2026-09-17

5 min lesing

Faktaportalen

Hvor er AAP-mottakerne fem år senere? Et spørsmål bare registerdata kan svare på

Tabellene viser hvor mange som mottar arbeidsavklaringspenger, men ikke hvor de havner. Med microdata.no kan en masterstudent følge de samme personene fra 2019 til 2024 uten å se én eneste av dem.

Foto: Jess Bailey / Unsplash

Ved utgangen av 2019 mottok 114 900 personer arbeidsavklaringspenger, ifølge NAVs statistikknotat for fjerde kvartal. Fem år senere var det 20 839 flere uføretrygdede enn ved utgangen av 2019. Det er lett å lese de to tallene som én historie, men det kan ingen gjøre ut fra tabellene alene: de viser hvor mange som står i hver kø, ikke hvem som har gått fra den ene til den andre.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Spørsmålet tabellene ikke kan svare på

Tenk deg Ingrid, som skriver masteroppgave i samfunnsøkonomi. Hun vil vite hva som skjer med folk etter arbeidsavklaringspenger (AAP). Ordningen er laget for å være midlertidig: mottakeren skal avklares mot arbeid eller mot en varig ytelse. Så hvor mange av dem som mottok AAP i november 2019, var i jobb fem år senere? Hvor mange var på uføretrygd, og hvor mange mottok fortsatt AAP?

Moderne kontor med mennesker i møte Foto: Austin Distel / Unsplash

De offentlige tallene gir henne beholdninger. På faktaportalen.no/arbeid/aap ser hun at 168 628 personer mottok AAP i juni 2026. På faktaportalen.no/arbeid/ufore ser hun at antallet uføretrygdede gikk fra 352 197 ved utgangen av 2019 til 373 036 ved utgangen av 2024.

Økningen på 20 839 er et nettotall. Den er summen av alle som kom inn i uføretrygden, fra AAP og andre veier, minus alle som gikk ut, blant annet til alderspensjon ved 67 år. Tallet sier ingenting om hvor stor del av 2019-mottakerne som endte der. Til det trenger Ingrid å følge de samme personene over tid, og det krever data på personnivå.

Hva microdata.no er

microdata.no er en analyseplattform drevet av SSB og Sikt, Kunnskapssektorens tjenesteleverandør. Der kan man koble registerdata om personer uten å søke om å få dataene utlevert. Ifølge tjenestens egen omtale går de lengste tidsseriene tilbake til 1964.

Hvem som får bruke den, står på sida om tilgang: ansatte (også ph.d.-kandidater) og masterstudenter ved norske universiteter og høgskoler, godkjente forskningsinstitusjoner, departementer, direktorater, fylkeskommuner og kommuner. Det er institusjonen som søker og registrerer brukerne sine, ikke den enkelte. Ingrid spør altså instituttet sitt først.

Det viktigste for personvernet er at ingen ser selve dataene. Brukeren skriver et skript i nettleseren, og plattformen svarer bare med aggregerte resultater. Manualen om konfidensialitet beskriver vernet:

  • En populasjon må ha minst 1000 personer.
  • Alle opptellinger er støylagt, så et antall i en tabell er ikke nødvendigvis eksakt.
  • Numeriske variabler winsoriseres ved visning: den høyeste og den laveste prosenten settes lik grenseverdiene.
  • En tabell stoppes når mer enn halvparten av cellene har færre enn 5 personer.

For Ingrid betyr det at hun kan få ut andeler for hele kullet og for store undergrupper, men ikke for en liten kommune eller en sjelden diagnose.

Variablene hun trenger

I variabelkatalogen finner Ingrid det hun trenger i SSBs statistikk over tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Variablene viser status per person i november hvert år fra 2008 til 2024, for AAP fra 2010:

VariabelHva den viser
ARBSTATUS_AKT_ARBAPArbeidsavklaringspenger i november (2010-2024)
ARBSTATUS_AKT_VARIGUFUføretrygd i november (2008-2024)
ARBSTATUS_AKT_LOHELTIDLønnstaker på heltid
ARBSTATUS_AKT_LODELTIDLønnstaker på deltid
ARBSTATUS_PERS_ALDERAlder i november
BEFOLKNING_KJOENNKjønn

Ett forbehold står i katalogen selv: AAP-variabelen er hentet fra NAVs arbeidssøkerregister og viser rett på ytelsen, ikke utbetalinger. Tallene vil derfor trolig ikke treffe NAVs egne mottakertall helt. Vil Ingrid ha hele forløpet med datoer, finnes også ARBAVKLARPFDT_MOTTAK, som viser mottaksperiodene fra mars 2010 til desember 2024.

