Norge har 54 824 idrettsanlegg registrert i Anleggsregisteret. For å få det tallet fordelt på kommune og anleggstype gjorde vi 9 799 kall mot allemannsdata, et gratis hobbyprosjekt drevet av én person, og kjøringen tok 1 time og 48 minutter. At det går an å gjøre dette mot et register uten API, sier noe om hvor godt tjenesten er laget. Det sier også noe om hva som mangler i det offentlige.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Hva allemannsdata er
Allemannsdata samler norske offentlige datakilder bak ett grensesnitt. Da vi så på forsiden 16. september, var det 51 servere med til sammen 271 verktøy, og ingen nøkkel eller registrering. Tjenesten tilbyr MCP-servere, som en KI-assistent kan kalle verktøy gjennom, og et JSON-API i wikien som beskriver kildene.
Sida beskriver seg selv som et gratis hobbyprosjekt, bygget og vedlikeholdt av Thomas, og om-sida kaller det et uavhengig én-personsprosjekt. Én person har altså laget det man skulle tro var et offentlig fellesprosjekt: et sted der både mennesker og maskiner kan slå opp i dusinvis av registre på samme måte. Det fortjener honnør, og det fortjener brukere. Har du bruk for norske offentlige data, prøv det. Og har du innspill, gi dem til den som har gjort jobben.
Hvordan vi bruker det
Den nye idrettssiden viser idrettsanlegg per kommune, fordelt på 27 anleggskategorier. Tallene kommer fra Anleggsregisteret, som Kultur- og likestillingsdepartementet står som utgiver av. Registeret er åpne data under NLOD 2.0, men oppføringen på data.norge.no oppgir bare en XLSX-distribusjon, og den lenker til søkeappen på anleggsregisteret.no, ikke til en fil. Oppføringen sier også at ingen registrerte API-er leverer datasettet. Vi har ikke funnet noe åpent API for registeret andre steder enn hos allemannsdata.
Ønsket er ikke nytt. I april 2025 ba en bruker om et API til registeret i Datalandsbyen, Digdirs forum for datadeling. Digdir sendte henvendelsen videre til Lotteri- og stiftelsestilsynet, og tråden slutter i mai 2025 med oppfølgingsspørsmål, blant annet om en komplett nedlasting av datasettet ville dekket behovet.
Pipelinen kjører hver uke, men henter idrettsanleggene bare én gang i måneden. Den bruker wikiens JSON-API, ikke MCP-serverne. Den ber om én rad og leser totalen, for hvert fylke og hver kommune, fordelt på kategoriene som har anlegg i fylket. Den første kjøringen ble 9 799 kall. Etter den så vi at 177 av 357 kommuner har 100 anlegg eller færre, og de hentes nå med ett listekall hver, der vi teller kategoriene selv. Det ga nøyaktig de samme tallene for alle 177 og kutter en kjøring til rundt 5 500 kall. De store kommunene krever fortsatt ett kall per kategori. Deretter kontrollerer vi at kategoriene summerer seg til kommunen og kommunene til fylket. Feiler noe, beholder vi forrige fil i stedet for å publisere halve tall.
Hva et felles grensesnitt gir
Det viktigste er at noen andre har gjort jobben med å få en kilde uten API til å oppføre seg som en med. Vi skriver ikke en skraper, vi vedlikeholder ingen parser for regneark, og det er ikke vi som må rydde opp når registeret endrer kolonnenavn. Det gjør den som driver laget.
Vi vet hva det er verdt, fordi vi har gjort det selv. Faktaportalen har sju egne MCP-servere mot enkeltkilder: Brønnøysundregistrene, FHI, Helsedirektoratet, Helserefusjon, Norges Bank, Oslo kommunes statistikkbank og SSB. Hver av dem må holdes ved like når kilden endrer seg. Et felles lag flytter den kostnaden bort fra hver enkelt bruker og samler den ett sted.
Laget gir også en felles inngang. Det samme verktøyoppsettet, den samme protokollen og den samme wikien gjelder for alle kildene, og svarene caches i en time. For en KI-assistent som skal finne fram i norske data, er det stor forskjell på én inngang og femti.
Hva det koster, uten filter
Så til det som skaver. Alt under er målt av oss.
- Bare de første 100 radene kan leses. Verktøyet
find_facilitiesgir bare ut de første 100 radene, mens totalen i svaret er riktig. Oslo har 2 103 anlegg, men side to kommer tilbake tom. Derfor teller vi i tusenvis av kall i stedet for å laste ned én fil. - Kommuner slås opp på navn, ikke nummer. Kommunenummer 1818 gir 404. Tvetydige navn som Herøy og Våler gir HTTP 502 om vi ikke oppgir fylke.
- Navneformen varierer. Oppslaget godtar iblant den samiske og iblant den norske delen av det offisielle kommunenavnet. Guovdageaidnu virker og Kautokeino gir 404, mens Karasjok virker og Kárášjohka gir 404. Vi må holde en egen oversikt over hvilken form som gjelder.
- Spillemidler krever ett kall per anlegg. Feltet
total_grants_noker tomt i lista og fylles bare ut når man slår opp anlegget enkeltvis. - Hastighet og belastning. Headeren
Ratelimit-Limiter 600, og klienten vår holder seg på høyst fem kall i sekundet. Kall som ikke treffer cachen, tar fra rundt 0,3 til 5 sekunder. Hver månedlige kjøring er dermed en reell belastning på en gratistjeneste. - Ingen garantier. Tjenesten sier selv at den leveres uten garantier for riktighet, fullstendighet eller tilgjengelighet. Pipelinen vår står og faller med at den er oppe, og er den nede, viser vi forrige måneds tall.
