for 1000 kr i Tyrkia
Eurostat prisnivå · Norges Bank · SSB
Hvor strekker feriekronene lengst
Prisnivå fra Eurostat prc_ppp_ind (2024), kronekurs fra Norges Bank - sist oppdatert 2026-10-11kilder
(Prisnivå oppdateres årlig med om lag ett års etterslep, kronekursen ukentlig - ikke daglig eller live. Tallet for i dag er prisnivået justert for kursen siden, altså et anslag)
Søylen viser hva 1000 norske kroner kjøper på destinasjonen, målt i norsk prisnivå. Er søylen 1 400 kroner, får du der omtrent det 1 400 kroner ville gitt deg hjemme. Tallet bygger på Eurostats prisnivåindeks for hele forbruket, skalert fram til i dag med to ledd: hvordan kronen har beveget seg mot valutaen, og hvor mye mer eller mindre prisene har steget i landet enn hjemme. Det er altså modellert, ikke en observert pris. USA og Thailand er utenfor Eurostats kjøpekraftsundersøkelse og har ikke noe prisnivå her - de vises i valutaseksjonen lenger ned. Storbritannia har prisnivå for 2024, men rapporterer ikke lenger prisvekst til Eurostat, så tallet lar seg ikke føre fram til i dag. Landet står derfor i tabellen med måleårets tall og uten søyle i grafen.
Her er valutaen allerede inne: Eurostat regner prisnivåene om med markedskurs, så en linje som stiger betyr at destinasjonen er blitt gunstigere for nordmenn - enten fordi prisene der har steget saktere enn hjemme, eller fordi kronen har styrket seg mot valutaen. Linja på 1,0 er norsk prisnivå. Bytt til prisnivå for å se Eurostats egen indeks med EU27 = 100 - det er den du finner igjen i kilden, og der betyr en stigende linje at landet er blitt dyrere.
1,0 er norsk prisnivå. Står en søyle på 1,0, koster den gruppen det samme der som hjemme. 2,0 betyr halv norsk pris - kronene rekker dobbelt så langt - og 0,5 betyr dobbelt så dyrt som i Norge. Jo høyere søyle, jo billigere er det for oss.
Ferieregningen er ikke ett tall. Restaurant og hotell dekker overnatting og måltider ute, mat dekker dagligvarene, og transport dekker både lokal transport og flybilletter kjøpt i landet. En destinasjon kan ha billige hoteller og dyr transport, og det er nettopp derfor det er verdt å se gruppene hver for seg framfor bare totalen i grafen over.
Hver valuta starter på 100 i feb 18, og tallet forteller hva den koster i dag sammenlignet med da - ikke hva den koster i kroner. 120 betyr 20 prosent dyrere enn i startmåneden, altså svakere krone og dyrere ferie; 80 betyr 20 prosent billigere. En stigende linje er dermed dårlig nytt for den som skal reise.
Grunnen til at kursene regnes om på denne måten, er at de ligger på helt ulike nivåer - polske zloty rundt 2,5 kroner, danske kroner per 100 rundt 144 kroner. Tegnet rått på samme akse ville alt annet enn den største serien blitt en flat strek. Rå kurs finner du i tabellen. Dette er også det eneste laget som dekker USA og Thailand: Eurostats kjøpekraftsundersøkelse omfatter ikke land utenfor Europa, så for dem kan vi vise at valutaen har beveget seg, men ikke hvor billig det faktisk er.
Populært og gunstig er ikke det samme. Denne grafen viser hvor mange reiser nordmenn faktisk gjorde, og tabellen setter tallet ved siden av reisekraften, slik at du kan se hvilke destinasjoner som er mye besøkt til tross for prisnivået - og hvilke billige land få reiser til.
Hva forteller tallene?
Redaksjonelt - modellertPortalens eget regneeksempel - tallene er modellert av oss, ikke hentet fra en kilde.
Grunntallet er Eurostats prisnivåindeks, der EU27 er satt til 100. Den er regnet om med markedskurs, så forholdet mellom to land kan sammenlignes direkte. Reisekraften er norsk prisnivå delt på destinasjonens: Tyrkia på 2,81 betyr at 1000 kroner der strekker omtrent som 2 810 kr gjør hjemme.
Slik er nå-tallet regnet: prisnivåene publiseres én gang i året, med omtrent ett års etterslep, sist for 2024. Kolonnen «1000 kr blir» er derfor det året skalert fram med to ledd. Valutabidraget er hvor mye billigere eller dyrere valutaen er blitt i kroner. Prisvekstbidraget er hvor mye mer norske priser har steget enn landets, målt med Eurostats harmoniserte konsumprisindeks. Begge kreves: et land med langt høyere inflasjon enn Norge får en valuta som faller, og uten prisvekstleddet ville siden lest det som at ferien var blitt billigere når den i virkeligheten var blitt dyrere. Mangler ett av leddene for et land, står nå-tallet tomt framfor å bli halvveis justert. Tallet er fortsatt et anslag, ikke en måling - og det er derfor merket over.
Prisnivået måler et gjennomsnittlig forbruk i landet, ikke en ferie. En turist bruker mer på restaurant, overnatting og transport enn en fastboende gjør, og handler sjelden dagligvarer i samme mønster. Derfor står gruppene hver for seg lenger opp: for de fleste ferier veier restaurant og hotell tyngre enn totalen tilsier. Flybilletten til og fra Norge er ikke med i noen av tallene - den prises i et internasjonalt marked og hører ikke til noe lands prisnivå.
USA og Thailand er med i valutagrafen, men ikke i rangeringen. Eurostats kjøpekraftsundersøkelse dekker EU, EFTA og kandidatlandene, og har ingen tall for land utenfor. Vi kunne ha hentet et anslag fra en annen kilde og blandet det inn, men to ulike metoder i samme rangering ville sett ut som én sammenligning uten å være det.
Storbritannia står i en tredje kategori: landet har prisnivå for 2024, men rapporterer ikke lenger harmonisert prisvekst til Eurostat. Nå-tallet bygger på begge deler, så det lar seg ikke regne ut - og vi viser heller måleårets tall enn å late som valutabevegelsen alene forteller hele historien.
Denne siden måler nivå - hvor dyrt det er. Vil du se endring, altså hvor raskt prisene stiger i hvert land, ligger det på Priser i Norden. De to måler ulike ting, og et land kan godt ha lav prisvekst og høyt prisnivå samtidig.
Basert på Eurostat prc_ppp_ind, Norges Bank EXR og SSB 05717.
Datakilder
Eurostat prc_ppp_ind - prisnivåindekser fra den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen, EU27 = 100, årlig. Dekker EU, EFTA og kandidatlandene. SSB deltar i undersøkelsen og publiserer de samme tallene i Sammenlikning av prisnivå i Europa.
Norges Bank - daglige valutakurser mot norske kroner, aggregert til månedssnitt. Noen valutaer noteres per 100 enheter; enheten står i tabellen under valutagrafen.
SSB 05717 - reiser til utvalgte land, fra reiseundersøkelsen. Kvartalsvis utvalgsundersøkelse; tallene her er summen av de fire siste kvartalene.
Nytt på portalen
Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →
Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.
Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →
Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.
Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →
USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk48 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge27 visninger
- 3Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge25 visninger
- 4Priser20 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder20 visninger
- 6Gjeld18 visninger
- 7Konkurser17 visninger
- 8Om portalen15 visninger
- 9Pensjonssparing13 visninger
- 10Befolkning13 visninger