mot norske 105,7 (2025=100)
Eurostat HICP x Norges Bank
Priser målt i norske kroner
Eurostat prc_hicp_minr, Norges Bank og SSB - sist oppdatert 2026-09-04kilder
(Prisindeksene oppdateres månedlig, grensehandelen kvartalsvis - ikke daglig eller live. Nøkkeltall viser juli 2026, siste måned der alle landene har både prisindeks og kurs)
Valutaeffekt
Nordiske priser omregnet til norske kroner, juli 2026
Eurostat prc_hicp_minrNorges Bank EXRMatvarer i norske kroner
Mat og alkoholfri drikke, 2025=100, juli 2026
Eurostat prc_hicp_minrNorges Bank EXRPrisindeksene er ganget med kursen mot norske kroner, festet til samme basisår som indeksen. Tallene svarer dermed på hva varene koster for en nordmann: svenske matvarer står i 89,4 mot norske 105,7, altså +18,2 % forskjell.
EU27: Et aggregat av 27 valutaer har ingen enkeltkurs mot norske kroner, og kan derfor ikke regnes om. Island: kurven starter i mars 2018. Norges Bank fører ikke islandske kroner lenger tilbake enn det.
Pris eller kronekurs?
Bidrag i prosentpoeng fra 2025-snittet, juli 2026
Eurostat prc_hicp_minrNorges Bank EXRAt utenlandsk mat er blitt billigere for nordmenn kan skyldes to ting: at prisene der faller, eller at kronen styrker seg. Her er de skilt fra hverandre. Kronekursen trekker ned i alle landene, ikke bare i Sverige - kronen har styrket seg bredt. Det som skiller Sverige ut, er prisleddet på −5,6 prosentpoeng. Mye av det svenske prisfallet er matmomskuttet fra 12 til 6 prosent i april 2026 - se Norden-siden for den delen.
Effekten er multiplikativ, ikke additiv. Samspill-leddet er differansen som ellers ville forsvunnet, og gjør at de tre søylene summerer til nettoeffekten. Tallene er avrundet hver for seg, så summen kan avvike med et hundredels prosentpoeng.
Kursene er indeksert mot samme basisår som prisindeksene, slik at de kan leses i samme graf. Verdier under 100 betyr at valutaen er svakere mot kronen enn den var i snitt gjennom 2025, og at varer derfra dermed er blitt billigere for nordmenn. Tabellen viser kursene i den formen de vanligvis oppgis i.
Siste måned i serien er 2026-08. Norges Bank oppgir svenske og danske kroner per hundre enheter og euro per enhet. Tallene her er normalisert til per enhet før beregning, og vist per 100 i tabellen.
Hypotesen er at en svak svensk krone drar nordmenn over grensen. Tallene er mer sammensatte. Fra 2023K1 til 2026K1 har SEK styrket seg 8,6 % mot kronen - altså er Sverige blitt dyrere for nordmenn - samtidig som handlebeløpet har steget 31,0 %. Serien er bare 13 kvartaler lang og kraftig sesongpreget, så den viser to utviklinger ved siden av hverandre - den beviser ingen sammenheng.
SSB endret innsamlingsmetode 1. januar 2023. Tall til og med 2022 er ikke sammenlignbare.
Mat- og dagligvarer er den største posten med 920 mill. kr, 37,2 prosent av varekurven. Alle destinasjonene SSB navngir ligger i Sverige, og det er derfor SEK-kursen som stilles ved siden av. Restposten «Andre land» utgjør 11,7 prosent av beløpet, og SSB oppgir ikke hvor det gikk.
Destinasjoner 2025
| Destinasjon | Mill. kr | Dagsturer (1 000) |
|---|---|---|
| Strømstad/Svinesund/Nordby | 5 688 | 2 468 |
| Sverige ellers | 1 883 | 897 |
| Charlottenberg | 1 560 | 690 |
| Andre land | 1 318 | 535 |
| Töcksfors | 830 | 424 |
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
En prisindeks i svenske kroner sier hva svensker betaler. For en nordmann med handlekurv i Strømstad er det kursen som avgjør. I juli 2026 står svenske matvarer i 89,4 målt i norske kroner mot 2025-snittet, mens norske står i 105,7. Forskjellen er +18,2 %.
Det er nærliggende å lese dette som en svensk historie, men kronekursen bidrar i samme retning i alle de 5 områdene - mellom −4,4 og −5,6 prosentpoeng. Kronen har styrket seg bredt, ikke bare mot svenske kroner. Det som er særegent svensk, er prisleddet, og der er matmomskuttet en stor del av forklaringen (Eurostat prc_hicp_minr, Norges Bank EXR).
Grensehandelen følger ikke kursen mekanisk. Fra 2023K1 til 2026K1 har SEK styrket seg 8,6 % mot kronen, mens handlebeløpet har steget 31,0 %. De to har beveget seg samme vei, og det er ikke det en ren kurseffekt ville gitt. Forskjellen i prisnivå betyr trolig mer enn kursen alene. Serien er uansett kort og sterkt sesongpreget, og et metodebrudd i 2023 gjør at den ikke kan forlenges bakover, så dette er sammenfall og ikke påvist årsak (SSB 14044).
Basert på Eurostat prc_hicp_minr, Norges Bank EXR, SSB 14044, SSB 13983 og SSB 14223.
Datakilder
Eurostat prc_hicp_minr - harmonisert konsumprisindeks (HICP), månedlig, 2025=100, i nasjonal valuta.
Norges Bank EXR - månedssnitt for valutakurser mot norske kroner, hentet fra data.norges-bank.no. Svenske og danske kroner oppgis per hundre enheter i kilden.
SSB 14044, 13983 og 14223 - grensehandel. Serien starter 2023K1: SSB endret innsamlingsmetode 1. januar 2023. Tall til og med 2022 er ikke sammenlignbare.
EU27 er utelatt fra omregningen: Et aggregat av 27 valutaer har ingen enkeltkurs mot norske kroner, og kan derfor ikke regnes om. EU27 finnes på Norden-siden i nasjonal valuta.
Island er med, men kurven starter i mars 2018: Norges Bank fører ikke islandske kroner lenger tilbake enn det.
Nytt på portalen
Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050 →
Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.
Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles →
Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.
Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles →
Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.
Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett →
Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.
Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent →
Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk74 visninger
- 2Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025, og kryptodelen er alt på vei ned31 visninger
- 3Slik er portalen bygget25 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
- 5Oppdateringshistorikk17 visninger
- 6Kilder og datagrunnlag16 visninger
- 7Blogg16 visninger
- 8Energiomstilling11 visninger
- 945 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte11 visninger
- 10Befolkning11 visninger