2026-11-10

6 min lesing

Faktaportalen

Norge er ikke alene

Danmark stanset nye nettavtaler i mars og satte datasentrene bakerst i køen ved lov i oktober. Irland krever egen kraft, Nederland har forbudt de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Vi går gjennom hva fem land utenfor Norden har gjort, og hvor Norge ligner og skiller seg fra dem. Sjette del av serien Datasenterpausen.

Foto: Wolfgang Weiser / Unsplash

Om lag 60 gigawatt nytt strømforbruk sto i kø i Danmark da Energinet 2. mars 2026 sluttet å inngå nye avtaler om nettilknytning. Landets maksimale forbruk er om lag 7 gigawatt. Sju måneder senere vedtok Folketinget en lov som setter datasentrene bakerst i køen. Norge er ikke det eneste landet der nettet ikke strekker til for datasentrene, og heller ikke det første som har grepet inn. Her er hva fem land utenfor Norden har gjort, og hvor Norge ligner og skiller seg fra dem.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Del 5 viste at NVE venter at det norske kraftoverskuddet krymper til om lag 4 TWh i 2030, med datasentrene som første grunn. Del 4 sammenlignet Norge med Sverige og Finland, og del 1, del 2 og del 3 forklarer hva som skjedde 9. november, hvem som mente hva og hva køtallene teller. Denne delen ser lenger ut: til Danmark, Irland, Nederland, Tyskland og Singapore.

Danmark: pause først, lov etterpå

Energinets pause 2. mars gjaldt alle nye store kunder, ikke bare datasentre, og prosjekter som alt hadde avtale ble ikke berørt. De 60 gigawattene er nytt forbruk av alle slag i kø i både transmisjons- og distribusjonsnettet. Energinet nevnte datasentre, batterier og anlegg for hydrogen og andre e-brensler som de store kildene. Pausen skulle vare i tre måneder eller til Energinet hadde oversikt.

Svaret kom i lov. Folketinget vedtok L 23 1. oktober, og loven trådte i kraft 12. oktober, ifølge Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet. Den erstatter førstemann til mølla for nye tilknytninger med fire kategorier. Ifølge Dansk Erhverv er kategori 1 beskyttede behov og samfunnskritiske funksjoner, kategori 2 grønn omstilling, kategori 3 energilager og kategori 4 datasentre. Prosjekter i de to siste kan få avslag hvis kapasiteten ikke strekker til. Datasentre knyttet til samfunnskritiske funksjoner står i kategori 1. Energinet skrev 21. oktober at søkerne i kategori 3 og 4 får svar senere i november, og at det «ser svært ud» å gi dem full nettilgang.

Irland: egen kraft som vilkår

I Irland bruker datasentrene nesten en firedel av strømmen. De sto for 23 prosent av målt forbruk i 2025, 7 663 GWh, ifølge CSO. Nettoperatøren EirGrid sa vinteren 2021-2022 at nye datasentre i Dublin-området ikke ville få tilknytning før tidligst 2028, ifølge RTÉ.

Reguleringsmyndigheten CRU svarte med vilkår i stedet for stans. Vedtaket 12. desember 2025 gjelder bare datasentre. Alle datasentre på 1 MVA eller mer må selv ha produksjon som dekker hele den avtalte effekten, og fra 10 MVA skal den være regulerbar produksjon eller lager på eller nær anlegget. De må også dekke minst 80 prosent av forbruket med ny fornybar kraft produsert i Irland, med seks år på seg fra anlegget kobles til. Kravene gjelder nye søknader og økning av kapasitet, ikke det som alt er tilknyttet.

Nederland: forbud utenfor to områder

Nederland har regulert gjennom arealplanleggingen. Fra 1. januar 2024 er nye hyperscale-datasentre, med over 10 hektar bebygd areal og 70 MW eller mer i tilknytning, forbudt i hele landet unntatt steder i kommunene Het Hogeland og Hollands Kroon. Det står i Staatsblad 2023, 492. Et midlertidig vedtak med de samme grensene gjaldt fra februar 2022, og det unntok hele de to kommunene. Regelen sier hvor de største anleggene kan ligge, ikke hvem som får strøm.

Tyskland: modne prosjekter først

De fire tyske transmisjonsselskapene innførte fra 1. april 2026 en modenhetsrunde for store forbrukere i høyspenningsnettet, og nevner datasentre blant søkerne, ifølge Amprion. Den avløser prinsippet om at søknaden som kom først, behandles først. Advokatfirmaet Görg oppgir et søknadsgebyr på 50 000 euro og en kausjon på 1 500 euro per MW, som tapes hvis prosjektet ikke blir noe av av grunner hos søkeren. Vi har ikke funnet beløpene i selskapenes egne dokumenter. Tyskland har i tillegg krav til datasentrene selv: etter energieffektiviseringsloven § 11 skal de regnskapsmessig dekke hele strømforbruket med fornybar strøm fra 2027, og også eksisterende anlegg får krav til energieffektivitet.

