Omsorgsbehovet mot 2060

Stablet areal viser SSBs hovedalternativ for antall personer 67-79, 80-89 og 90 år og eldre. Det lyse båndet er spennet mellom lav og høy nasjonal vekst for alle 67+. Legg merke til at veksten er skjevest på toppen: 67-79-gruppen vokser 36 % til 2060, 80-89-gruppen 121 % og de over 90 299 %.

Folkemengden 2025 er observert (SSB 07459); årene etter er framskrevet (SSB 14740). Alternativene beskriver nasjonal vekst: LLL er lav fruktbarhet, levealder og innvandring, HHH høy, MMM midt imellom.

Andelen av hver aldersgruppe som bruker hver tjeneste er selve motoren i regnestykket. Blant 67-79-åringene bruker 9,2 % en av tjenestene, blant 80-89-åringene 32,2 % og blant de over 90 81,3 %. Hjemmetjenester dominerer i alle grupper; institusjon blir først vanlig etter 90.

Institusjon er døgnopphold (langtids-, tidsbegrensede og avlastningsopphold). Omsorgsbolig er bolig kommunen disponerer til helse- og omsorgsformål. Hjemmetjenester er unike mottakere, der praktisk bistand inngår. En person kan telle i flere tjenester gjennom året.

Dette er Ulf Andersens graf, tegnet ut år for år. Med valgene under gir modellen 170 804 eldre brukere i 2025 og 391 250 i 2060. Velg framskrivingsalternativ, og test hva som skjer om de eldre holder seg friske lenger.

Modellert: bruksandelen per aldersgruppe fra 2024 holdes fast. «2 år friskere» betyr at en person i 2060 bruker tjenester som en to år yngre gjør i dag, faset inn lineært fra 2025. Ulf Andersens tall for 2060 tilsvarer hovedalternativet uten forskyvning; se sammenligningen nederst.

Hvis hver bruker krever like mange årsverk som i dag, trenger de eldre brukerne alene 121 047 flere årsverk i 2060 i hovedalternativet, en økning på 72 % av dagens 168 028 årsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Linjene er tegnet mot to offisielle anslag: SSBs HELSEMOD, som venter en mangel på 42 400 helsepersonell i 2040, og Perspektivmeldingen 2024, som regner med 180 000 flere sysselsatte i helse og omsorg til 2060.

Modellert: 0,55 brukerrettede årsverk per bruker er forholdet i 2024 (SSB 12292), holdt fast. Perspektivmeldingens 180 000 gjelder hele helse- og omsorgssektoren, ikke bare eldre brukere, og HELSEMOD-tallet er en beregnet mangel, ikke et behov. I 2025 er 20 % av alle jobber i helse- og sosialtjenester; NOU 2023:4 mener andelen ikke kan øke vesentlig.

Hvor de årsverkene skal komme fra, henger sammen med tre andre sider: hvor mange som står i arbeid i hver aldersgruppe (sysselsetting etter alder), hvor mange som faller ut i uføretrygd, og sykefraværet, som er høyest i nettopp helse- og omsorgsyrkene.

Forsørgerbrøken er antall personer i yrkesaktiv alder (20-66) per person over 67. I 2025 er den 3,64; i hovedalternativet faller den til 2,22 i 2060. Tallet sier hvor mange som skal finansiere og bemanne tjenestene per eldre, og det er nesten likt i alle tre alternativene fordi de eldre i 2060 allerede er født. Andelen 67+ av hele befolkningen stiger fra 16,8 % til 25,1 %.

Beregnet fra samme framskriving som graf 1: folkemengde 20-66 delt på folkemengde 67+, 1. januar hvert år. Brøken teller personer, ikke sysselsatte; en del av de 20-66 år gamle er selv utenfor arbeid.

Ulf Andersen oppga tallene sine avrundet til nærmeste tusen. Vi har regnet fra de samme SSB-tabellene, uavrundet, og lander innenfor 1,3 % på alle åtte tall. Tabellen viser hvilke definisjoner som treffer tallene hans, og hvor restavviket kommer fra.

Ulf Andersen, statistikksjef i NAV, LinkedIn 2026-09-08. Statusen «Samsvar» betyr avvik innen 0,5 %, «Avrunding» innen 2 %. Hans 2025-tall er SSBs egne, avrundet; 2060-tallene avviker litt fordi han ganger avrundede andeler med avrundet befolkning, mens vi ganger uavrundede andeler med ettårig framskrevet befolkning.