd betales av folketrygden, ikke direkte av arbeidsgiver. Men arbeidsgiver bidrar indirekte gjennom arbeidsgiveravgift på alle lønninger (14,1 % i sone 1, lavere i distrikt). I tillegg: sykepenger første 16 dager dekkes direkte, og premiefritak i tjenestepensjon finansieres av forsikringspremie som arbeidsgiver betaler. Sykefravær- og uføre-tilfanget gir høyere premier og dermed reell kostnad.
Pensjonsleverandører
~15-25 mrd kr
estimert forsikringskomponent (årlig)
Av 173 mrd kr i årlige tjenestepensjons-innbetalinger (Finans Norge) utgjør forsikringskomponenten (premiefritak + uføre/etterlatte-tillegg) anslagsvis 5-15 %. Premiefritak isolert er en delmengde. Tallet er ikke offentlig publisert - prises aktuarielt per kundes bransje og dekket av Solvens II-reserver.
Mottakere
543 546
AAP + uføre i dag
4-årsgrensen for AAP betyr at flertallet enten kommer tilbake i arbeid, blir uføretrygdet, eller faller ut av AAP-løpet. Pensjonseffekten for den enkelte avhenger av lønnsbane, uføregrad og premiefritak - se /arbeid/ufore/pensjonseffekt for tall og redaksjonelt regneksempel.
Samfunnet
185 mrd kr
AAP + uføretrygd årlig
Demografisk forsterking: 1990-tallets bobler av yngre uføre når pensjonsalder rundt 2050. Lavere arbeidsstyrke + flere alderspensjonister = trippel-press på statsbudsjettet.
AAP-reformen 2018 strammet inn vilkårene og 4-årsgrensen ble håndhevet hardere. Den smale definisjonen (mottakere som faktisk fikk utbetaling) falt med 30 %. Den brede definisjonen (personer med nedsatt arbeidsevne, inkl. de uten utbetaling som venter på beslutning) sank mindre. Regelendringene i 2022 (ny periode mulig) reverserte trenden.
Hvorfor starter serien i 2016 og ikke 2010? Pre-reform-baseline (2010-2015) er ikke inkludert. NAV publiserer riktignok AAP-statistikk tilbake til Q1 2010, men kun som ustrukturerte web-undersider og PDF-attachments uten konsistent maskinlesbart mønster. En komplett 2010-d.d.-serie ville krevd manuell parsing av 44+ NAV-arkiv-attachments. Vi har vurdert kost/nytte og prioritert reform-effekten 2018 (fullt synlig i dagens 2016Q1+-serie) framfor pre-reform-dybden.
Se hele AAP-grunnlaget på /arbeid/aap.
Sosioøkonomisk dimensjon
AAP-mottakere fordeler seg ulikt på utdanningsnivå og arbeidsintensitet. Det forteller noe om hvilken del av arbeidslivet som rammer hardest, og hva slags tiltak som kan virke.
Hva betyr disse tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
4-årsgrensen for AAP ble innført med 2018-reformen og var en hard innstramning: etter fire år med arbeidsavklaring må mottakeren enten ha fått innvilget uføretrygd, kommet tilbake i jobb, eller falle ut av ytelsen. I 2022 ble grensen modifisert (ny periode mulig under visse vilkår), og bestanden har vokst tilbake mot pre-reform-nivå. Det forteller at strukturen i AAP-systemet er en politisk variabel - antallet mottakere er ikke gitt av sykdomsutbredelsen alene.
Demografi forsterker presset. Norge har en relativt ung uføre-bestand i alderen 20-44 år som er overrepresentert sammenlignet med andre OECD-land. Disse er ikke pensjonister enda - de blir det først rundt 2050-2060. Da inntreffer en dobbel-effekt: lavere antall yrkesaktive (færre i lønnsutbetaling) og samtidig høyere antall alderspensjonister (flere på utbetaling).
Pensjonseffekten for den enkelte er en konsekvens av folketrygdens opptjeningsregler: uføre tjener opp pensjon etter en antatt inntekt frem til 62 år, ikke faktisk inntekt. For lavtlønnede kan dette være nær lik, men for de som ellers ville hatt høyere lønn, blir det redusert opptjening. Tjenestepensjon med premiefritak demper effekten - men avhenger av at forsikringsdekningen var aktiv ved sykmeldingstidspunktet. Konkret regneksempel og NAV-kalkulator-lenke: /arbeid/ufore/pensjonseffekt.