Singapore: staten fordeler kapasiteten

Singapore har styrt veksten i datasenterkapasitet «carefully since 2019», sa Tan Kiat How, Senior Minister of State, i Parlamentet 6. oktober. Ny kapasitet deles ut i utlysninger der myndighetene velger søkerne. Fire forslag ble valgt i den første i juli 2023, og i august 2026 fikk fire operatører foreløpig 200 MW. Parlamentet vedtok 7. oktober en lov om digital infrastruktur som innfører lisens for datasentre med minst 3 MW IT-last, ifølge advokatfirmaet Baker McKenzie. Lisensen skal ifølge talen gjelde både nye og eksisterende anlegg, men loven har ennå ingen dato for ikrafttredelse.

Fem land og Norge samlet

LandGrepFraStatus
DanmarkPause i nye nettavtaler, så lov om prioritering med datasentre i kategori 42.3.2026 og 12.10.2026Lov i kraft, svar til datasentrene ventet i november
IrlandKrav om egen kraft som dekker avtalt effekt, og 80 prosent ny fornybar, for nye datasentre12.12.2025Vedtatt
NederlandForbud mot nye hyperscale-anlegg utenfor to områder1.1.2024I kraft
TysklandModenhetsrunde for store forbrukere i transmisjonsnettet1.4.2026I kraft
SingaporeUtlysning av kapasitet, og lisens for nye og eksisterende anlegg2019 og 7.10.2026Lov vedtatt, ikke i kraft
NorgePause i nye reservasjoner for datasentre, varslet konsesjon9.11.2026Pause vedtatt, konsesjon varslet

Samme tabell med kilde per rad, og med Sverige og Finland fra del 4, står på politikk-sida.

Likheter og forskjeller med Norge

Del 4 viste at Sverige og Finland har grepet inn på lignende måter. Land utenfor Norden gir samme svar, med andre verktøy. Etter vår vurdering ligner den norske sekvensen mest den danske, med en pause hos nettoperatøren først og politisk prioritering etterpå. SV ba alt i oktober om prioriteringskriterier i nettkøen «etter modell fra Danmark» i Dok. 8:9 S. Forskjellen er at Energinets pause gjaldt alle nye store kunder og var begrunnet i kapasitet, mens Statnetts pause bare gjelder datasentre og er begrunnet i systemdrift, som del 1 forklarer. Og Danmark har loven, mens Norge har en varslet ordning uten lovforslag.

Fordi den varslede konsesjonen skal gjelde både eksisterende og framtidige datasentre, ifølge regjeringens pressemelding, er Singapore etter vår vurdering det nærmeste motstykket her: et land som både velger hvem som får ny kapasitet, og stiller krav til anleggene som alt står.

To grep har ingen norsk motsvarighet så langt. Det tyske gebyret og kausjonen finnes ikke her, men energi- og miljøkomiteen har tilrådd at regjeringen utreder et nøytralt gebyr for ubenyttet reservert nettkapasitet, i Innst. 255 S. Det irske kravet om egen kraftproduksjon har heller ingen parallell. Regjeringen vil gå i dialog med bransjen om hvordan den på kommersielt grunnlag kan bidra til ny kraftproduksjon, men som samtale, ikke som vilkår.

Neste del

Danmark har i regelverket skilt ut datasentre knyttet til samfunnskritiske funksjoner, og Singapore velger søkerne etter hva de forplikter seg til. Norge vil prioritere samfunnsnyttige datasentre, men har ikke definert ordet, utover at kryptovirksomhet ikke regnes med. Del 7, «Hva er samfunnsnyttig?», ser på målestokkene som finnes.

Kilder: Energinet, 2. mars 2026, Energinet, 21. oktober 2026, Klima-, Energi- og Forsyningsministeriet, Dansk Erhverv, CRU, CRU2025236, CSO, RTÉ, Staatsblad 2023, 492, Staatscourant 2022, 5276, Amprion, Görg, Energieeffizienzgesetz § 11, MDDI, 6. oktober 2026, EDB, 21. august 2026, IMDA, 14. juli 2023, Baker McKenzie, Statnett, pressemelding 9. november 2026, regjeringen.no, pressemelding 9. november 2026, Stortinget, Dok. 8:9 S, Stortinget, Innst. 255 S. Alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.