Foto: Towfiqu barbhuiya / Unsplash

Norges Bank

Kronens verdi mot verden

Norges Bank - sist oppdatert 2026-09-09kilder

(Oppdateres daglig på bankdager - hentes fra Norges Bank)

USD / NOK
9.28

−7 % siste 12 mnd

EUR / NOK
10.78

−8 % siste 12 mnd

SEK / NOK
96.79

Månedssnitt

GBP / NOK
12.55

Månedssnitt

Valuta

Kronens verdi mot USD, EUR, SEK og GBP

Norges Bank - valutakurser

Dagens kurser

Endring siste måned og siste 12 måneder

Norges Bank - valutakurser

Tabellen viser siste månedssnitt og hvor mye kursen har endret seg siste måned og siste 12 måneder. Positivt tall = kronen har svekket seg (utenlandsk valuta dyrere å kjøpe). For oppdaterte daglige kurser, se norges-bank.no.

ValutaNavnNOK per 1 enhetSiste mndSiste 12 mnd
USDAmerikanske dollar9.28−2 %−7 %
EUREuro10.78−1 %−8 %
SEKSvenske kroner96.79−2 %−9 %
GBPBritiske pund12.55−2 %−7 %

Månedsutvikling siste 24 måneder

NOK per enhet fremmed valuta

Norges Bank - valutakurser

Kurser fra Norges Bank (daglige observasjoner aggregert til månedssnitt). Kronen er fritt flytende og påvirkes av renteforskjeller, oljepris, risikoappetitt og handelsbalanse. En svakere krone betyr høyere NOK-kurs (det koster mer å kjøpe utenlandsk valuta). Merk at SEK ligger på en annen skala enn USD/EUR/GBP - sekundær y-akse vist på mobil.

Årlig snitt 2021-2026

Langsiktig svekkelse av kronen

Norges Bank - valutakurser

Kronen har svekket seg kraftig siden 2021 - særlig mot USD og EUR. De viktigste drivkreftene er renteforskjell (norske renter har vært lavere enn USA og eurosonen i store deler av perioden), og oljepris som har vært volatil. For importører betyr svakere krone høyere kostnader; for eksportnæringer gir det bedre inntjening målt i NOK.

Om kronen og valutamarkedet

Redaksjonelt

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

Norge har fritt flytende valuta - Norges Bank intervenerer ikke i markedet for å påvirke kursen (med unntak av kjøp/salg knyttet til oljefondet). Kursen bestemmes av tilbud og etterspørsel mellom banker i det globale interbankmarkedet, og svinger kontinuerlig døgnet rundt.

Hvorfor svekker kronen seg?

Siden 2021 har kronen svekket seg betydelig mot både USD og EUR. De viktigste forklaringene er:

  • Renteforskjell - USA og eurosonen har i perioder hatt høyere renter enn Norge, noe som gjør NOK mindre attraktiv for investorer.
  • Oljepris og risikoappetitt - NOK er en råvarevaluta; når oljemarkedet er ustabilt eller globale investorer søker «trygge» valutaer, skyr de NOK.
  • Utenlandske investeringer - norske aktører som Oljefondet selger NOK for å kjøpe utenlandske aksjer og obligasjoner, noe som presser NOK ned.

Hvem vinner og taper på en svak krone?

Eksportnæringer (olje/gass, fisk, metaller) tjener mer i NOK når kronen er svak - det holder lønnsomheten oppe selv med svakere internasjonale priser. Importører og forbrukere taper: utenlandske varer, utenlandsreiser og drivstoff blir dyrere. For deg som reiser til Spania eller handler på Amazon merkes en svak krone direkte i lommeboka.

Redaksjonelle betraktninger basert på Norges Bank og makroøkonomisk teori. Ikke sitat fra ekstern kilde.

Datakilde

Norges Bank - valutakurser (EXR-flow). Daglige observasjoner aggregert til månedssnitt. data.norges-bank.no.

Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.