Teknologirådets datasenterrapport er ikke ute. Dette sier tallene vi har

Bakgrunn: Ny rapport: Datasentre sluker strøm - gir begrenset verdiskapning - NRK

90,6 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er utenlandsk eid, og datasentrene har om lag 47 prosent av all reservert nettkapasitet. Det er to av tallene NRK gjengir fra en ny rapport fra Teknologirådet. Rapporten er ikke publisert, og NRK skriver selv at de bare har fått et sammendrag, ikke rapporten eller tallgrunnlaget. Vi har derfor gjort det vi kan gjøre i mellomtiden: holdt hvert tall opp mot kildene vi allerede bruker på datasentersida.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Rapporten finnes, men ingen har sett den

Teknologirådet satte i gang prosjektet «Datasentre i Norge» høsten 2025, med en ekspertgruppe ledet av Sverre Gotaas. Rapporten var varslet til sommeren 2026. Prosjektsida til Teknologirådet ble publisert 22. oktober 2025, og den har ingen rapport å laste ned. Ifølge NRK har heller ikke Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet mottatt analysen.

Det betyr at ingen utenfor Teknologirådet kan kontrollere definisjonene. Hva teller som et datasenter, hva er «kapasitet», og hvem regnes som utenlandsk eier? Svarene avgjør tallene. NRK måtte selv rette saken samme formiddag: det er ikke ni av ti datasentre som har utenlandske eiere, men 90 prosent av kapasiteten. Den forskjellen er ikke en detalj, og den viser hvor lett slike tall skifter mening når de gjengis.

Vi har lagt tallene inn på datasentersida i en egen boks, merket som gjengitt av NRK og ikke etterprøvd. Når rapporten kommer, kontrollerer vi hvert tall mot den og skriver en oppføring i endringsloggen.

Verdiskapingen: tallet er SSBs, og det er ikke nytt

Sammendraget sier at datasentrene skapte 587 kroner i verdier per MWh strøm i 2023, mot over 900 kroner i annen kraftintensiv industri. Det tallet er ikke Teknologirådets eget. Det kommer fra SSB, og det har stått på datasentersida vår siden august: verdiskapingen per MWh har falt fra rundt 1 200 kroner i 2020 til under 600 kroner i 2023, mens kraftforedlende industri ligger på 900 til 1 200 kroner.

En sannsynlig forklaring er at strømforbruket har vokst mye raskere enn verdiskapingen. SSBs tall slutter i 2023, men veksten har ikke stoppet: Elhub målte 0,83 TWh i 2022 og 3,17 TWh i 2025, nesten en firedobling på tre år. Om verdiskapingen per MWh har falt videre, vet vi først når SSB oppdaterer.

«Begrenset» og «tusenvis» kan begge være riktig

Norsk Datasenterindustri (NDI) svarer i NRK-saken at bransjen skaper tusenvis av arbeidsplasser og verdier på linje med kraftkrevende industri, og mener rapporten virker utdatert. Begge sider kan ha tall som stemmer, fordi de måler ulike ting:

Per ansatt er datasentrene produktive. Per MWh er de det ikke. Og mye av sysselsettingen kommer i byggefasen: SSB viser til analyser der samlet verdiskaping tilsvarer rundt 80 prosent av investeringen, mens sysselsettingen i næringen tilsvarer rundt 2,4 ansatte per MW. I en tid der strøm og nettkapasitet er det knappe godet, er det verdiskaping per MWh som sier mest om hva samfunnet får igjen. Men det er et valg av målestokk, ikke et funn, og det bør sies høyt.

964 megawatt er ikke 964 megawatt strøm

Ifølge sammendraget var 964 MW datasenterkapasitet tilknyttet nettet i 2026, mot 135 MW i 2019, og 4 220 MW er reservert fram mot 2035. Det er store tall, og de er riktige å bekymre seg for når det gjelder nettkøen: Statnetts egen reservasjonsliste fra august 2026 viser 3 841 MW til datasentre, ifølge Filter Nyheter. Reservert kapasitet er en plass i køen som ingen andre kan bruke, uansett om den blir tatt i bruk.

Men tilknyttet effekt er en rett til å ta ut strøm, ikke strøm som brukes. Elhub publiserte sin egen analyse 21. september. I august 2026 brukte datasentrene i snitt 370 MWh i timen. Det er rundt 38 prosent av de 964 megawattene, og halvparten av de 740 MWh det ville blitt om hvert målepunkt gikk på sin egen toppmåling samtidig. Tallene kommer fra to kilder med ulik avgrensning, så forholdet er grovt. Poenget står likevel: nettkapasiteten er langt mer presset enn kraftforbruket.

