mot norske 104,1 (2025=100)
Eurostat HICP x Norges Bank
Priser målt i norske kroner
Eurostat prc_hicp_minr, Norges Bank og SSB - sist oppdatert 2026-09-04kilder
(Prisindeksene oppdateres månedlig, grensehandelen kvartalsvis - ikke daglig eller live. Nøkkeltall viser august 2026, siste måned der alle landene har både prisindeks og kurs)
Valutaeffekt
Nordiske priser omregnet til norske kroner, august 2026
Eurostat prc_hicp_minrNorges Bank EXRMatvarer i norske kroner
Mat og alkoholfri drikke, 2025=100, august 2026
Eurostat prc_hicp_minrNorges Bank EXRPrisindeksene er ganget med kursen mot norske kroner, festet til samme basisår som indeksen. Tallene svarer dermed på hva varene koster for en nordmann: svenske matvarer står i 88,3 mot norske 104,1, altså +17,9 % forskjell.
EU27: Et aggregat av 27 valutaer har ingen enkeltkurs mot norske kroner, og kan derfor ikke regnes om. Island: kurven starter i mars 2018. Norges Bank fører ikke islandske kroner lenger tilbake enn det.
Pris eller kronekurs?
Bidrag i prosentpoeng fra 2025-snittet, august 2026
Eurostat prc_hicp_minrNorges Bank EXRAt utenlandsk mat er blitt billigere for nordmenn kan skyldes to ting: at prisene der faller, eller at kronen styrker seg. Her er de skilt fra hverandre. Kronekursen trekker ned i alle landene, ikke bare i Sverige - kronen har styrket seg bredt. Det som skiller Sverige ut, er prisleddet på −5,7 prosentpoeng. Mye av det svenske prisfallet er matmomskuttet fra 12 til 6 prosent i april 2026 - se Norden-siden for den delen.
Effekten er multiplikativ, ikke additiv. Samspill-leddet er differansen som ellers ville forsvunnet, og gjør at de tre søylene summerer til nettoeffekten. Tallene er avrundet hver for seg, så summen kan avvike med et hundredels prosentpoeng.
Kursene er indeksert mot samme basisår som prisindeksene, slik at de kan leses i samme graf. Verdier under 100 betyr at valutaen er svakere mot kronen enn den var i snitt gjennom 2025, og at varer derfra dermed er blitt billigere for nordmenn. Tabellen viser kursene i den formen de vanligvis oppgis i.
Siste måned i serien er 2026-09. Norges Bank oppgir svenske og danske kroner per hundre enheter og euro per enhet. Tallene her er normalisert til per enhet før beregning, og vist per 100 i tabellen.
Hypotesen er at en svak svensk krone drar nordmenn over grensen. Tallene er mer sammensatte. Fra 2023K1 til 2026K1 har SEK styrket seg 8,6 % mot kronen - altså er Sverige blitt dyrere for nordmenn - samtidig som handlebeløpet har steget 31,0 %. Serien er bare 13 kvartaler lang og kraftig sesongpreget, så den viser to utviklinger ved siden av hverandre - den beviser ingen sammenheng.
SSB endret innsamlingsmetode 1. januar 2023. Tall til og med 2022 er ikke sammenlignbare.
Mat- og dagligvarer er den største posten med 920 mill. kr, 37,2 prosent av varekurven. Alle destinasjonene SSB navngir ligger i Sverige, og det er derfor SEK-kursen som stilles ved siden av. Restposten «Andre land» utgjør 11,7 prosent av beløpet, og SSB oppgir ikke hvor det gikk.
Destinasjoner 2025
| Destinasjon | Mill. kr | Dagsturer (1 000) |
|---|---|---|
| Strømstad/Svinesund/Nordby | 5 688 | 2 468 |
| Sverige ellers | 1 883 | 897 |
| Charlottenberg | 1 560 | 690 |
| Andre land | 1 318 | 535 |
| Töcksfors | 830 | 424 |
Hva forteller tallene?
RedaksjoneltVår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.
