9 100 megawatt. Så mye datasenterkapasitet sto i Statnetts kø mandag 9. november 2026, og den dagen stanset Statnett nye reservasjoner til datasentre. Samme formiddag varslet regjeringen at den vil innføre en konsesjonsordning for datasentre. Mange medier slo de to grepene sammen til at staten stopper nye datasentre. Det ene er et vedtak med en ytre frist, det andre en intensjon uten lovtekst, og det er verdt å holde dem fra hverandre.
Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →
Det Statnett vedtok
Statnett publiserte pressemeldingen klokka 08.45. Tre ting stanses: nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, behandlingen av nye søknader om godkjenning av anleggsfunksjonalitet etter forskrift om systemansvaret § 14, og behandlingen av mottatte søknader for anlegg som skal knyttes direkte til 420 kV-nettet.
Like viktig er det som ikke stanses. Eksisterende tilknytninger berøres ikke. Anlegg der funksjonskravene alt er godkjent, kan fortsatt kobles til, og søknader for anlegg i regionalnettet som skal settes i drift snart, behandles videre.
Stansen ventes opphevet senest 1. august 2027. Den varer til Statnett har fastsatt funksjonskrav for datasentre og RME har godkjent dem. Begrunnelsen er systemdrift: datasentre kan endre effektuttaket raskt og mye, lasten styres av programvare, og anleggene er mer sårbare for forstyrrelser i nettet. Kravene skal blant annet regulere når et anlegg kan koble seg fra ved feil.
Statnett la samtidig fram fire tall for datasentre. Reservasjonen på 4 200 MW er Statnetts avrundede tall og stemmer med NVEs 4 217 MW for oktober. Tilknyttet kapasitet er et annet tilfelle: Statnetts eget panel viste 868,4 MW i 28 saker 9. oktober, mot 800 MW her, og Statnett forklarer ikke forskjellen.
| Statnett, 9. november 2026 | MW |
|---|---|
| Tilknyttet | 800 |
| Reservert | 4 200 |
| I kø | 9 100 |
| Forespurt i tillegg | 18 000 |
| Maksforbruk i Norge, til sammenligning | litt over 25 000 |
Det regjeringen varslet
Pressemeldingen fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Energidepartementet har sju punkter. Regjeringen tar sikte på en konsesjonsordning for etablering og drift av datasentre, for nye og eksisterende anlegg, der krav knyttet til digital sikkerhet, beredskap og KI-regnekapasitet skal vurderes. Kryptodatasentre skal ikke regnes som samfunnsnyttige. De andre punktene gjelder prioritering av samfunnskritisk forbruk, tilknytningsplikten, hvem som betaler for nytt nett, bidrag til ny kraftproduksjon og å vurdere statlig eierskap.
Ingen av punktene er lov eller forskrift. Pressemeldingen oppgir ingen lovhjemmel for konsesjonsordningen. Det ene rettslige grepet som er varslet med tempo, er at Energidepartementet «raskt» skal innføre forskriftsendringer så Statnett kan stille vilkår for å knytte datasentre til nettet.
Tidsplanen spriker mellom kildene. Pressemeldingen sier at regjeringen tar sikte på å legge fram hovedprinsippene for ordningen «til høsten». E24 skriver at forslaget skal være klart høsten 2027, og NTB at ordningen skal være klar neste høst.
Hvorfor det er nyttig å følge begge
Grepene har ulike begrunnelser: Statnett viser til datasentrenes egenskaper i nettet, regjeringen til samfunnsnytte og knapp kraft. Statnetts pause varer til funksjonskravene er fastsatt og godkjent av RME. Regjeringen varsler samtidig forskriftsendringer så Statnett kan stille vilkår for tilknytning. Ingen av kildene sier at pausen avhenger av forskriftsendringene, men begge handler om hvilke vilkår et datasenter må oppfylle for å bli koblet til, og det er vår vurdering at begge sporene må følges for å forstå hva som gjelder når pausen er over.
Det som ble sagt om at det skjedde samme dag
Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen sa ifølge TV 2 at Statnett hadde tatt beslutningen på eget, faglig grunnlag. Statnetts pressemelding nevner dialog med relevante myndigheter, men ikke regjeringen. Ifølge ingressen i DN var beslutningen drøftet med regjeringen på forhånd. Ingen av pressemeldingene forklarer hvorfor grepene kom samme formiddag, så det er tolkning å si at de er samordnet.
Det som er dokumentert, er bakgrunnen. Tirsdag 3. november fremmet Rødt, SV, Sp, MDG og KrF et forslag om midlertidig stans (Dok. 8:34 S). Rødt ba om hastebehandling, mens KrF ville ha rask behandling i komiteen. Ifølge Stortingets referat ble forslaget sendt til ordinær behandling i energi- og miljøkomiteen, med 131 mot 33 stemmer.
Tre påstander som ble feil i gjengivelsen
«Ni av ti datasentre». NTB-teksten som gikk i mange medier 9. november, sa at 90 prosent av datasentrene eies av utenlandske selskaper. Tallet fra Teknologirådet gjelder kapasitet, ikke antall anlegg: 90,6 prosent av datasenterkapasiteten er utenlandsk eid. NRK rettet den samme feilen alt 29. september.
«Full stans». Det Statnett har stanset, er nye reservasjoner og to typer søknadsbehandling. Anlegg som er tilknyttet eller har godkjente funksjonskrav, berøres ikke.
«Til neste år». Flere titler sa at nye datasentre stoppes til neste år. Fra 9. november 2026 til 1. august 2027 er det under ni måneder, og 1. august er siste dato, ikke en fast dato. Pausen kan oppheves tidligere hvis funksjonskravene godkjennes før.
Neste del
Del 2, «Fra moratorium til konsesjon på 18 måneder», går gjennom hvem som mente hva fra mai 2025 og fram til i dag, med dokumentnummer, voteringer og hva ni partier sa 9. november.
Kilder: Statnett, pressemelding 9. november 2026, regjeringen.no, pressemelding 9. november 2026, Stortinget, referat 3. november 2026, NRK, E24, TV 2, Energiteknikk, DN, NRKs rettelse 29. september. Alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.