Tallet var riktig da vi skrev det. Så rettet kilden seg, og vi måtte lære å rette åpent

Søndag 6. september publiserte vi en artikkel om at norske datasentre brukte 3,3 TWh strøm i 2025, og at kryptodelen alt var på vei ned. Dagen etter kom et innspill fra en leser: en reportasje fra Adresseavisen, publisert fire måneder tidligere, som viste at halve forklaringen vår manglet. Innen mandag kveld hadde vi rettet to artikler og en portalside, funnet en kontraktslengde som var feil ni steder, og tatt i bruk tolv voktere, ti av dem nye, som skal hindre at noe slikt skjer stille igjen.

Se datasentersida, der alle tallene under nå står med kilde og opphav →

Denne artikkelen er ikke om datasentre. Den er om hva som skjer når en faktaportal tar feil, og hva vi mener er den eneste ærlige måten å håndtere det på.

Tre feil på to dager

Den første var ikke vår. Datasentersida viste 2,79 TWh for 2025, hentet fra Elhubs åpne datasett i januar. I august justerte NVE tallet til 3,3 TWh etter at anlegg hadde ligget på feil næringskode, og Elhub skrev om hele serien sin bakover. Tallet var riktig da vi la det inn. Det ble foreldet fordi kildene rettet seg selv, og ingen maskin sa fra. Vi oppdaget det ved å faktasjekke et innlegg i sosiale medier som brukte det samme foreldede tallet.

Den andre var vår. I artikkelen forklarte vi at forbruket i Midt-Norge var mer enn halvert siden oktober «i takt med bitcoinkursen». Det var sant, og NRK hadde dokumentert samvariasjonen i juni. Men Adresseavisen hadde vært på anlegget i Tydal 3. mai og sett at bitcoinmaskinene alt var fjernet fra flere haller. Halvparten av fallet var ikke en kurs som svingte. Det var maskiner som var borte, og som ikke kommer tilbake om kursen snur. En sann forklaring kan fortsatt være halv.

Den tredje lå og ventet i en eldre artikkel. I august skrev vi ni ganger at Tydal-avtalen var en 20-årig kontrakt verdt 45 milliarder. Bitdeers egen børsmelding sier 16 år, med opsjon på åtte til. Tallet kom fra en avisartikkel, og kildelenken vår til børsmeldingen pekte på en side som ikke fantes. Ingen hadde klikket på den. Fordelingen av pengestrømmen, som vi hadde regnet ut med 20 år som grunnlag, måtte regnes om.

Stille eller synlig

Da rettelsene lå klare, sto vi ved det egentlige valget. Vi kunne endret setningene og latt artiklene se ut som om de alltid hadde vært riktige. De fleste nettsteder gjør det. Ingen ville merket det.

Vi heter Faktaportalen. En rettelse som ikke synes, er verre enn feilen den retter: leseren som siterte det gamle tallet i et møte på mandag, får aldri vite at det ble byttet ut. Og en portal som retter stille, gir leseren ingen grunn til å tro at det som står der nå, vil stå der i morgen.

Så vi bygde det motsatte. Hver publisert artikkel kan nå ha en liste over endringer etter publisering, i to typer. En rettelse betyr at vi tok feil eller var ufullstendige: brødteksten er endret, og en boks øverst i artikkelen sier hva som ble endret og hvorfor, med kilde og lenke. En oppdatering betyr at noe har skjedd etter publisering: teksten står urørt, og boksen legger til det nye. Forklaringen står alltid synlig, aldri i en tooltip. Metalinja øverst viser «rettet» med dato, og kortet i bloggoversikten viser det samme. Begge Tydal-artiklene har fått en slik boks. Den ene lister åtte ting som ble endret.

Tipseren krediteres i boksen på september-artikkelen. Anonymt, som «en leser», til vedkommende sier ja til navn.

Rettelsesboksen øverst i september-artikkelen: to oppføringer merket «Rettet» med dato, en synlig forklaring på hva merkelappen betyr, teksten om hva som ble endret og hvorfor, kilde med lenke og takk til leseren som tipset.