Det faktiske forbruket er også mindre dramatisk enn prognosene. Datasentrene brukte 3,14 TWh i 2025 ifølge Elhubs rapport, 2,26 prosent av alt strømforbruk i Norge. Så langt i 2026 er veksten 7,8 prosent ifølge rapporten (6,5 prosent i det åpne datasettet), mens forbruket hos aktørene med kryptoutvinning faller. Teknologirådets prosjektside regnet i oktober 2025 med rundt 9 TWh i 2030.

Elhubs rapport oppgir 3,14 TWh for 2025, mens Elhubs åpne datasett, som vi lastet ned på nytt i dag, fortsatt summerer til 3,17 TWh. Rapporten forklarer ikke forskjellen, og vi gjetter ikke på den.

Eierskapet: vi måtte rette vår egen liste

Utenlandsk eierskap er det tallet i sammendraget som ikke har vært målt før, og det er vanskelig å etterprøve. Nkom-registeret, som nå har 113 anlegg, oppgir operatør og kryptoandel, men ikke hvem som eier operatøren.

Vi kunne likevel sjekke vår egen anleggsliste, og den var feil. Vi merker nå et anlegg som utenlandsk eid når utenlandske eiere har over halvparten av aksjene. Etter den regelen sto seks anlegg feil:

• Green Mountain i Hamar og på Rennesøy har vært eid av israelske Azrieli Group siden 2021, ifølge selskapets egen melding. Selskapet drives fra Norge, men eieren er utenlandsk.
• Lefdal Mine i Måløy eies nå 90 prosent av investorer forvaltet av britiske 3i Infrastructure. Ifølge 3i er 37 MW i drift og 43 MW under bygging. Lista vår sa 80 MW i drift.
• T1 Energy i Mo i Rana er det tidligere FREYR, nå notert på New York-børsen med hovedkontor i USA.
• Stargate Norway i Narvik var et 50/50-selskap mellom britiske Nscale og Aker. I mars rullet Aker sin halvpart inn i Nscale, som nå eier anlegget alene, ifølge Akers kvartalsbrev. Aker er i stedet største aksjonær i Nscale, og kunden er Microsoft, ikke OpenAI.
• Bulk Infrastructure i Vennesla har grunnlegger Peder Nærbøs selskap som største enkelteier med 35,8 prosent, men fondene til BGO, som eies av kanadiske Sun Life, har 46 prosent, og John Fredriksens Kypros-registrerte Geveran 7,8 prosent. Til sammen er det 53,8 prosent, ifølge Bulks egen aksjonæroversikt.

Etter rettelsen er alle de elleve anleggene i lista vår utenlandsk eid etter denne regelen. Lista er ikke komplett, og regelen er vår. Med en annen regel, for eksempel hvem som kontrollerer selskapet, ville Bulk kunnet stå som norsk. Men retningen stemmer med de 90,6 prosentene.

Gotaas peker til NRK på eierskapet som en ulempe: et datasenter som Googles i Skien er underlagt amerikansk lov, og i verste fall kan USA be om å få data utlevert. Han mener også at et av problemene er at systemet ikke skiller mellom hvem som får bygge. De som er raskest ute, får strømmen, og et TikTok-senter stiller likt med et datasenter for helsedata. At køen fungerer slik, kan etterprøves. Om det bør være annerledes, er et politisk spørsmål.

Hva vi ser etter når rapporten kommer

Fire ting avgjør om tallene i sammendraget holder:

1. Hvordan kapasitet er definert. 964 MW tilknyttet og 4 220 MW reservert er ulike størrelser, og ingen av dem har vi kunnet etterprøve. Vi vil se hvilke Statnett-data som ligger bak, og om de 47 prosentene er regnet av samme total som de 40 prosentene prosjektsida oppga i oktober 2025.
2. Hvordan eierskap er målt. Er det direkte eier, endelig eier eller kontroll, og er det vektet med installert eller planlagt kapasitet?
3. Hvilken verdiskaping som telles. Direkte i næringen som SSB, eller med leverandører og byggefase som NDI.
4. Om anbefalingene bygger på tallene. NRK nevner regulering i Danmark, Nederland, Irland og Finland. Hvilke av dem Teknologirådet anbefaler for Norge, vet vi ikke før rapporten er ute.

Hva som er endret på datasentersida

Endringene står i endringsloggen på datasentersida.

Kilder: NRK, Teknologirådet, SSB, Elhub, Samfunnsøkonomisk analyse for NDI, Filter Nyheter, Green Mountain, 3i Infrastructure, Aker, Bulk Infrastructure, Nkom. Alle tall og kilder på faktaportalen.no/energi/sektorer/datasentre og faktaportalen.no/kilder.