Teknologirådets datasenterrapport er ute. Slik holder tallene

Bakgrunn: Utelukker ikke å sende datasentre bakerst i strømkøen - Teknisk Ukeblad

955 megawatt datasenterkapasitet er tilknyttet strømnettet, 4 220 megawatt er reservert, og 8 801 megawatt står i kø. Det er tallene i Teknologirådets rapport om datasentre i Norge, som nå er publisert. For en uke siden gjenga NRK et sammendrag, og vi skrev at vi ikke kunne etterprøve tallene før rapporten kom. Nå har vi lest den.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Det korte svaret

Tallene NRK gjenga, står i rapporten eller ligger nær. Men rapporten er en annen enn sammendraget ga inntrykk av. Den har ingen anbefalinger. Den kaller verdiskapingen per megawattime «varierende over tid», ikke begrenset. Og den sier selv at utenlandsk eierskap i utgangspunktet ikke sier noe om hvor mye verdiskaping datasentrene bidrar til i Norge.

I artikkelen fra 29. september listet vi fire ting vi ville se etter. Her er svarene.

1. Kapasitet: 964 megawatt er tre kilder lagt sammen

NRK oppga 964 MW tilknyttet, uten kilde. Rapporten viser hvor tallet kommer fra:

Rapportens brødtekst bruker et annet tall, 955 MW. Rapporten forklarer ikke direkte hvordan den kommer til 955. Metodenotatet sier at Teknologirådet klarte å kartlegge 126,05 MW fra før 2019, ikke NVEs 135. Bytter vi ut det tallet i regnestykket over, blir summen 955,45. Det er vår lesning, og den treffer ikke helt: rapporten skriver også at 829,4 MW er tilknyttet siden 2019, og da blir det 125,6 MW igjen fra før. Begge tallene er uansett rapportens egne, og det er rundt 9 megawatt mellom dem.

Rapporten skriver ett sted at datasentrene har over 50 prosent av den reserverte nettkapasiteten fram mot 2035, og et annet sted at det er rundt halvparten. NRK skrev om lag 47 prosent, som er forenlig med det siste. Prosjektsida oppga 40 prosent i oktober 2025, og rapporten sier ikke om de to er regnet av samme total. Rapporten oppgir også at kraftintensive prosjekter samlet har reservert 8 179 MW. De 4 220 megawattene til datasentre er 51,6 prosent av det, og det regnestykket er vårt.

En leser opplyste oss 30. september om at Statnetts oversikt viser 880 MW tilknyttet, etter en korreksjon på 81 MW tilbake til 2019. Rapporten bruker 799,4 MW fra samme register og forklarer ikke forskjellen. Vi har ikke lest Statnetts tall selv ennå, og kommer tilbake til det.

2. Eierskap: megawatt fordelt etter aksjeandel

Rapporten sier at om lag 90 prosent av kapasiteten er eid fra utlandet. NRK skrev 90,6. Metodenotatet forklarer hvordan det er målt: Teknologirådet har slått opp hvert selskap i Brønnøysundregistrene, Proff og Eierstruktur, og fordelt megawattene på eiernes land etter eierandel.

Det er en annen regel enn den vi brukte da vi rettet vår egen anleggsliste. Vi merker et anlegg som utenlandsk eid når utenlandske eiere har over halvparten av aksjene. Rapporten deler hvert anlegg opp. For Bulk Infrastructure kom vi til 53,8 prosent utenlandsk. Rapporten kommer til 87,9 prosent, hvorav 64,8 prosentpoeng er registrert i Luxembourg. Forskjellen er så stor at den ikke kan skyldes avrunding. Vi vet ikke ennå hva som forklarer den, og går gjennom eierskapet i en egen artikkel.

Rapporten er forsiktigere enn overskriftene på dette punktet. Den skriver at en operatør eid fra utlandet fortsatt er en norsk juridisk enhet, som betaler skatt i Norge for datasentertjenestene den selger. Poenget i rapporten er et annet: inntektene fra de digitale tjenestene som kjører på maskinene, oppstår som regel hos kunden, ikke hos operatøren. Kunden er ofte et globalt teknologiselskap, og er den utenlandsk, oppstår verdiskapingen fra tjenestene der kunden holder til.

Eierskapet er også konsentrert. Fire anlegg står ifølge rapporten for om lag to tredjedeler av all tilknyttet kapasitet.

3. Verdiskaping: SSBs tall, med flere forbehold enn før

De 587 kronene per megawattime i 2023 er SSBs tall, som vi skrev. Rapporten oppgir 913 kroner for kraftintensiv industri samme år. Den tar også med det som trekker i motsatt retning: i 2020 lå datasentrene på rundt det dobbelte av industrien, og den samlede verdiskapingen i næringen mer enn doblet seg fra 2023 til 2024. SSB har ikke publisert tallet per megawattime for 2024, og rapporten skriver at det kan endre bildet.

Rapporten forklarer også forskjellen mellom SSBs 677 sysselsatte og bransjens 4 400 årsverk. Av de 4 400 var 403 ansatt hos datasenteroperatørene og 327 innleid. Resten var i hovedsak knyttet til bygging.

4. Anbefalingene: de finnes ikke

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag. Forordet sier at forslag til reguleringsmodell er tema for Teknologirådets neste rapport, som kommer senere i høst. NRK nevnte regulering i Danmark, Nederland, Irland og Finland. Ingen av dem er anbefalt for Norge i denne rapporten.

Forbrukstallene er teoretiske

Rapporten regner om megawatt til terawattimer med en kapasitetsfaktor på 70 prosent, hentet fra konsulentselskapet THEMA. Med den forutsetningen gir alt som er tilknyttet og reservert, 31,9 TWh i året. Tar man med hele køen, blir det 87,8 TWh. Rapporten kaller selv anslagene teoretiske. Det laveste forutsetter at alle prosjekter med reservert kapasitet blir realisert, og om køen skriver rapporten at mange av prosjektene sannsynligvis aldri blir det.

Ett tall bør leses med ekstra forsiktighet. Rapporten oppgir en mulig vekst på 1 647 prosent fra 2025. Utgangspunktet for den regningen er et teoretisk forbruk i 2025 på rundt 5 TWh, ikke det målte. NVE oppgir 3,3 TWh for 2025, og det tallet står på samme side i rapporten.

Hvor godt 70 prosent treffer, er det viktigste spørsmålet rapporten etterlater. Vi har målt forbruk per år og per kommune, og kommer tilbake med det regnestykket når vi har lest Statnetts tall selv.

Hva som er endret på datasentersida

Endringene står i endringsloggen på datasentersida.

Kilder: Teknologirådet, NRK, Teknisk Ukeblad, SSB, Statnett, NVE. Alle tall og kilder på faktaportalen.no/energi/sektorer/datasentre og faktaportalen.no/kilder.