2026-11-10

5 min lesing

Faktaportalen

Hva er samfunnsnyttig? Målestokkene for datasentrene side om side

Stortinget har bedt regjeringen vurdere samfunnsnytten av datasentre, og regjeringen vil ha kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre. Ordet er ikke definert. Vi stiller opp målestokkene som finnes, arbeidsplasser, verdiskaping, kryptoandel og hvem som betaler nettet, og viser at de ikke gir samme svar. Sjuende og siste del av serien Datasenterpausen.

Foto: Tony Marinescu / Unsplash

829 kroner verdiskaping per megawattime, 2,36 ansatte per megawatt og 183 megawatt abonnert effekt til kryptoutvinning. Det er noen av tallene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres. Stortinget har bedt regjeringen vurdere den, og regjeringen vil ha kontrollert vekst av samfunnsnyttige datasentre, men ingen av dem har definert ordet. Her er målestokkene som finnes, side om side, og hva hver av dem teller.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Serien har gått fra hva som skjedde 9. november og hvem som mente hva, via køtallene og nabolandene, til kraftbalansen og de andre landene i del 6, «Norge er ikke alene». Både i Norge og i landene rundt er spørsmålet hvem som skal få plass når nettet ikke strekker til. Å prioritere forutsetter et svar på hva som er nyttig, og det er spørsmålet i denne siste delen.

Et ord uten definisjon

Stortinget vedtok 12. mars 2026 å be regjeringen vurdere den samfunnsmessige nytten av datasentre for sysselsetting, verdiskaping, beredskap, sikkerhet og andre samfunnsområder, som kraftsystemet. Vedtaket sier ikke hvordan hensynene skal veies. I et brev som ligger ved Innst. 140 S, skrev Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i desember 2025 at det finnes «ingen lovteknisk definisjon på samfunnsnytte».

Regjeringens pakke 9. november nevner digital sikkerhet, beredskap og KI-regnekraft «i Norge, Norden og Europa», og sier at kryptodatasentre ikke skal regnes som samfunnsnyttige. Rødts Dok. 8:6 S vil unnta «samfunnskritiske offentlige funksjoner og nødvendig offentlig datalagring» fra en stans. Heller ikke det forslaget definerer begrepet.

Arbeidsplasser: per megawatt eller per gigawattime

SSB regner 2,36 ansatte per megawatt, målt mot utnyttet kapasitet der den er kjent og tildelt kapasitet ellers. Menon, som skrev rapporten for departementet, finner 1,5 årsverk per megawatt installert kapasitet i anlegg på 100 MW eller mer i Norge og utlandet, mot 3,4 i metallindustrien. Fem norske anlegg på til sammen 140 MW har rundt 2,9, og det er ifølge Menon noe høyere enn for næringen samlet. Begge Menon-tallene for datasentrene i årsverk per MW tar med innleide og kundenes ansatte, mens industritallene ikke gjør det.

Måles det per gigawattime brukt strøm, har datasentrene 0,15 sysselsatte når bare operatørenes egne ansatte telles, og 0,33 når innleide og kundenes ansatte på anleggene regnes med. Metallindustrien har 0,37, papirindustrien 0,48 og kjemisk industri 0,92.

Verdiskaping: under eller på nivå med industrien

SSB fant at datasentrene skapte 829 kroner per megawattime i 2024, mot 912 kroner i kraftintensiv industri. Målet er bearbeidingsverdi, og datasentrenes tall var 587 kroner året før og 569 i 2022. Menon oppgir rett under 900 000 kroner per gigawattime for 2025, mot om lag 800 000 i metallindustrien, om lag 1 million i papirindustrien og over 2 millioner i kjemisk industri. Omregnet er det rett under 900 kroner per megawattime; omregningen er vår.

Med SSBs tall ligger datasentrene under kraftintensiv industri, og med Menons tall mellom metall- og papirindustrien og klart under kjemisk industri. Etter vår vurdering er forskjellen ikke en motsigelse: tallene gjelder ulike år, ulike mål på verdiskaping og ulike avgrensninger av næringen. SSB kartla 26 kommersielle anlegg i 2024, mens Menon i sammenligningen per gigawattime bare bruker anlegg med næringskode 63.110, fordi det er de som har forbruk i Elhub.

Krypto: det eneste regjeringen har utelukket

Krypto er det eneste regjeringen har sagt ikke skal regnes som samfunnsnyttig, og også her finnes det tre tall. Daværende digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung svarte Stortinget 7. mai at 9 av 66 operatører rapporterte kryptoutvinning, med 183 MW eller om lag 20 prosent av abonnert effekt. Tallene er selvrapportert til Nkom og gjelder effekt, ikke forbruk. Menon oppgir 25 prosent av installert kapasitet og 9 prosent av verdiskapingen i 2025. På portalens kryptoside har vi regnet at kommunene med ett kryptoanlegg sto for om lag 48 prosent av forbruket i 2025, ut fra NVEs kommunetall.

Hvem betaler nettet

To regler som avgjør hva nettet koster store nettkunder, er i endring, og ingen av dem gjelder datasentre spesielt. Energidepartementet sendte 7. september på høring et forslag om at nettselskapene skal betale tilbake utredningskostnader og anleggsbidrag til aktører som prioriteres ned og ikke lenger kan bruke kapasiteten de har betalt for, når Kongen gir en annen kunde forrang av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. Samtidig foreslås grensen for anleggsbidrag i transmisjonsnettet hevet fra 1 til 5 MW. Fristen var 30. oktober, og forslaget var under behandling 10. november.

Statnett innfører et kapasitetsledd i tariffen fra 2027, etter at det ble utsatt fra 2026. Leddet tar betalt etter hvor mye kapasitet kunden legger beslag på, og satsen er i 2027 begrenset til 10 prosent av fastleddet, ifølge tariffheftet. Det gjelder alle forbrukskunder i transmisjonsnettet.

Trådene i serien

Samme mønster har gått igjen i serien. Del 1 skilte det som er vedtatt, fra det som er varslet. Del 2 viste at skillet mellom partiene går mellom stans og kontroll uten stans. I del 3 fant vi ikke ett riktig køtall, men sju som teller ulike trinn, kunder og datoer. I del 4 lot jobbtallene seg ikke sammenligne mellom landene, fordi de teller med ulike ringvirkninger. Del 5 viste at tre ulike tall for kraftbalansen brukes som om de var ett, og del 6, «Norge er ikke alene», så på hvordan land utenfor Norden har svart. Med målestokkene for samfunnsnytte er det likt: hver av dem stemmer for det den teller, men de gir ikke samme svar.

Ingen av kildene sier hvilken enhet som skal brukes, megawatt, gigawattime eller årsverk, hvilke ansatte som skal telles med, eller hvordan hensyn uten tall, som beredskap og digital sikkerhet, skal veies mot dem som har tall. Hovedprinsippene for konsesjonsordningen er ikke lagt fram, og kildene spriker om når de kommer. Tabellen på politikk-sida oppdateres når de gjør det.

Dette er siste del av serien Datasenterpausen.

Kilder: Stortinget, Innst. 140 S, regjeringen.no, pressemelding 9. november 2026, Stortinget, Dok. 8:6 S, SSB, verdiskapingsanalyse, Menon for DFD, Stortinget, svar 7. mai 2026, Energidepartementet, høring om anleggsbidrag, Statnett, høringsdokument om kapasitetsledd, Statnett, tariffhefte 2027, NVE, energibruk i kommuner. Alle datakilder på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.