Vokterne

Regler som bare står i et dokument, blir brutt av den neste som har det travelt. Så hver regel i denne kjeden fikk en vokter: en test eller en sjekk som stopper endringen før den når leseren. De ni under finnes, eller ble tatt i bruk, fordi noe faktisk gikk galt, eller nesten gjorde det, mens vi bygde dette. To av dem fantes fra før. Tre til kom samme kveld og står i avsnittet «Etterpå» lenger ned.

1. Flatevokteren. Da vi rettet 3,3 TWh på sida, sto det gamle tallet igjen i søketeksten, i RSS-feeden, på sektorlandinga og på forsidekortet i det første utkastet til rettelsen. Kodegjennomgangen fant det før det gikk ut. En test binder nå disse flatene til datakonstantene, så et tall ikke kan rettes ett sted og bli stående et annet.

2. Kildechip-skrallen. Hver graf har en kildechip. En eksisterende kontrasttest teller dem som biprodukt, og tallet må skrus opp for hånd med en forklaring hver gang en legges til. Det høres pedantisk ut. Det er slik vi oppdager at noen har fjernet en kilde.

3. Stille-endring-vokteren. En publisert artikkel som endres uten ny oppføring i endringslista, stopper i CI. Unntak for rene skrivefeil, merket eksplisitt, og for bytte av bilde eller tagger. Vokteren fikk sin første korreksjon før den var ferdig: en tidlig versjon ville også stoppet vanlig publisering av et utkast, fordi git ser flyttingen fra utkastmappa som en endring. Nå skiller den mellom de to.

4. Skjemavokteren. Hver oppføring i endringslista må ha dato i fnutter, kjent type, tekst og en https-lenke. Den første versjonen av denne testen sjekket det parseren alt hadde godkjent, og kunne derfor aldri feile. Kodegjennomgangen fant det. Nå leser den artiklene rått fra disk.

5. Rendervokteren. Forklaringen i rettelsesboksen skal stå som synlig tekst i markupen, ikke i et title-attributt. En test rendrer komponenten og sjekker begge deler.

6. Vokteren som voktet vokteren. Da CI-sjekken for stille endringer ble lagt til, glemte vi å føre den opp i jobben som varsler når noe feiler. En eksisterende test fanget det: en sjekk som feiler uten at noen får beskjed, er ikke en sjekk.

7. Kildelistevokteren. Hver avisartikkel som bærer en chip på datasentersida, må også stå i kildelista nederst. Ellers kan leseren møte en kilde øverst som ikke finnes igjen når hun leter.

8. Literalvokteren. Tallene om Tydal, som 777 innbyggere og i underkant av 50 ansatte, skal hentes fra én konstant og ikke skrives rett inn i teksten. En test leser kildekoden og feiler på literalene.

9. Opphavsvokterne. Kildechipene sier nå hvordan tallet er hentet: «datasett» når det er et øyeblikksbilde av en publisert tabell eller fil, hentet av et skript eller for hånd, som ikke oppdateres før noen henter det på nytt, og «statisk» når det er lest fra en rapport, nettside eller avis. Tall fra et API får ingen merkelapp, for der hentes tallet på nytt ved hver kjøring. Tre voktere holder dette: en manuell rad i kilderegisteret uten opphav er kompileringsfeil, en chip som peker på en avis uten «statisk» feiler i test, og en sjekk i CI krever at verdiene er de samme i koden, i legenden på kildesida og i dokumentasjonen.

Tittelraden over en graf på datasentersida med tre kildechips: NDI med årstall 2024, Statnett nettkapasitet med dato 2025-12-04 og NVE konsesjonssøknader, alle merket «statisk» fordi tallene er lest fra rapporter og nettsider.

Det vi fortsatt ikke kan

Vokterne stopper det vi vet kan gå galt. De stopper ikke det vi ikke vet.

Nkoms datasenterregister oppga 33 prosent kryptoutvinning for Tydal i august, tre måneder etter at maskinene var fjernet. Registeret bygger på selskapenes egen innmelding, og det var dette registeret statsråden bygde svaret til Stortinget på da hun oppga at rundt 20 prosent av datasentrenes effekt går til krypto. Vi kan merke tallet som selvrapportert. Vi kan ikke gjøre det riktig.

