2026-05-26

·

2 min lesing

·

Faktaportalen

·

Norsk næringsliv bruker stadig mer på forskning - hva får vi igjen for det?

Næringslivet bruker mer penger på forskning og utvikling enn noen gang før.

Foto: Vestfoldmuseene / Unsplash

Næringslivet bruker mer penger på forskning og utvikling enn noen gang før. Veksten har vært jevn over lang tid, og de siste tilgjengelige tallene viser at tempoet har økt markant. Spørsmålet mange stiller seg er om pengene faktisk gir resultater.

Se interaktive grafer og tabeller på faktaportalen.no →

Fra forsiktig satsing til full fart

Ser man på utviklingen over det siste tiåret, er bildet tydelig: næringslivets driftskostnader til forskning og utvikling har mer enn doblet seg siden 2013. I 2013 lå kostnadene på rundt 21 milliarder kroner. I 2023 - altså ti år senere - hadde beløpet steget til nesten 45 milliarder kroner (SSB 11139, 2023). Det er en vekst som overgår det mange hadde ventet, og den har holdt seg jevn gjennom både opp- og nedgangstider.

a machine with a circular top Foto: Mezidi Zineb / Unsplash

De nyeste tilgjengelige tallene er fra 2023, og det er verdt å merke seg at mye kan ha endret seg siden den gang. Likevel gir kurven et klart signal: norske bedrifter prioriterer forskning og utvikling høyere enn de gjorde for ti år siden.

Redaksjonelt - Veksten i FoU-kostnader er isolert sett positiv, men tall alene sier lite om kvaliteten på forskningen eller om investeringene faktisk fører til innovasjon og nye arbeidsplasser. Redaksjonell betraktning basert på SSB 11139. Ikke et sitat fra ekstern kilde.

Hva betyr egentlig disse milliardene?

Det er lett å bli litt svimmel av store tall. Men tenk på det slik: økningen fra 2021 til 2023 alene tilsvarer mer enn det mange mellomstore norske kommuner bruker på alt de gjør i løpet av et helt år. På to år økte kostnadene med nesten åtte milliarder kroner - fra 36,5 milliarder i 2021 til 44,8 milliarder i 2023 (SSB 11139).

Hva pengene går til, varierer mye fra bransje til bransje. Noen bedrifter satser på teknologi og digitalisering, andre på grønn omstilling eller nye produkter. Felles er at de ser på forskning som en investering, ikke en utgift. Om norsk næringsliv faktisk lykkes bedre enn konkurrentene i utlandet, er det vanskeligere å si bare ved å se på kostnadstallene.

Du kan utforske tallene selv, se historiske trender og sammenligne bransjer på faktaportalen.no/naringsliv/innovasjon.

Hva tror du - er det nok å bruke mer penger på forskning, eller handler innovasjon om noe mer enn kroner og øre?


Kilder: SSB 11139 (FoU-kostnader), SSB 13663 (Innovasjon i næringslivet), SSB 12802 (Patenter). Se også oversikt over alle datakildene på faktaportalen.no/kilder.

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.