- Ett ledd til. Mellom registeret og oss ligger nå et lag vi ikke ser inn i. Vi vet ikke nøyaktig hvor ferske dataene er bak cachen, og feil kan oppstå i to ledd i stedet for ett. Den som leser tallene våre, må stole på begge.
- Lisensen følger kilden. For Anleggsregisteret er det klart: NLOD 2.0. Allemannsdata skriver at kildene vanligvis har NLOD eller CC BY 4.0, og at noen har egne krav til kreditering. Det må sjekkes kilde for kilde.
Eget grensesnitt eller felles?
| Eget per kilde | Allemannsdata | |
|---|---|---|
| Kontroll | Full, vi ser hvert kall mot kilden | Begrenset til det laget eksponerer |
| Vedlikehold | Vårt ansvar, per kilde | Hos den som driver laget |
| Ferskhet | Så ferskt som kilden | Kilden pluss cache og ukjent synk |
| Feilsøking | Ett ledd | To ledd, det ene utenfor vår kontroll |
| Dekning | Bare kilder vi har prioritert | 51 servere, også kilder uten eget API, som Anleggsregisteret |
| Risiko | Kilden endrer seg | Kilden endrer seg, og laget kan forsvinne |
Vår konklusjon er todelt. Til utforsking og til kilder som ikke har API, er et felles lag det beste vi har funnet. For tall vi publiserer ofte, og der hele kjeden fra kilde til graf må kunne spores, vil vi helst gå direkte mot kilden eller gjennom en server vi eier selv. Idrettssiden er et unntak fordi vi ikke har funnet noe maskinlesbart alternativ. Vi skal teste avveiningen mer systematisk på flere kilder.
Hvorfor finnes det ikke en offisiell variant?
Staten har ikke manglet ambisjoner. Meld. St. 22 (2020-2021) Data som ressurs handlet om datadrevet økonomi og innovasjon, og digitaliseringsstrategien Fremtidens digitale Norge har som mål å øke datadelingen. I EU krever gjennomføringsforordning 2023/138 at datasett med høy verdi gjøres tilgjengelige via API og, der det er angitt, som bulknedlasting. Den dekker seks kategorier: geografiske data, jordobservasjon og miljø, meteorologi, statistikk, selskaper og eierskap, og mobilitet. Vi har ikke funnet at et register over idrettsanlegg er omfattet.
Flere etater har dessuten gode egne API-er. SSBs PxWebApi v2, Enhetsregisteret, Norges Bank og Kartverket har alle dokumenterte, åpne API-er. Problemet er at ingen ser ut til å ha ansvar for et felles grensesnitt til selve dataene.
Felles datakatalog på data.norge.no, en tjeneste fra Digdir, beskriver datasett og API-er fra over 125 virksomheter. Digdir har dermed en samordnende rolle: katalogen gjør det mulig å finne data på tvers av etatene. Den har et søke-API for metadata, som er åpent, men som Digdir skriver brukes internt og kan endres. Et felles grensesnitt for å spørre i selve dataene har vi ikke funnet. Katalogen forteller hvor dataene er, ikke hva de sier.
Noen grunner til at det er slik:
- Sektorprinsippet. Riksrevisjonen beskriver i en rapport om kunstig intelligens i staten (Dokument 3:18 (2023-2024)) at forvaltningen følger sektorprinsippet, der hvert departement har ansvar for sin sektor. Vår lesning er at hver etat da eier sine data og sitt API, og at ingen har som oppgave å gjøre dataene tilgjengelige gjennom ett felles grensesnitt.
- Ansvar. Når et felles lag normaliserer et tall feil, hvem står ansvarlig for tallet? Etaten som eier dataene, eller den som drifter laget?
- Finansiering. Gevinsten av et felles lag havner hos brukerne, ikke hos etaten som skulle betalt for det.
- Tempo. Én person kan bygge noe slikt uten anskaffelse, forvaltningsmodell og budsjettrunde. Det kan sjelden et offentlig prosjekt.
Det finnes gode motargumenter:
- Staten skal ikke nødvendigvis lage grensesnitt for alle formål.
- Det er kanskje bedre at hver kilde har et godt API, og at andre bygger lag oppå. SSB og Brreg viser at det første er mulig.
- Et statlig lag som bestemmer hvordan data fra mange kilder skal tolkes og samles, er ikke uten videre ønskelig.
Vi heller mot at det første kravet bør være at registre som Anleggsregisteret har et eget, dokumentert API. Da blir et felles lag et valg og ikke den eneste veien inn. Men vi er ikke sikre, og vil gjerne høre hva du mener:
- Bør offentlige registre som i dag bare deles som regneark, få et krav om API?
- Bør Digdir drive et felles lag selv, eller heller støtte dem som allerede gjør det?
- Hva skal til før tall hentet gjennom et privat lag kan brukes i offentlig statistikk?
Idrettsanleggene per kommune finnes med grafer, tabeller og kildelenker per graf på faktaportalen.no/helse/idrett.
Kilder: Allemannsdata, Allemannsdata: Om tjenesten, Allemannsdata: Wiki, Anleggsregisteret på data.norge.no, Datalandsbyen: Henvendelse om API til Anleggsregisteret, Felles datakatalog, Søke-API for Felles datakatalog, Meld. St. 22 (2020-2021), Digdir: Øke datadelingen, Riksrevisjonen, Dokument 3:18 (2023-2024), Gjennomføringsforordning (EU) 2023/138, SSB PxWebApi v2, Enhetsregisterets API, Norges Bank: Åpne data, Kartverket: API og data. Full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.