Adresseavisens reportasje ligger bak betalingsmur. Vi lenker til den, og til NRKs åpne artikkel som bekrefter det meste, men en leser uten abonnement må stole på gjengivelsen vår.

Og det viktigste: denne rettelsen skjedde fordi en leser sendte oss en lenke. Ingen vokter fanger en avisartikkel vi ikke har lest. Det eneste som hjelper mot det, er at flere gjør som leseren gjorde.

Etterpå: historikken sier hva, og hver side fikk sin egen kildeside

Denne artikkelen sto ferdig mandag ettermiddag. Samme kveld kom to spørsmål som avslørte to hull til.

Det første: hvorfor lå rettelsene bare i bloggartikler? Den som står på datasentersida og klikker «historikk» ved «sist oppdatert», fikk en liste med datoer og ingenting mer. Oppdateringshistorikken sa det samme. Nå har manuelt vedlikeholdte datafiler sin egen endringslogg, med de samme to typene som bloggen. Historikk-knappen viser teksten under hver dato, med kilde og lenke, og oppdateringshistorikken viser hele loggen. Den første oppføringen ble en ny rettelse: forklaringen vår på differansen mellom NVEs 3,3 TWh og Elhubs 3,17 TWh var en gjetning. NVEs metodenotat sier at tallet kommer fra Elhub, og NVEs eget kommunefordelte energiregnskap summerer til 3,17. Hva differansen består i, er ikke forklart offentlig, og det står nå slik på sida.

Historikkpanelet åpnet fra «sist oppdatert» i heroen på datasentersida: under datoene 7. og 6. september står teksten om hva som ble rettet og oppdatert, med kilde og lenke, og ved siden av tittelen står lenka «kilder».

Det andre: «kilder»-lenka gikk til hele kilderegisteret, over førti organisasjoner. Leseren på datasentersida trenger de fem bak akkurat den sida. Hver dataside har nå en egen kildeside, som den for datasentrene: hvem tallene kommer fra, hvor ofte de hentes, hvilke datasett i registeret som ligger bak, og hvordan hvert av dem er hentet. Lenka står ved siden av «historikk», fordi hvor ferskt et tall er og hvem det kommer fra, er to sider av samme spørsmål.

Kildesida for datasentrene: overskriften «Kildene bak Datasentre», en setning om at tallene ligger i en manuelt vedlikeholdt datafil sist oppdatert 7. september, lenker til sida, historikken og hele registeret, kildene NVE, Elhub, Statnett, Nkom og NDI som merkelapper, og starten på lista over datasett i registeret.

Tre voktere til, tolv i alt:

10. Datafil-vokteren. En manuelt vedlikeholdt datafil som endres uten ny oppføring i sin endringslogg, stopper i CI. Samme unntak som for artikler: rene skrivefeil, merket eksplisitt.

11. Registervokteren. Hver datafil med endringslogg må være registrert der oppdateringshistorikken leser fra, og hver oppføring må validere. Ellers vises loggen i heroen, men ikke i historikken.

12. Kildeside-vokteren. Lenka til kildesida bygges fra ett register, sida fra et annet. Er de uenige om hvilke datafiler som finnes, peker lenka på en side som ikke bygges. Testen krever at de er like, og fant to filer som manglet på hver sin side den dagen den ble skrevet.

Hva som er endret på siden

Kjeden av rettelser og hva hver av dem endret:

Alle tallene i denne artikkelen finnes med grafer, tabeller og kildelenker per graf på faktaportalen.no/energi/sektorer/datasentre. Hvordan portalen henter og merker data, står på faktaportalen.no/teknisk/datagrunnlag.

Kilder: NVE: Energibruk i datasenter, Elhub: Datakatalog, forbruk i datasentre per prisområde og dag, Adresseavisen, 3. mai 2026, NRK Trøndelag, 4. august 2026, Bitdeers børsmelding, 4. august 2026, Stortinget, skriftlig spørsmål med svar 7. mai 2026. Kildene bak datasentersida er samlet på faktaportalen.no/kilder/side/datasenter-data, og full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.