Matvarer og alkoholfrie drikkevarer steg 1,1 prosent fra juli 2025 til juli 2026. Konsumprisindeksen samlet steg 3,0 prosent. Leser du bare de to tallene, er konklusjonen grei: maten har blitt relativt billigere.
Over fem år er matvarer opp 35,2 prosent. KPI samlet er opp 22,8. Maten har altså blitt 12 prosentpoeng dyrere enn alt annet, i den perioden folk flest faktisk husker.
Se tallene og regn på ditt eget forbruk på faktaportalen.no →
Begge tallene er riktige. Det er tidsvinduet som avgjør hvilken historie du får, og tolvmånederstallet er det som får mest oppmerksomhet nettopp fordi det publiseres oftest.
Hvorfor ettårsvinduet villeder
En prisindeks måler endring fra et startpunkt, og startpunktet flytter seg. Når matvareprisene steg kraftig i 2022 og 2023, ble de tallene etter hvert utgangspunktet neste år ble målt mot. Et lavt tolvmånederstall betyr da ikke at prisene har falt tilbake. Det betyr at de har sluttet å stige like fort fra et nivå som allerede var høyt.
Derfor viser prissiden vår tre vinduer side om side. Siste tolv måneder sier noe om farten akkurat nå. Tre og fem år sier noe om hvor du faktisk står. For matvarer er forskjellen slående: 1,1 prosent siste år, 12,4 prosent over tre år, 35,2 prosent over fem.
Til sammenligning er tolvmånederstallet og femårstallet for klær og skotøy henholdsvis 2,9 og 5,1 prosent. Der er det ingen skjult historie. Prisene har vært omtrent i ro hele veien.
Ditt prisregnskap er ikke SSBs
KPI er et gjennomsnitt, vektet etter hvordan husholdninger flest bruker penger. Matvarer utgjør 104,7 av 1000 vektpoeng. Bolig, elektrisitet og brensel utgjør 312,3, altså nesten tre ganger så mye.
Det betyr at KPI-tallet du hører på nyhetene beskriver en husholdning som ikke er deg. Bor du billig og bruker mye på mat, treffer matvareveksten deg hardere enn indeksen antyder. Bor du dyrt med stort lån, er det gruppe 04 som avgjør.
Denne gruppen steg 4,6 prosent siste tolv måneder, godt over totalen. Størst vekst av alle hovedgruppene hadde forsikring og finansielle tjenester med 7,9 prosent, tett fulgt av serverings- og overnattingstjenester med 5,7. I motsatt ende falt andre varer og tjenester med 2,1 prosent.
Det er derfor vi bygget en kalkulator i stedet for å bare vise gjennomsnittet.
Kalkulatoren: sett inn ditt eget forbruk
Kalkulatoren starter med et månedsbeløp fordelt etter KPI-vektene, altså slik en gjennomsnittshusholdning bruker pengene. Så flytter du beløpene dit de faktisk går hos deg.
Du justerer hver gruppe med pilene i boksen, eller skriver beløpet rett inn. Øker du matvarebudsjettet med 1 200 kroner og lar alt annet stå, endres ikke et eneste tall fra SSB - men din personlige prisvekst går fra 22,3 til 22,8 prosent, fordi du nå har mer av pengene dine i en gruppe som har steget 35,2 prosent. Poenget er ikke å regne ut noe SSB ikke vet. Poenget er å se hvilke grupper som betyr noe for deg.
Kalkulatoren viser hva samme forbrukskurv kostet før, gruppe for gruppe, med samme tre tidsvinduer som resten av siden. Du kan sortere på hvilken gruppe som har steget mest, og du kan veksle hele visningen til tabell hvis du vil ha tallene rått.
Fisk, norsk jordbruk og importert mat
Inne i matvaregruppen er spredningen stor. Fisk og annen sjømat steg 8,3 prosent siste tolv måneder, altså nesten åtte ganger matvaregruppen samlet.
Enda tydeligere blir det når SSB deler etter leveringssektor. Norskproduserte jordbruksvarer steg 3,4 prosent. Importerte jordbruksvarer falt 1,6 prosent.
Det er to helt ulike prishistorier i samme handlekurv, og de har ulike årsaker: norske matvarepriser henger sammen med jordbruksoppgjøret og norske kostnader, mens importerte varer i tillegg avhenger av kronekursen og av prisene i landene vi kjøper fra.
Vil du se hvor mye av prisveksten som er avgifter og energi framfor underliggende press, finnes KPI-JAE, som holder de to utenfor. Den lå på 2,7 prosent, altså noe under KPI samlet på 3,0.
Sverige har Nordens laveste matvareinflasjon. Det er ikke et marked.
Sammenligner du Norden i juni 2026, ser Sverige ut som en suksesshistorie. Matvareprisene der falt 6,6 prosent på tolv måneder, mens Norge lå på 2,5 og eurosonen på 1,2. Island hadde høyest total prisvekst med 5,1 prosent.
Et prisfall på 6,6 prosent på matvarer er ekstremt. For å se hvor ekstremt: den største månedsendringen i hele den svenske serien utenom denne var 3,2 prosent, i juli 2022.
Forklaringen står hos Skatteverket. Sverige halverte matmomsen fra 12 til 6 prosent med virkning fra april 2026.
Regnestykket er enkelt nok til å etterprøves. Faller momsen fra 12 til 6 prosent og hele kuttet slår ut i butikkhyllene, skal prisene ned 5,4 prosent. Den faktiske månedsendringen i svensk HICP for matvarer den måneden var 5,5 prosent ned, fra indeks 100,31 til 94,77.
Med andre ord: kuttet gikk nesten fullt ut til forbruker, og hele det svenske «matvaremirakelet» er en avgiftsendring. Det sier ingenting om svensk matvaremarked, om konkurranse i dagligvarehandelen eller om produktivitet.
To ting følger av dette. For det første er sammenligningen mellom Sverige og de andre nordiske landene meningsløs i denne perioden hvis du ikke vet om momskuttet. For det andre er effekten midlertidig: kuttet gjelder ut 2027, og når det reverseres, hopper den svenske indeksen tilbake. Da vil Sverige plutselig ha Nordens høyeste matvareinflasjon, uten at noe reelt har endret seg da heller.
Det er en god påminnelse om hva en prisindeks egentlig måler. Den måler hva du betaler i kassa, inkludert avgifter. Den skiller ikke mellom en dyrere vare og en dyrere stat.
Om tallgrunnlaget
Norske tall er fra SSB tabell 03013, som publiseres rundt den 10. hver måned. De nordiske tallene er harmonisert konsumprisindeks fra Eurostat, som er laget nettopp for å kunne sammenlignes på tvers av land, og som derfor skiller seg noe fra nasjonale KPI-serier.
Eurostat la om HICP til 2025 som basisår i 2026. Omleggingen ga små utslag på totalindeksen, men noe større på matvarer, der største avvik mot den gamle serien var 0,9 prosentpoeng. Island ble i tillegg revidert for 2025. Vi bruker den nye serien gjennomgående.
Landene publiserer heller ikke samtidig. Sammenligningene over bruker siste måned der alle de nordiske landene har tall, selv når enkelte områder allerede har publisert en nyere måned.
Alle tallene i denne artikkelen finnes med grafer og tabeller på faktaportalen.no/okonomi/priser, kalkulatoren på faktaportalen.no/okonomi/priser/kalkulator og den nordiske sammenligningen på faktaportalen.no/okonomi/priser/norden.
Kilder: SSB tabell 03013, Eurostat HICP, Skatteverket om matmomsen. Full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.