Tar du med tusen kroner til Tyrkia, kjøper de varer og tjenester du måtte betalt 2 928 kroner for hjemme. Tar du dem med til Island, får du igjen for 754. Det er nesten fire ganger forskjell mellom ytterpunktene i Europa, og forskjellen handler bare delvis om hvor dyrt landet er.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Reisekraft: hva tusenlappen faktisk strekker til
Reisekraft er norsk prisnivå delt på destinasjonens. Et tall på 1,5 betyr at tusen kroner strekker like langt som 1 500 gjør hjemme. Vi regner det for de 14 destinasjonene der prisnivået lar seg føre fram til i dag, med prisnivåtall fra 2024 justert for valutakursen i september 2026.
Rangeringen ser slik ut: Tyrkia 2,93, Polen 2,07, Kroatia 1,92, Hellas 1,75, Portugal 1,72, Spania 1,60, Italia 1,51, Frankrike 1,38, Tyskland 1,34, Østerrike 1,21, Nederland 1,19, Sverige 1,19, Danmark 1,03 og Island 0,75.
To ting er verdt å merke seg. Danmark ligger på 1,03, altså praktisk talt likt med Norge - naboturen gir ingen prisgevinst. Og Island er det eneste stedet i utvalget der tusenlappen er verdt mindre enn hjemme.
USA og Thailand står utenfor Eurostats kjøpekraftsundersøkelse og har aldri hatt noe prisnivå her. Storbritannia er et annet tilfelle: landet har prisnivå for 2024, men sluttet å rapportere prisvekst til Eurostat etter brexit, og uten det leddet lar tallet seg ikke føre fram til i dag. Hele tabellen, med utvikling per år, ligger på faktaportalen.no/okonomi/priser/reise.
Over fem år har reisekraften holdt seg best i Sverige, med en endring på -7,7 prosent. Svakest har den utviklet seg for Polen, med -29,9 prosent. Polen er altså fortsatt nummer to på lista, men avstanden til Norge er blitt vesentlig mindre enn den var.
Hvor mye av forskjellen er kronekursen?
Når noe er billigere i utlandet, er det to ting som virker samtidig: prisnivået der, og hva krona er verdt. De to kan trekke i hver sin retning, og da blir det misvisende å lese prisforskjellen som om den bare handler om priser.
Matvarer er det tydeligste eksempelet. Regnet om til kroner lå svenske matvarepriser på indeks 89,4 i juli 2026, mot 105,7 i Norge (2025 = 100). Norge er altså 18,2 prosent dyrere enn Sverige. Island er dyrest av landene i sammenligningen, med 99,9.
Det interessante er dekomponeringen. Avstanden på 16,3 indekspoeng består av fire ledd: norske matvarepriser opp 5,7 siden 2025, svenske ned 5,6 målt i svenske kroner, et valutabidrag på 5,3, og et samspillsledd på 0,3. Valutaen står altså for om lag en tredjedel av avstanden. Faller krona tilbake, forsvinner en tredjedel av prisfordelen uten at en eneste svensk prislapp er endret. Dekomponeringen land for land ligger på faktaportalen.no/okonomi/priser/valutaeffekt.
Redaksjonelt - Skillet mellom pris og valuta er ikke akademisk. En prisforskjell som skyldes prisnivå er stabil fra år til år; en som skyldes kronekurs kan snu på måneder. Det gjør at «billig destinasjon» er en ferskvare. Redaksjonell betraktning basert på Eurostat prc_ppp_ind og prc_hicp_minr. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Kilder: Eurostat prisnivåindeks, Eurostat harmonisert KPI, Norges Bank - valutakurser, SSB tabell 05717. Full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.