Slik kan skriptet se ut

Skriptet under er skrevet etter innføringen i manualen og kommandolista der, og det er ikke kjørt av oss, siden faktaportalen ikke har tilgang til plattformen. Databankversjonen (56) er den katalogen viste 17. september 2026.

require no.ssb.fdb:56 as db
create-dataset aapkull

// Populasjonen: alle med AAP i november 2019, under 62 år
import db/ARBSTATUS_AKT_ARBAP 2019-11-30 as aap2019
keep if aap2019 == "1"
import db/ARBSTATUS_PERS_ALDER 2019-11-16 as alder2019
keep if alder2019 < 62
import db/BEFOLKNING_KJOENN as kjonn

// Hvor er de i november 2024? Datoene følger katalogen:
// ytelsene måles 30. november, arbeid og alder 16. november
import db/ARBSTATUS_AKT_ARBAP 2024-11-30 as aap2024
import db/ARBSTATUS_AKT_VARIGUF 2024-11-30 as ufore2024
import db/ARBSTATUS_AKT_LOHELTID 2024-11-16 as heltid2024
import db/ARBSTATUS_AKT_LODELTID 2024-11-16 as deltid2024

// Én status per person, sterkeste binding til trygd først
generate status2024 = 4
replace status2024 = 3 if heltid2024 == "1" | deltid2024 == "1"
replace status2024 = 2 if aap2024 == "1"
replace status2024 = 1 if ufore2024 == "1"
define-labels statusliste 1 'Uføretrygd' 2 'Fortsatt AAP' 3 'I jobb' 4 'Annet eller ukjent'
assign-labels status2024 statusliste

tabulate status2024
tabulate status2024 kjonn, colpct

Tre valg i skriptet er verdt å forklare:

  • Aldersgrensen. Den som var 62 år eller eldre i 2019, fyller 67 innen 2024 og går over på alderspensjon. De ville fått status «annet» og dratt ned alle de andre andelene.
  • Rekkefølgen. Man kan ha gradert uføretrygd og jobbe samtidig. Skriptet gir uføretrygd forrang, så «I jobb» betyr jobb uten uføretrygd og uten AAP. En annen rekkefølge gir andre tall, og valget bør stå i oppgaven.
  • «Annet eller ukjent». Her havner de som er i utdanning, er arbeidsledige eller har andre ytelser, men også de som er døde eller har flyttet ut. Vil Ingrid skille dem, kan hun importere BEFOLKNING_DOEDS_DATO eller bruke den sammensatte statusvariabelen ARBSTATUS_PERS_STATUS8.

Neste steg i en oppgave vil typisk være en logistisk regresjon på overgang til jobb, med alder, kjønn og bosted som forklaringsvariabler. Plattformen støtter det, og ifølge manualen bruker regresjonene de underliggende dataene uten winsorisering.

Hva dette betyr for deg som leser

Redaksjonelt - Faktaportalen viser beholdninger: hvor mange som mottar en ytelse på et gitt tidspunkt. Det er riktig og nyttig, men spørsmål om hva som skjer med folk over tid, krever at noen følger de samme personene. microdata.no er laget for akkurat det, uten at personopplysninger forlater SSB. Vi har ikke kjørt analysen selv, og artikkelen inneholder derfor ingen tall for hvor 2019-kullet endte. Redaksjonell betraktning basert på dokumentasjonen til microdata.no og tallene fra NAV. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Kilder: microdata.no, microdata.no: tilgang, microdata.no: variabelkatalog, microdata.no: konfidensialitet, NAV: AAP-statistikknotat 4. kvartal 2019, NAV: uføretrygd. Tallene for AAP og uføretrygd finnes på faktaportalen.no/arbeid/aap og faktaportalen.no/arbeid/ufore. Fullstendig kildeoversikt på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?