2026-11-10

5 min lesing

Faktaportalen

Sju køtall, én kø: hva tallene for datasenterkøen hos Statnett teller

Statnett oppga 9. november 800, 4 200, 9 100 og 18 000 megawatt for datasentre. De siste ukene har også 8 800, 22 600 og 26 000 megawatt gått rundt. Tallene trenger ikke motsi hverandre: de teller ulike trinn i køen, ulike kundegrupper og ulike datoer. Tredje del av serien Datasenterpausen.

Foto: Jose Manuel Esp / Unsplash

800, 4 200, 9 100 og 18 000 megawatt. Det var Statnetts fire tall for datasentre 9. november 2026. De siste ukene har også 8 800, 22 600 og 26 000 megawatt gått rundt i offentlige dokumenter og i mediene. Tallene trenger ikke motsi hverandre: de teller ulike trinn i køen, ulike kundegrupper og ulike datoer. Her er hva hvert av dem måler.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Del 1 forklarer hva Statnett og regjeringen gjorde 9. november, og del 2 hvem som mente hva på veien dit. Denne delen handler om tallene.

Fra forespørsel til tilknytning

Et datasenter som vil ha strøm fra transmisjonsnettet, går gjennom flere trinn hos Statnett. Først kommer en forespørsel. Når prosjektet er modent nok, kan det søke om kapasitet. Er det ikke plass i nettet, havner det i kapasitetskø, og er det plass, kan kapasiteten reserveres. Når anlegget er koblet til, er kapasiteten tilknyttet. Statnetts ordliste forklarer forespørsel, kapasitetskø og reservasjon, men ikke tilknyttet, og pressemeldingen 9. november definerer ingen av dem.

Det som ikke er vurdert som modent, står utenfor køen. Energiministeren omtalte det som kategorien «Andre saker» i et svar til Stortinget i mai 2025, og forklarte at de ikke var ferdig vurdert eller ikke vurdert som modne. Hvert trinn har sitt eget tall.

1. Tilknyttet: 800, 868 eller 955 MW

Statnett oppga 800 MW tilknyttet 9. november. Statnetts eget panel, med data til 9. oktober, viser 868,4 MW i 28 saker, og Statnett forklarer ikke forskjellen. Teknologirådet kommer til 955 MW i 67 kommersielle datasentre i september. Figuren i rapporten summerer til 964 MW, med 135 MW som NVE anslo var tilknyttet i 2019, 799,4 MW fra Statnetts register siden 2019 og 30 MW fra andre kilder. Etter vår vurdering mangler Statnetts tall små og eldre anlegg som ikke står i registeret.

2. Reservert: 4 200, 4 217 eller 4 220 MW

Disse er samme størrelse. Statnett oppga 4 200 MW, trolig avrundet, NVE oppgir 4 217 MW for oktober i Energibruksrapporten 2026, og Teknologirådet 4 220 MW for september. I oktober 2020 var tallet 169 MW, ifølge samme figur hos NVE.

3. I kø: 8 800 eller 9 100 MW

Her er forskjellen tid. Teknologirådet oppgir 8 801 MW i kapasitetskø i september, og Statnett ca. 8 800 MW i Langsiktig markedsanalyse 2026-2060, datert 19. oktober. 9. november var tallet 9 100 MW. Køen var 4 210 MW i mai 2025 og 4 465 MW i desember 2025, ifølge energiministerens svar i Dok. 15:2086 og Innst. 140 S, og har dermed etter vår utregning mer enn doblet seg på under ett år.

To tall lar seg ikke plassere i rekken. En merknad fra SV og Rødt i Innst. 255 S gjengir energiministeren, via E24, med 5 700 MW i kø i april 2026. NVEs Rapport 37/2026 oppgir 9 GW og daterer tallet til mai 2026 i et vedlegg, en måned senere, men til et uttrekk i september i fotnotene. Vi kan ikke avgjøre hvilken dato som stemmer.

4. Forespurt: 18 000 MW

I tillegg ligger det inne forespørsler om ytterligere 18 000 MW, skrev Statnett. Forespørsel er et tidlig trinn, før prosjektet søker om kapasitet. I april 2026 sto 13 000 MW i «andre aktive saker rundt datasentre», ifølge samme merknad i Innst. 255 S, trolig samme kategori som «Andre saker» i svaret fra 2025. NVE oppgir «over 20 GW» forespurt, med en annen kilde enn Statnett.

5. Alle kunder: 22 600 MW

Menon skriver at rundt 22 600 MW nytt forbruk ventet på tilknytning per juni 2026, og at datasentrene sto for om lag halvparten. Tallet gjelder alle kundetyper, ikke bare datasentre, og omfatter reservert og kø, men ikke forespørslene.

6. Forespurt i år: 26 000 MW

Aktører har i år gjort forespørsler om 26 000 MW ny kapasitet, ifølge en NTB-sak i Adresseavisen 8. november som viser til Statnett og E24. Vi har ikke funnet tallet i noe Statnett har publisert. Det gjelder alle kundetyper og bare forespørsler i år, så det kan ikke legges sammen med eller trekkes fra de andre tallene.

