2026-06-20

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge

Ti prosent av Norges befolkning sitter på over halvparten av all formue i landet.

Foto: Jakub Żerdzicki / Unsplash

Ti prosent av Norges befolkning sitter på over halvparten av all formue i landet. Det høres nesten ikke ut som tall fra et av verdens mest likestilte samfunn - men det er nettopp det de er.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

De nyeste tallene fra SSB er fra 2024, og de tegner et bilde mange kanskje ikke forbinder med Norge: topp 10 prosent eier 53 prosent av total bruttoformue (SSB 10315, SSB 10317). Samtidig eier den rikeste ene prosenten alene 22 prosent - omtrent like mye som de 50 prosent med minst formue til sammen.

Den nedre halvdelen deler på 3,5 prosent

Det er kanskje det mest slående tallet: de 50 prosentene med lavest formue i Norge eide til sammen bare 3,5 prosent av all formue i 2024 (SSB 10315, SSB 10317). Det vil si at om du tar den rikeste prosenten og den fattigste halvdelen og legger dem opp mot hverandre, vinner den ene prosenten klart - med god margin.

A large brick house sitting on top of a lush green field Foto: yaoyu chen / Unsplash

For mange nordmenn er boligen den desidert største formuesposten. Det betyr at de som ikke eier bolig - unge, leietakere, folk i dyre byer - i praksis teller lite i denne statistikken. Formuessprekkene kan derfor fortelle noe om mer enn bare penger.

Gini-koeffisienten: hva betyr 0,72?

Gini-koeffisienten for formue i Norge var 0,72 i 2024 (SSB 10315, SSB 10317). Skalaen går fra 0 til 1, der 0 betyr at alle eier like mye og 1 betyr at en person eier alt. En Gini på 0,72 plasserer Norge blant landene med betydelig formuesulikhet - selv om inntektsulikheten er lav sammenlignet med mange andre land.

Det er altså mulig å være et land med relativt jevn lønnsfordeling og samtidig ha store skjevheter i hvem som faktisk eier verdiene.

Redaksjonelt - Tallene fra SSB viser at formuesulikheten i Norge er langt større enn mange tror. Det er verdt å skille mellom inntektsulikhet og formueulikhet - de to forteller ikke alltid samme historie. Redaksjonell betraktning basert på SSB 10315 og SSB 10317. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva tenker du - visste du at fordelingen var så skjev, eller er det mer overraskende enn du hadde ventet?

Tallene er hentet fra SSB 10315 og SSB 10317 (2024). Se faktaportalen.no/okonomi/formue/fordeling for sist oppdaterte tall - portalsiden oppdateres løpende.

Hva synes du?