2026-05-26

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Hva selger Norge til verden - og hva kjøper vi tilbake?

Norsk eksport er mer enn olje og fisk.

Foto: Jakub Nawrot / Unsplash

Norsk eksport er mer enn olje og fisk. Bak tallene fra Statistisk sentralbyrå skjuler det seg et sammensatt bilde av hvilke varer og tjenester Norge sender ut i verden - og hva vi henter inn igjen. Eksport og import former ikke bare statsbudsjettet, men også hverdagen til folk flest.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Mer enn olje på kjølen

Når vi snakker om norsk eksport, er det lett å tenke på plattformer til havs og laks i kasser. Men norsk næringsliv er bredere enn som så. Alt fra skipsfart og teknologi til industrivarer og kjemikalier finner veien til utenlandske markeder. Sammensetningen av eksporten forteller mye om hvilke bransjer som er konkurransedyktige internasjonalt - og hvilke som er sårbare for svingninger i verdensøkonomien.

a group of people walking around a large body of water Foto: Eirik Skarstein / Unsplash

På importsiden er bildet like interessant. Norge kjøper inn alt fra biler og elektronikk til matvarer og klær. Samlet sett gir forholdet mellom eksport og import - handelsbalansen - et bilde av hvor mye vi tjener på samhandelen med resten av verden.

Redaksjonelt - At Norge er en liten, åpen økonomi betyr at internasjonale konjunkturer treffer oss raskt. Endringer i etterspørselen fra store handelspartnere som EU og Kina kan gi merkbare utslag i norske eksportinntekter på relativt kort tid. Redaksjonell betraktning basert på SSB 08800 og SSB 08801. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hvem handler vi mest med?

Norges viktigste handelspartnere er i stor grad europeiske land. Det skyldes både geografi, handelsavtaler og historiske bånd. Men bildet endrer seg over tid - nye markeder vokser frem, og gamle mønstre forskyves. Prisutviklingen på råvarer som olje og gass har stor innvirkning på eksportverdien fra år til år, noe som gjør det krevende å sammenligne tall på tvers av perioder uten å ta hensyn til priseffekter.

For deg som er nysgjerrig på detaljene - hvilke land vi handler mest med, hvilke varegrupper som dominerer, og hvordan trendene har utviklet seg over tid - gir faktaportalen.no/naringsliv/eksport interaktive grafer og tabeller med det siste tilgjengelige tallgrunnlaget.

Hva tror du overrasker mest i norsk eksportstatistikk - størrelsen på en bestemt bransje, eller hvilke land som kjøper mest av det vi produserer?


Tallene er hentet fra SSB 08800 og SSB 08801. Siden ingen verifiserte nøkkeltall var tilgjengelige ved publisering, er artikkelen skrevet generelt om temaet. Se faktaportalen.no/naringsliv/eksport for sist oppdaterte tall, og faktaportalen.no/kilder for fullstendig kildeoverslikt.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.