hele landet
SSB Boligstatistikk
Boligmarkedet i Norge
SSB 14310, 03723, 14070, 06230 - sist oppdatert 2026-09-09kilder
(Oppdateres månedlig eller oftere - ikke daglig eller live)
dyrest i landet
eier sin bolig
siste 12 mnd
Bolig
Priser, bygging og eierskap
Boligprisene i Norge har tredoblet seg siden 2005. Indeksen står nå på 161.2 (2026K2) - mer enn tre ganger nivået i 2005. Etter et kort fall under finanskrisen i 2008 har prisene steget jevnt, med spesielt sterk vekst i 2020-2022 drevet av lave renter.
Oslo er klart dyrest med 82 500 kr/kvm - nesten dobbelt så dyrt som de billigste byene. Forskjellen mellom Oslo og resten av landet har økt de siste 10 årene. Trondheim og Bergen ligger jevnt, mens Fredrikstad og Ålesund er blant de rimeligste.
Boligbyggingen varierer med sesonger og renter. Januar har typisk flest igangsettelser (nytt budsjettår), mens juli og desember er roligst. Rentehevingene i 2023-2024 dempet byggingen, men aktiviteten har tatt seg noe opp igjen i 2025-2026.
Norge har en av verdens høyeste eierandeler - 77 % av husholdningene eier boligen sin. Men forskjellene er store mellom aldersgrupper: bare 18 % av de under 25 eier, mot 86 % i gruppen 55-66 år.
Eierandelen blant unge under 25 har falt fra 28 % i 2006 til 18 % i 2025 - et fall på 10 prosentpoeng. Gruppen 25-34 viser samme trend: fra 64 % til 55 %. Eldre aldersgrupper (55+) er stabile. Mønsteret viser at det blir stadig vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet.
Om dataene
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
Boligprisene i Norge har steget kraftig de siste 20 årene - spesielt i Oslo der kvadratmeterprisen nå er 82 500 kr. Eierandelen er blant verdens høyeste (77 %), men unge under 25 sliter med å komme inn på markedet. Samtidig har boligbyggingen vært lavere enn behovet i flere år, noe som holder prisene oppe.
Basert på SSB boligstatistikk.
Datakilder
SSB 14310 - Boligpriser. SSB 03723 - Byggeareal. SSB 14070 - Boligeierskap. SSB 06230 - Leiemarked.
Nytt på portalen
Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050 →
Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.
Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles →
Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.
Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles →
Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.
Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett →
Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.
Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent →
Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk74 visninger
- 2Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025, og kryptodelen er alt på vei ned31 visninger
- 3Slik er portalen bygget25 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
- 5Oppdateringshistorikk17 visninger
- 6Kilder og datagrunnlag16 visninger
- 7Blogg16 visninger
- 8Energiomstilling11 visninger
- 945 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte11 visninger
- 10Befolkning11 visninger