2026-09-29

9 min lesing

Faktaportalen

rettet 2026-10-08

Teknologirådets datasenterrapport er ikke ute. Dette sier tallene vi har

NRK meldte tirsdag at datasentrene sluker strøm og gir begrenset verdiskaping, ifølge en ny rapport fra Teknologirådet. Rapporten er ikke publisert, og NRK har bare sett et sammendrag. Vi har holdt tallene opp mot det som kan etterprøves: verdiskapingstallet er SSBs, megawattene i nettet er ikke det samme som strøm som brukes, og eierskapstallet fikk oss til å rette vår egen anleggsliste.

Foto: Valentin Lacoste / Unsplash

Bakgrunn: Ny rapport: Datasentre sluker strøm - gir begrenset verdiskapning - NRK

90,6 prosent av datasenterkapasiteten i Norge er utenlandsk eid, og datasentrene har om lag 47 prosent av all reservert nettkapasitet. Det er to av tallene NRK gjengir fra en ny rapport fra Teknologirådet. Rapporten er ikke publisert, og NRK skriver selv at de bare har fått et sammendrag, ikke rapporten eller tallgrunnlaget. Vi har derfor gjort det vi kan gjøre i mellomtiden: holdt hvert tall opp mot kildene vi allerede bruker på datasentersida.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Rapporten finnes, men ingen har sett den

Teknologirådet satte i gang prosjektet «Datasentre i Norge» høsten 2025, med en ekspertgruppe ledet av Sverre Gotaas. Rapporten var varslet til sommeren 2026. Prosjektsida til Teknologirådet ble publisert 22. oktober 2025, og den har ingen rapport å laste ned. Ifølge NRK har heller ikke Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet mottatt analysen.

Det betyr at ingen utenfor Teknologirådet kan kontrollere definisjonene. Hva teller som et datasenter, hva er «kapasitet», og hvem regnes som utenlandsk eier? Svarene avgjør tallene. NRK måtte selv rette saken samme formiddag: det er ikke ni av ti datasentre som har utenlandske eiere, men 90 prosent av kapasiteten. Den forskjellen er ikke en detalj, og den viser hvor lett slike tall skifter mening når de gjengis.

Vi har lagt tallene inn på datasentersida i en egen boks, merket som gjengitt av NRK og ikke etterprøvd. Når rapporten kommer, kontrollerer vi hvert tall mot den og skriver en oppføring i endringsloggen.

Verdiskapingen: tallet er SSBs, og det er ikke nytt

Sammendraget sier at datasentrene skapte 587 kroner i verdier per MWh strøm i 2023, mot over 900 kroner i annen kraftintensiv industri. Det tallet er ikke Teknologirådets eget. Det kommer fra SSB, og det har stått på datasentersida vår siden august: verdiskapingen per MWh har falt fra rundt 1 200 kroner i 2020 til under 600 kroner i 2023, mens kraftforedlende industri ligger på 900 til 1 200 kroner.

En sannsynlig forklaring er at strømforbruket har vokst mye raskere enn verdiskapingen. SSBs tall slutter i 2023, men veksten har ikke stoppet: Elhub målte 0,83 TWh i 2022 og 3,17 TWh i 2025, nesten en firedobling på tre år. Om verdiskapingen per MWh har falt videre, vet vi først når SSB oppdaterer.

«Begrenset» og «tusenvis» kan begge være riktig

Norsk Datasenterindustri (NDI) svarer i NRK-saken at bransjen skaper tusenvis av arbeidsplasser og verdier på linje med kraftkrevende industri, og mener rapporten virker utdatert. Begge sider kan ha tall som stemmer, fordi de måler ulike ting:

MålTallKilde
Sysselsatte i datasenternæringen, 2024677SSB
Verdiskaping i datasenternæringen, 20241,2 mrd. krSSB
Årsverk, bredt avgrenset med leverandører, 20244 400NDI (Samfunnsøkonomisk analyse)
Verdiskaping, bredt avgrenset, 20244,7 mrd. krNDI (Samfunnsøkonomisk analyse)
Verdiskaping per ansatt1,82 mill. kr, mot 1,72 i hele næringslivetSSB
Verdiskaping per MWh, 2023under 600 kr, mot 900 til 1 200 i kraftintensiv industriSSB

Per ansatt er datasentrene produktive. Per MWh er de det ikke. Og mye av sysselsettingen kommer i byggefasen: SSB viser til analyser der samlet verdiskaping tilsvarer rundt 80 prosent av investeringen, mens sysselsettingen i næringen tilsvarer rundt 2,4 ansatte per MW. I en tid der strøm og nettkapasitet er det knappe godet, er det verdiskaping per MWh som sier mest om hva samfunnet får igjen. Men det er et valg av målestokk, ikke et funn, og det bør sies høyt.

