2026-04-18

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Bare 18 prosent av unge eier bolig - hva skjedde med boligdrømmen?

Boligprisindeksen har tredoblet seg siden 2005, og i Oslo koster en kvadratmeter nå 82 500 kroner.

Foto: Leo Korman / Unsplash

Boligprisindeksen har tredoblet seg siden 2005, og i Oslo koster en kvadratmeter nå 82 500 kroner. Likevel eier fortsatt 77 prosent av alle nordmenn sin egen bolig. Men den statistikken skjuler en skjevhet som er verdt å stoppe opp ved.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Tre av fire eier - men ikke hvis du er ung

SSB (14310) viser at andelen som eier bolig i Norge ligger på 77 prosent i 2025. Det høres stabilt og trygt ut - helt til du ser hva som skjuler seg under overflaten. Blant personer under 25 år er eierandelen bare 18 prosent, ifølge SSB 06230. Det betyr at over åtte av ti unge voksne leier boligen sin, i en tid der leieprisene i de store byene heller ikke akkurat er til å juble over. Generasjonen som vokste opp med HGTV og foreldres husverdi som pensjonssparing, møter et helt annet boligmarked enn sine foreldre.

Boligområde med husrekke Foto: Tierra Mallorca / Unsplash

Prisene har tredoblet seg på tjue år

SSBs boligprisindeks (03723) står nå på 305, med 2005 som referanseår på 100. Med andre ord: det som kostet en million kroner for tjue år siden, koster over tre millioner i dag. I Oslo er presset enda tydeligere, med en gjennomsnittlig kvadratmeterpris på 82 500 kroner (SSB 14070). En gjennomsnittsbolig på 60 kvadratmeter i hovedstaden passerer altså 4,9 millioner kroner. For en ung person uten egenkapital fra foreldre eller arv er det vanskelig å se hvordan regnestykket skal gå opp - selv med to inntekter.

Redaksjonelt - Den lave eierandelen blant unge (18 prosent) kombinert med en tredobling av boligprisindeksen siden 2005 tyder på at boligmarkedet i stadig større grad favoriserer dem som allerede er inne. Dette er ikke et politisk standpunkt, men en observasjon av hva tallene peker mot. Redaksjonell betraktning basert på SSB 14310, 03723, 14070 og 06230. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Vil du se hvordan boligprisene utvikler seg i din region, eller sammenligne eierandeler på tvers av aldersgrupper? På faktaportalen.no/bolig finner du interaktive grafer og tabeller med hele tallgrunnlaget. Fullstendig kildevisning finner du på faktaportalen.no/kilder.

Tror du vi om ti år ser en generasjon der flertallet leier - og hva ville det i så fall bety for norsk økonomi?


Kilder: SSB 14310, SSB 03723, SSB 14070, SSB 06230. Alle tall er fra 2025.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.