Hvem eier sannheten?

Norske datasentre brukte 3,3 TWh strøm i 2025. Eller 3,17. Eller 3,14. Alle tre tallene er offentlige, alle tre gjelder samme år, og to av dem kommer fra samme kilde. I januar sa den kilden 2,79.

Siden i vår har jeg samlet tall om datasentre til Faktaportalen [17]. Det jeg har lært, handler mindre om datasentre enn om kilder. Denne artikkelen er et forsøk på å svare på et spørsmål jeg ofte får: hvilke kilder kan man egentlig stole på?

Svaret mitt er at ingen av dem eier sannheten, og at det heller ikke gjør noe, så lenge du vet hva hver av dem er god til. Under går jeg gjennom tre spørsmål som burde hatt ett svar, og som ikke har det.

Hvor mye strøm bruker datasentrene?

Elhub måler. Det er den sterkeste typen kilde som finnes: en strømmåler som teller kilowattimer. Likevel har tallet for 2025 flyttet seg fra 2,79 til 3,17 TWh på under ett år, og 2024 fra 1,64 til 1,99. Veksten fra 2024 til 2025 gikk dermed fra 70 til 59 prosent.

Målingen var ikke feil. Det som endret seg, var hvilke målere som telles. Elhub summerer målepunkter der virksomheten selv har registrert seg med næringskode for datasenter, og når et anlegg flyttes til riktig kode, skrives serien om bakover. Elhub kontrollerer ikke koden, så tallet er et gulv og ikke en full telling.

NVEs 3,3 TWh er høyere. NVEs metodenotat [4] oppgir at tallet er hentet fra Elhub. Men Elhubs datasett summerer til 3,17, og NVEs eget regnskap over energibruk per kommune [5] til 3 167,8 GWh. Hva differansen består i, har NVE ikke forklart offentlig. Elhubs rapport og Elhubs datasett spriker også, og Elhub forklarer ikke det heller.

Det riktige svaret på spørsmålet er derfor et spenn med en dato på: mellom 3,1 og 3,3 TWh, slik kildene sto i oktober 2026.

Hvor mange jobber gir de?

Her er det høyeste tallet nesten åtte ganger det laveste, og ingen av tallene er galt. De svarer på ulike spørsmål.

SSB teller dem som jobber i næringen. Bransjeorganisasjonen teller bredere. Teknologirådets rapport fra oktober 2026 [8] forklarer forskjellen: av de 4 400 årsverkene var 403 ansatt hos datasenteroperatørene og 327 innleid, mens resten i hovedsak var knyttet til bygging. Summen min fra Brønnøysund er det minst presise tallet av de tre. Den teller alle ansatte i selskaper som har et datasenter, også der datasenteret er en liten del av virksomheten.

Tallet du møter i en debatt, er altså valgt. Den som vil vise at næringen gir få arbeidsplasser, bruker 677. Den som vil vise det motsatte, bruker 4 400. Begge kan vise til en kilde.

Hvor mye er kryptoutvinning?

Det offisielle tallet og de andre måler ikke det samme. Tjue prosent er en andel av effekten operatørene abonnerer på. De andre er andeler av strømmen som faktisk ble brukt. De to trenger ikke være like, og NVEs kommunetall tyder på at andelen av forbruket var langt høyere i 2025.

Det offisielle tallet bygger dessuten på egen innmelding. Tydal Data Center sto med 33 prosent kryptoutvinning i Nkoms register så sent som 4. august 2026. Adresseavisen var på anlegget 3. mai og så at maskinene alt var fjernet fra flere haller [12]. I oktober står anlegget uten kryptoutvinning i registeret. Registeret bygger på selskapets egen innmelding, og hang minst tre måneder etter.

Seks typer kilder

Registre og datasett (Elhub, Nkom, Brønnøysund, SSBs tabeller). Best på det som kan telles, og på å være like fra gang til gang. Svake på avgrensning: de teller det som er meldt inn under riktig kode. Googles anlegg i Skien står ikke i Nkoms register.