964 megawatt er ikke 964 megawatt strøm

Ifølge sammendraget var 964 MW datasenterkapasitet tilknyttet nettet i 2026, mot 135 MW i 2019, og 4 220 MW er reservert fram mot 2035. Det er store tall, og de er riktige å bekymre seg for når det gjelder nettkøen: Statnetts egen reservasjonsliste fra august 2026 viser 3 841 MW til datasentre, ifølge Filter Nyheter. Reservert kapasitet er en plass i køen som ingen andre kan bruke, uansett om den blir tatt i bruk.

Men tilknyttet kapasitet er ikke strøm som brukes, og heller ikke maskiner som står installert. En leser påpeker at Statnetts oversikt oppgir 880 MW tilknyttet, og at det er en avtalt kapasitetsgrense der noe av kapasiteten er tatt i bruk. Tallet økte nylig med 81 MW som følge av en korreksjon tilbake til 2019. I tillegg kommer mindre datasentre som ikke meldes til Statnett, og anlegg som ble tilknyttet før det fantes en fast prosess for å følge dem opp. I overkant av 900 MW er ifølge leseren et riktigere anslag. Vi har ikke lest Statnetts tall selv, og NRK oppgir ikke hvor de 964 megawattene kommer fra.

Elhub publiserte sin egen analyse 21. september. I august 2026 brukte datasentrene i snitt 370 MWh i timen, halvparten av de 740 MWh det ville blitt om hvert målepunkt gikk på sin egen toppmåling samtidig. Den første versjonen av denne artikkelen holdt augustsnittet opp mot de 964 megawattene; se rettelsen øverst. August 2026 er ingen normal måned: ifølge leseren var Tydal Data Center koblet fra for ombygging, og datasentrene i Tydal, i praksis ett anlegg, brukte 655 GWh i 2025 ifølge NVEs kommunetall, i snitt rundt 75 MWh i timen. Når ett anlegg flytter totalen så mye, sier én måned lite om forholdet mellom kapasitet og forbruk.

Det faktiske forbruket er også mindre dramatisk enn prognosene. Datasentrene brukte 3,14 TWh i 2025 ifølge Elhubs rapport, 2,26 prosent av alt strømforbruk i Norge. Så langt i 2026 er veksten 7,8 prosent ifølge rapporten (6,5 prosent i det åpne datasettet), mens forbruket hos aktørene med kryptoutvinning faller. Teknologirådets prosjektside regnet i oktober 2025 med rundt 9 TWh i 2030.

Elhubs rapport oppgir 3,14 TWh for 2025, mens Elhubs åpne datasett, som vi lastet ned på nytt i dag, fortsatt summerer til 3,17 TWh. Rapporten forklarer ikke forskjellen, og vi gjetter ikke på den.

Eierskapet: vi måtte rette vår egen liste

Utenlandsk eierskap er det tallet i sammendraget som ikke har vært målt før, og det er vanskelig å etterprøve. Nkom-registeret, som nå har 113 anlegg, oppgir operatør og kryptoandel, men ikke hvem som eier operatøren. Det er heller ikke komplett, fordi det bygger på selskapenes egen innmelding: Googles anlegg i Skien, drevet av WS Computing, står ikke der.

