Norske husholdninger sparte 13,7 prosent av disponibel inntekt i 2026 (SSB 11020). Det er det høyeste tallet i en serie som går tilbake til 1999, og et kraftig omslag fra 2022, da spareraten var minus 8,9 prosent og husholdningene tæret på oppsparte midler. Spørsmålet er ikke lenger om nordmenn sparer, men hvor pengene tar veien.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Fra minus åtte til pluss fjorten på fire år
Spareraten måler hvor stor del av husholdningenes samlede disponible inntekt som ikke går til forbruk. Den svinger mer enn folk flest tror. Gjennomsnittet for femårsperioden 2015 til 2019 var 1,5 prosent. Under pandemiåret 2021 steg den til 10,9. I 2022 falt den til minus 8,9, det laveste i hele serien, før den kom tilbake til minus 0,5 i 2024 og 2025.
At den nå står på 13,7 prosent er altså ikke en jevn oppadgående kurve, men et utslag i en serie som svinger kraftig. Hele tidsserien fra 1999 ligger på faktaportalen.no/okonomi/sparing/sparerate.
Banken vinner fortsatt
Det klart største enkeltstedet sparepengene havner er bankkonto. Husholdningene hadde 1 673 milliarder kroner i bankinnskudd ved utgangen av 2024 (SSB 10315), og snittet per husholdning var 639 300 kroner.
Fordelingen etter alder er skjev. Husholdninger under 25 år har 180 900 kroner på konto. Gruppen 55 til 66 har 817 000, og de over 80 har 1 169 900 - over seks ganger så mye som de yngste. Tallene per aldersgruppe ligger på faktaportalen.no/okonomi/sparing/bank.
Til sammenligning har husholdningene 682 milliarder kroner i verdipapirfond, fordelt på 583,5 milliarder i aksjefond og 98,6 i rentefond (SSB 09446, 2026). Fondssparingen har vokst raskt - aksjefondene er opp 306 prosent siden 2019 - men bankkontoen er fortsatt nesten to og en halv ganger så stor.
Pensjonen er den store, usynlige posten
Den delen av sparingen folk sjelden tenker på som sparing, er også den nest største. Samlet privat pensjonsbeholdning utenom offentlig tjenestepensjon er 1 288 milliarder kroner. Av det er 77 milliarder individuelle ordninger som IPS og fripoliser (SSB 08414, 2025), mens de resterende 1 211 milliardene i privat tjenestepensjon er et anslag - SSB publiserer ikke den oppdelingen direkte. Regner man med offentlig tjenestepensjon, er den samlede forpliktelsen 3 113 milliarder (SSB 09746, 2025).
Den frivillige delen er liten. 262 000 nordmenn hadde en aktiv IPS-konto i 2024, opp fra 83 000 i 2017. Det er en tredobling på sju år, men fortsatt et fåtall av dem som kunne brukt ordningen. For de aller fleste er pensjonssparingen noe arbeidsgiver gjør, ikke noe de velger selv.
Redaksjonelt - Kombinasjonen av rekordhøy sparerate og en bankkonto som er to og en halv ganger større enn fondsbeholdningen er verdt å merke seg. Penger på konto er trygge nominelt, men taper kjøpekraft når prisveksten er høyere enn innskuddsrenten. Redaksjonell betraktning basert på SSB 11020, 09446 og 10315. Ikke et sitat fra ekstern kilde.
Kilder: SSB tabell 11020, SSB tabell 09446, SSB tabell 10315, SSB tabell 08414. Full oversikt over datagrunnlaget vårt finnes på faktaportalen.no/kilder.