1 097 449 nordmenn mottok alderspensjon fra NAV per 30. juni 2026. Det er over 200 000 flere enn for ti år siden, og gruppen vokser fortsatt - men ikke jevnt: noen aldersgrupper og fylker vokser langt raskere enn andre, og de to store byene skiller seg klart fra hverandre.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Flest i 70-årene, men størst vekst blant de eldste
Den største aldersgruppen er 70-74 år, med 280 040 pensjonister - 25,5 prosent av alle alderspensjonister (NAV PST010, 30.06.2026). Men den gruppen som vokser raskest, er en annen: siden 2016 har antallet 80-84-åringer økt med 60,5 prosent, fra 109 928 til 176 420. Det er en direkte konsekvens av at de store etterkrigskullene nå passerer 80.
I den andre enden av skalaen er 62-66-åringene den eneste gruppen som har blitt færre siden 2016 - ned 8,4 prosent, fra 90 463 til 82 891. Det handler ikke om at færre nærmer seg pensjonsalder, men om at flere venter med å ta ut pensjonen: pensjonsreformens fleksible uttak fra 62 år gir høyere månedsutbetaling jo lenger man venter, og stadig flere velger å utsette.
Akershus og Vestland topper fylkeslisten - Oslo havner på fjerdeplass
Fordelt på fylke er bildet først og fremst et bilde av befolkningsstørrelse: Akershus har flest alderspensjonister med 123 386, tett fulgt av Vestland med 122 188 - en vekst på 22,4 prosent siden 2016. Oslo, til tross for å være landets mest folkerike kommune, havner bare på fjerdeplass med 89 838 pensjonister, bak også Trøndelag. Forklaringen er enkel: Oslo har en yngre befolkning enn resten av landet.
Den raskest voksende kategorien blant fylkene er ikke et fylke i det hele tatt, men utlandet: 64 779 alderspensjonister var bosatt utenfor Norge per 30. juni 2026, en økning på 51,9 prosent siden 2016 - nesten like høy vekst som hos 80-84-åringene over. Det er nordmenn som har flyttet til Spania, Sverige eller andre land, men som fortsatt har opptjent rett til norsk alderspensjon.
Kvinneandelen synker - stikk i strid med det man skulle tro
Kvinner er fortsatt i flertall blant alderspensjonister - 558 936 mot 538 513 menn, eller 50,9 prosent av totalen (NAV PST010, 30.06.2026). Men andelen kvinner har faktisk gått ned over tid, fra 51,8 prosent i 2016 til 50,9 prosent i 2026 - en nedgang på 0,85 prosentpoeng. NAV publiserer ikke kjønnsfordeling per aldersgruppe, så vi kan ikke si nøyaktig hvilke årskull som driver endringen, men den er konsistent med at menns levealder har tatt igjen noe av forspranget kvinner tradisjonelt har hatt.
Hvorfor NAV og SSB ikke er enige om hvor mange pensjonister vi har
NAVs egne tall er alltid høyere enn SSBs offisielle befolkningsstatistikk, og årsaken er ikke en feil, men en definisjon: SSB tabell 11726 teller kun bosatte alderspensjonister per 31. desember, mens NAV teller alle som faktisk mottar alderspensjon - inkludert de som er bosatt i utlandet. I 2024, det siste året begge kilder kan sammenlignes direkte, hadde NAV registrert 1 050 573 mottakere mot SSBs 1 001 656 bosatte - en differanse på 48 917, tilsvarende 4,9 prosent. Det aller meste av gapet forklares av de rundt 59 000 pensjonistene bosatt i utlandet samme år. SSB publiserer sine bosatt-tall med rundt 12 måneders forsinkelse, så nyere år finnes foreløpig bare i NAVs statistikk.
Er du overrasket over hvor mange av oss som får alderspensjon fra utlandet - eller over at kvinneandelen faktisk synker?
Kilder: NAV: Alderspensjon - statistikk (PST010, per 30.06.2026), SSB tabell 11726 (bosatte alderspensjonister, 2024). Grafer og tabeller finnes på faktaportalen.no/pensjon/alder, faktaportalen.no/pensjon/fylke, faktaportalen.no/pensjon/kjonn og faktaportalen.no/pensjon/sammenlign, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.