Basert på SSB 11714/11696/11736/13096/13081/13064, NAV statistikknotater, NAVs publiserte opptjeningsregler og Finans Norge. Ingen sitater - alle tall er interpolert fra data-konstantene over.
NAV og SSB rapporterer ofte ulike tall for samme tema. 1-5 % avvik er typisk og skyldes fire hovedårsaker:
- Måletidspunkt: NAV teller per 31.12 (administrativt snitt), SSB teller registrerte gjennom året.
- Telleregel: NAV teller utbetalinger; SSB teller personer (re-innvilgelser kan dobles).
- Befolkningsavgrensning: Bosatt i Norge per Skatteetaten vs Folkeregisteret.
- Publiseringslag: NAV oppdaterer månedlig, SSB kvartalsvis/årlig - kan vise ulik "siste" periode.
Praktisk veiledning: Bruk NAV for live-status og kvartalsanalyse. Bruk SSB for kobling til andre sosioøkonomiske datasett (utdanning, landbakgrunn, fylke). I tillegg viser NAVs egne statistikknotater to ulike totaltall i samme dokument: smal definisjon (faktiske mottakere) og bred definisjon (alle med nedsatt arbeidsevne) - se /arbeid/aap-widgeten.
Tabellen genereres automatisk av pipeline: NAV-tallene leses fra arbeid-data.ts (siste pipeline-kjøring), SSB-tallene fra fersk fetch av tabellene over. Status "ulike-definisjoner" betyr at tallene ikke kan sammenlignes 1:1 - se forklaringen i fritekst-feltet.
Detaljerte forklaringer per rad
- Uføretrygd totalbestand: NAV teller mottakere per 31.12 (administrativ snitt). SSB 11714 teller personer registrert med uføretrygd i året. Avvik 1-3% er typisk pga telleperiode og bostedsdefinisjon.
- Nye uføretrygdede per år: NAV publiserer ikke et direkte sammenlignbart 'nye uføre per år'-tall - arbeid-data.ts har bare diagnose-stratifiserte nye uføre. SSB 11736 er sannhetskilden for innstrømming.
- AAP mottakere (snitt/siste måned): NAV-AAP120 rapporterer fersk månedlig mottaker-snitt. Statistikknotatet rapporterer i tillegg en bred definisjon (alle med nedsatt arbeidsevne, ca 20-25% høyere). Se aap-statistikknotat-data.ts for smal+bred-serien.
- Nye AAP-mottakere per år: SSB 13096 (NyAapMot) er den eneste konsistente årsserien for nye AAP-mottakere. NAVs månedlige AAP120 viser bestand, ikke nye tilganger.
Hva betyr dette for MIN pensjon?
Individperspektiv: hvordan en uføre-overgang påvirker folketrygd og tjenestepensjon over tid.
Datakilder
SSB tabell 11714 - Uføretrygdede etter kjønn og alder (totalbestand, 2015-)
SSB tabell 11696 - Uføretrygdede etter uføregrad (0-50 %, 51-99 %, 100 %)
SSB tabell 11736 - Nye uføretrygdede per år
SSB tabell 13096 - Nye AAP-mottakere per år (NyAapMot)
SSB tabell 13081 - AAP-mottakere etter arbeidsintensitet (Ingen, Lav, Høy, Full)
SSB tabell 13064 - AAP-mottakere etter utdanningsnivå
NAV Statsregnskap U300 - Utbetalinger til personer per kapittel (Mill kr)
NAV statistikknotater - AAP smal vs bred definisjon, kvartalsvis 2016-2025
Finans Norge - Markedsstatistikk tjenestepensjon (totalbeholdning 2452 mrd kr)
Nytt på portalen
Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050 →
Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.
Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles →
Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.
Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles →
Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.
Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett →
Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.
Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent →
Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk74 visninger
- 2Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025, og kryptodelen er alt på vei ned31 visninger
- 3Slik er portalen bygget25 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
- 5Oppdateringshistorikk17 visninger
- 6Kilder og datagrunnlag16 visninger
- 7Blogg16 visninger
- 8Energiomstilling11 visninger
- 945 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte11 visninger
- 10Befolkning11 visninger