Myndighetenes rapporter (NVE, Teknologirådet, svar til Stortinget). Gir sammenheng og forklaring som registrene mangler. Men de er skrevet på ett tidspunkt, og de siterer ofte hverandre. Teknologirådets rapport oppgir både 964 og 955 MW for tilknyttet kapasitet, i hver sin del av samme dokument.

Bransjeorganisasjoner (Norsk Datasenter Industri). Kjenner næringen bedre enn noen andre, og har tall ingen andre har. De har også en interesse av hvordan næringen framstår. På datasentersida står tallene deres merket «Bransje», med en setning om at de ikke er uavhengig etterprøvd.

Selskapenes egne meldinger (børsmeldinger, pressemeldinger, årsrapporter). Den beste kilden til hva et selskap eier og har bygd, særlig når meldingen går til børsen. Den svakeste til hva det betyr. Planlagt kapasitet er ikke det samme som bygd kapasitet.

Medier (NRK, Adresseavisen, Filter Nyheter, E24). De er de eneste som faktisk drar ut og ser. Det var en journalist som så at maskiner var fjernet fra flere haller i Tydal. Men tall i en nyhetssak er ofte hentet fra en annen kilde, og kan endre seg på veien. NRK gjenga 90,6 prosent utenlandsk eid kapasitet fra et sammendrag av Teknologirådets rapport [18]. Rapporten selv sier om lag 90 prosent.

Lesere. Flere av de viktigste rettelsene på datasentersida kom fra en leser som kjenner feltet bedre enn meg. En leser har ingen redaksjon bak seg og ingen plikt til å dokumentere. Det en leser sender inn, står derfor merket som innsendt og ikke etterprøvd, til jeg har funnet det igjen i en kilde selv.

Lista er ikke en rangering. Et register slår en avis på antall kilowattimer, og avisa slår registeret på hva som faktisk står i hallen.

Der jeg tok feil

Endringsloggen på datasentersida [15] har 13 oppføringer siden 6. september. Sju av dem er rettelser, og en leser står bak eller er takket i fem av de 13. Dette er de viktigste:

• Seks anlegg sto som norsk eid, og var det ikke. Green Mountain har vært eid av israelske Azrieli Group siden 2021. Jeg fant feilen selv, da jeg holdt lista opp mot Teknologirådets tall om utenlandsk eierskap.
• Jeg gjettet på hvorfor NVE og Elhub spriker. Jeg skrev at differansen var anlegg som ikke var flyttet i Elhub. Det var en gjetning skrevet som en forklaring. En leser viste meg NVEs metodenotat.
• Jeg regnet ut at datasentrene brukte 38 prosent av kapasiteten sin. Det er et annet tall enn kryptoandelen over, selv om begge tilfeldigvis ble 38. Regnestykket satte forbruket i august 2026 opp mot 964 MW tilknyttet kapasitet. Tilknyttet kapasitet er en avtalt grense, ikke det som er installert, og august var ingen normal måned. En leser påpekte det, og regnestykket er fjernet.
• Kryptoandelen min var for lav. Jeg telte to kommuner. En leser regnet anlegg for anlegg og kom til 48 prosent eller mer. Da jeg siden leste NVEs kommunetall selv, stemte de med leserens regnestykke og ikke med mitt.
• Jeg brukte Elhubs tall etter at Elhub hadde endret dem. Kilden rettet seg, og jeg oppdaget det først i september.
• To artikler sto urettet fram til i dag. Datasentersida ble rettet 6. september. Artikkelen fra 2. august sa fortsatt 2,79 TWh og 70 prosent, og artikkelen fra 29. mai hadde tall fra våren uten merknad. Jeg fant dem da jeg samlet stoff til denne teksten. Begge har nå en boks øverst som sier hva som er rettet eller kommet til.

Hvordan rettelsene gjøres, og hva som skal hindre at det skjer igjen, har jeg skrevet om i Tallet var riktig da vi skrev det. Så rettet kilden seg [16].