En prisindeks i svenske kroner sier hva svensker betaler. For en nordmann med handlekurv i Strømstad er det kursen som avgjør. I august 2026 står svenske matvarer i 88,3 målt i norske kroner mot 2025-snittet, mens norske står i 104,1. Forskjellen er +17,9 %.
Det er nærliggende å lese dette som en svensk historie, men kronekursen bidrar i samme retning i alle de 5 områdene - mellom −4,8 og −6,9 prosentpoeng. Kronen har styrket seg bredt, ikke bare mot svenske kroner. Det som er særegent svensk, er prisleddet, og der er matmomskuttet en stor del av forklaringen (Eurostat prc_hicp_minr, Norges Bank EXR).
Grensehandelen følger ikke kursen mekanisk. Fra 2023K1 til 2026K1 har SEK styrket seg 8,6 % mot kronen, mens handlebeløpet har steget 31,0 %. De to har beveget seg samme vei, og det er ikke det en ren kurseffekt ville gitt. Forskjellen i prisnivå betyr trolig mer enn kursen alene. Serien er uansett kort og sterkt sesongpreget, og et metodebrudd i 2023 gjør at den ikke kan forlenges bakover, så dette er sammenfall og ikke påvist årsak (SSB 14044).
Basert på Eurostat prc_hicp_minr, Norges Bank EXR, SSB 14044, SSB 13983 og SSB 14223.
Datakilder
Eurostat prc_hicp_minr - harmonisert konsumprisindeks (HICP), månedlig, 2025=100, i nasjonal valuta.
Norges Bank EXR - månedssnitt for valutakurser mot norske kroner, hentet fra data.norges-bank.no. Svenske og danske kroner oppgis per hundre enheter i kilden.
SSB 14044, 13983 og 14223 - grensehandel. Serien starter 2023K1: SSB endret innsamlingsmetode 1. januar 2023. Tall til og med 2022 er ikke sammenlignbare.
EU27 er utelatt fra omregningen: Et aggregat av 27 valutaer har ingen enkeltkurs mot norske kroner, og kan derfor ikke regnes om. EU27 finnes på Norden-siden i nasjonal valuta.
Island er med, men kurven starter i mars 2018: Norges Bank fører ikke islandske kroner lenger tilbake enn det.
Nytt på portalen
Faktaportalen 1-2-3: tre korte videoer på forsiden →
Ved siden av søket viser tre korte videoer hvordan du finner et tall, forstår hvor det kommer fra og hva som er endret, og følger sammenhengene videre i kunnskapskartet.
Ny forside: seksjonene først og Nytt samlet →
Under søket og de tre dørene står nå alle ni seksjoner i ett rutenett, med Nytt, årsakskjeden fra kunnskapskartet og fag, teknikk og om portalen nedenfor. «Mest lest» står bare i sidepanelet på undersidene.
Datasentre i USA og Norge: Hva Loudoun County kan lære oss →
USAs datasenterhovedstad fikk 1,2 milliarder dollar i skatt og sinte naboer. Norge har 113-115 datasentre mot Loudouns 230, brukte 3,3 TWh i 2025 og fikk under 12 millioner kroner i selskapsskatt. Hva dagens USA Today-forside kan lære oss, og hvorfor modellen ikke lar seg kopiere.
Fag og teknisk: to måter å dele det jeg kan →
Faktaportalen har fått en fagseksjon om KI, regelverk og arkitektur. Hva den er til for, hvordan den skiller seg fra den tekniske dokumentasjonen, og hvorfor jeg vil ha innspill.
Hvem eier sannheten? →
Norske datasentre brukte 3,3, 3,17 eller 3,14 TWh strøm i 2025, alt etter hvem du spør. Tre svar fra to kilder. Om hvilke kilder man kan stole på til hva, og hvorfor ingen av dem eier sannheten.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 2Datasenteranlegg i Norge26 visninger
- 3Topp 1 prosent eier like mye som halvparten av Norge22 visninger
- 4Konkurser19 visninger
- 5Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder19 visninger
- 6Priser18 visninger
- 7Gjeld18 visninger
- 8Om portalen16 visninger
- 9Befolkning15 visninger
- 10Aktørene i norsk datasenterindustri12 visninger