Vi kunne likevel sjekke vår egen anleggsliste, og den var feil. Vi merker nå et anlegg som utenlandsk eid når utenlandske eiere har over halvparten av aksjene. Etter den regelen sto seks anlegg feil:

  • Green Mountain i Hamar og på Rennesøy ble solgt til israelske Azrieli Group i 2021. Smedvig avtalte salget i juli, ifølge Green Mountains egen melding, og Azrieli oppgir i kvartalsrapporten for tredje kvartal 2021 at kjøpet av alle aksjene ble gjennomført 24. august 2021. Selskapet drives fra Norge, men eieren er utenlandsk.
  • Lefdal Mine i Måløy eies nå 90 prosent av investorer forvaltet av britiske 3i Infrastructure. Ifølge 3i er 37 MW i drift og 43 MW under bygging. Lista vår sa 80 MW i drift.
  • T1 Energy i Mo i Rana er det tidligere FREYR, nå notert på New York-børsen med hovedkontor i USA.
  • Stargate Norway i Narvik var et 50/50-selskap mellom britiske Nscale og Aker. I mars rullet Aker sin halvpart inn i Nscale, som nå eier anlegget alene, ifølge Akers kvartalsbrev. Aker er i stedet største aksjonær i Nscale, og kunden er Microsoft, ikke OpenAI.
  • Bulk Infrastructure i Vennesla har grunnlegger Peder Nærbøs selskap som største enkelteier med 35,8 prosent, men fondene til BGO, som eies av kanadiske Sun Life, har 46 prosent, og John Fredriksens Kypros-registrerte Geveran 7,8 prosent. Til sammen er det 53,8 prosent, ifølge Bulks egen aksjonæroversikt.

Etter rettelsen er alle de elleve anleggene i lista vår utenlandsk eid etter denne regelen. Lista er ikke komplett, og regelen er vår. Med en annen regel, for eksempel hvem som kontrollerer selskapet, ville Bulk kunnet stå som norsk. Men retningen stemmer med de 90,6 prosentene.

Gotaas peker til NRK på eierskapet som en ulempe: et datasenter som Googles i Skien er underlagt amerikansk lov, og i verste fall kan USA be om å få data utlevert. Han mener også at et av problemene er at systemet ikke skiller mellom hvem som får bygge. De som er raskest ute, får strømmen, og et TikTok-senter stiller likt med et datasenter for helsedata. At køen fungerer slik, kan etterprøves. Om det bør være annerledes, er et politisk spørsmål.

Hva vi ser etter når rapporten kommer

Fire ting avgjør om tallene i sammendraget holder:

  1. Hvordan kapasitet er definert. 964 MW tilknyttet og 4 220 MW reservert er ulike størrelser, og ingen av dem har vi kunnet etterprøve. Vi vil se hvilke Statnett-data som ligger bak, hva som skiller de 964 MW fra de 880 MW en leser viser til, og om de 47 prosentene er regnet av samme total som de 40 prosentene prosjektsida oppga i oktober 2025.
  2. Hvordan eierskap er målt. Er det direkte eier, endelig eier eller kontroll, og er det vektet med installert eller planlagt kapasitet?
  3. Hvilken verdiskaping som telles. Direkte i næringen som SSB, eller med leverandører og byggefase som NDI.
  4. Om anbefalingene bygger på tallene. NRK nevner regulering i Danmark, Nederland, Irland og Finland. Hvilke av dem Teknologirådet anbefaler for Norge, vet vi ikke før rapporten er ute.

Hva som er endret på datasentersida

EndringHvorfor
Ny boks med Teknologirådets tall, merket som gjengitt av NRKRapporten er ikke publisert
Seks anlegg rettet fra norsk til utenlandsk eidGreen Mountain (to anlegg), Lefdal Mine, T1 Energy, Stargate Norway og Bulk hadde feil merking; Lefdal har 37 MW i drift, ikke 80
Ny boks om faktisk forbruk mot kapasitet, og forbruk per prisområdeElhubs analyse fra 21. september
Nkom-registeret oppdatert til 113 anleggRegisteret per 29. september
Teknologirådets kildeoppføring oppdatertDen sa fortsatt at rapporten var ventet i sommer
Sammenligningen av augustforbruket med 964 MW fjernet (30. september)Tilknyttet kapasitet er en avtalt grense, og Tydal var koblet fra i august

Endringene står i endringsloggen på datasentersida.


Kilder: NRK, Teknologirådet, SSB, Elhub, Samfunnsøkonomisk analyse for NDI, Filter Nyheter, Green Mountain, Azrieli Group, 3i Infrastructure, Aker, Bulk Infrastructure, Nkom. Alle tall og kilder på faktaportalen.no/energi/sektorer/datasentre og faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.