Hva portalen gjør, og hva den ikke gjør

Faktaportalen er ikke en kilde til datasentertallene. Den er et mellomledd, som en avis eller en rapport. Det den kan tilby, er at du ser hva som ligger bak:

• Hvert tall står med kilde og dato, ved grafen og ikke bare nederst på sida.
• Kilden er merket med hvordan tallet er hentet: fra et datasett, eller lest for hånd i en rapport, en nettside eller en avisartikkel.
• Tall fra bransjen og fra selskapene selv er merket som det.
• Endringsloggen skiller mellom det kilden har endret og det jeg har endret.
• Det en leser har sendt inn, står som innsendt til det er etterprøvd.

Kildene bak datasentersida står samlet [14], og hele historikken er åpen [15].

Det portalen ikke gjør, hører også med:

• NVEs kommunetall ligger i et panel uten nedlasting. Jeg leser dem av for hånd, og kan lese feil.
• En leser har opplyst at Statnett oppgir 880 MW tilknyttet kapasitet [13]. Jeg har ikke lest tallet hos Statnett selv, og det står derfor som leserens opplysning.
• Portalen har én forfatter. Det finnes ingen redaksjon som leser over før publisering. Det som fanger feil, er automatiske kontroller og lesere som sier fra.

Fem spørsmål du kan stille til et tall

1. Hvem har talt? En måler, et register med egen innmelding, eller noen som har anslått?
2. Hva er talt? Sysselsatte i næringen og årsverk i ringvirkningene er to forskjellige ting, selv om begge kalles jobber.
3. Hvem har bestilt tellingen? Det gjør ikke tallet galt, men det forklarer ofte hvilket spørsmål som ble stilt.
4. Når ble det lest? Et tall uten dato er et tall du ikke kan etterprøve. Også målte tall skrives om.
5. Hva skjer når det er feil? En kilde som retter åpent, kan du følge. En kilde som retter stille, må du lese på nytt hver gang.

Ingen av kildene i denne artikkelen eier sannheten om norske datasentre. Det gjør ikke jeg heller. Men tallene blir bedre av at flere ser på dem, og det forutsetter at det går an å se hvor de kommer fra.

Denne artikkelen er introduksjonen til serien «Tallet først: datasentre». Hver del tar ett tall som finnes i flere utgaver, og viser hva hver av dem teller. De første delene handler om hvor mange datasentre som finnes i Norge, hvor mange som jobber der, og forskjellen på megawatt og terawattimer.

Kilder

1. NVE (2026). Energibruk i datasenter. Oppdatert 26. august 2026.
2. Elhub. Datakatalog: forbruk i datasentre per prisområde og dag. Siste bruksdøgn i serien da jeg leste den: 3. september 2026.
3. Elhub (2026). Hvordan bruker datasentre strøm? Publisert 21. september 2026.
4. NVE (2026). Metodenotat for framskriving av datasentre.
5. NVE. Energibruk i kommuner. Lest 30. september 2026.
6. SSB. Datasentrene vokser raskt, men hvilke verdier skaper de for Norge? Tall for 2024.
7. Norsk Datasenter Industri. Verdiskapingsrapport 2024.
8. Teknologirådet (2026). Datasentre i Norge - vurderinger av samfunnsnytte.
9. Nkom. Registrerte datasenteroperatører. Lest 5. oktober 2026.
10. Brønnøysundregistrene. Enhetsregisteret. Lest 5. oktober 2026.
11. Stortinget (2026). Skriftlig spørsmål om kryptoutvinning i datasentre. Besvart 7. mai 2026.
12. Adresseavisen (2026). Denne bedriften blir et av Trøndelags største strømsluk. 3. mai 2026. Bak betalingsmur.
13. Statnett. Forespørsler og reservasjon i nettet.
14. Faktaportalen. Kildene bak datasentersida.
15. Faktaportalen. Oppdateringshistorikk for datasentersida.
16. Faktaportalen (2026). Tallet var riktig da vi skrev det. Så rettet kilden seg.
17. Faktaportalen. Datasentre og kraftforbruk.
18. NRK Vestfold og Telemark (2026). Ny rapport: Datasentre sluker strøm, gir begrenset verdiskapning. 29. september 2026.