7. Summen: 32 100 MW mot 25 000 MW

Legger man sammen Statnetts fire tall, blir det 32 100 MW datasenterrelatert etterspørsel, mot et maksforbruk i Norge på litt over 25 000 MW. Det er vår utregning. Summen blander trinn med svært ulik sannsynlighet for å bli bygd: 800 MW er tilknyttet, mens 18 000 MW er forespørsler, som etter Statnetts ordliste kommer før søknaden om kapasitet.

Hva skjer med køen nå

Statnett skjerpet modenhetskravene for forbruk på 100 MW eller mer fra 1. juli 2026, også for prosjekter som alt har reservasjon eller køplass. Kravene gjelder blant annet regulert areal og rett til arealet, en tilknytningsdato som hovedregel høyst seks år fra modenhetsdatoen og dokumentert finansiering for fasen prosjektet er i. Prosjekter med reservert kapasitet og planlagt drift etter 2027 skal levere ny dokumentasjon innen 31. desember 2026. Areal- og reguleringsplan skal være på plass innen to år, det vil si 1. juli 2028 for prosjekter i kø, og blir den forsinket utover det, starter som hovedregel en prosess som kan ende med at kapasiteten eller køplassen faller bort.

Før kravene trådte i kraft, meldte RME 8. juni at Statnett hadde praktisert kravene til tilgang på grunn og framdrift for strengt i to saker, et gruveprosjekt og en næringspark, og varslet at Statnett må endre kriteriene. RME understreker samtidig at nettselskapene både kan og skal stille krav til modenhet. Sakene gjaldt ikke datasentre.

Heller ikke det som er tilknyttet, er brukt fullt ut. På portalens aktørside har vi stilt Statnetts tilknyttede kapasitet opp mot NVEs tall for forbruk per kommune. Etter vår utregning brukte datasentrene i kommunene med Statnett-saker i snitt 38 prosent av den avtalte kapasiteten fra januar til august 2026. Forbruket gjelder hele kommunen, og to saker som kom til i perioden, er regnet med for hele perioden.

Etter vår vurdering er det derfor ikke ett riktig køtall. Den som bruker et av dem, bør si hvilket trinn, hvilke kunder og hvilken dato tallet gjelder.

Resten av serien

Del 4, «Tre naboland, tre svar på datasenterkøen», sammenligner Norge med Sverige og Finland.

Kilder: Statnett, pressemelding 9. november 2026, Statnett, ordliste for tilknytningssaker, Statnett, modenhetskrav, Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026-2060, NVE, Rapport 39/2026, NVE, Rapport 37/2026, RME, 8. juni 2026, Stortinget, Dok. 15:2086, Innst. 140 S, Innst. 255 S, Teknologirådet, Menon for DFD, Adresseavisen. Alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Sju køtall, én kø: hva tallene for datasenterkøen hos Statnett teller →

Statnett oppga 9. november 800, 4 200, 9 100 og 18 000 megawatt for datasentre. De siste ukene har også 8 800, 22 600 og 26 000 megawatt gått rundt. Tallene trenger ikke motsi hverandre: de teller ulike trinn i køen, ulike kundegrupper og ulike datoer. Tredje del av serien Datasenterpausen.

BloggNytt

Tre naboland, tre svar på datasenterkøen →

Norge, Sverige og Finland har alle langt flere datasenterprosjekter i kø eller med avtale enn det som er bygd. Norge stanser og vil vurdere samfunnsnytte, Sverige styrer køen etter modenhet og tidsplan, og Finland skal prioritere ved lov. Vi sammenligner reglene, strømprisene og det som finnes av tall for arbeidsplasser, og viser hvor sammenligningen slutter å holde. Fjerde del av serien Datasenterpausen.

EnergiOppdatert

Datasentre: Statnetts pause og hva partiene sa 9. november →

Statnett har stanset nye reservasjoner til datasentre til senest 1. august 2027, og regjeringen har varslet en konsesjonsordning. Politikk-sida viser Statnetts tall samme dag (9 100 MW i kø), hva pausen omfatter, hva ni partier sa, og tidslinjen fra forbudsforslaget i mai 2025.

BloggNytt

Fra moratorium til konsesjon på 18 måneder: hvem mente hva om datasentrene →

I mai 2025 avviste Stortinget et midlertidig forbud mot nye datasentre med 87 mot 14 stemmer. I november 2026 står fem partier bak et forslag om stans, og regjeringen har varslet en konsesjonsordning. Kronologien med dokumentnummer og voteringer, og hva ni partier sa 9. november. Andre del av serien Datasenterpausen.

Mest lest siste 7 dager

  1. 1Datasentre og kraftforbruk73 visninger
  2. 2Datasenteranlegg i Norge56 visninger
  3. 3Aktørene i norsk datasenterindustri54 visninger
  4. 4Kilder og datagrunnlag30 visninger
  5. 5Levealder17 visninger
  6. 6Gjeld17 visninger
  7. 7Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
  8. 8Utbetalinger15 visninger
  9. 9Pensjonssparing13 visninger
  10. 10Økonomi13 visninger