#kraftbalanse

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.

Sju køtall, én kø: hva tallene for datasenterkøen hos Statnett teller →

Statnett oppga 9. november 800, 4 200, 9 100 og 18 000 megawatt for datasentre. De siste ukene har også 8 800, 22 600 og 26 000 megawatt gått rundt. Tallene trenger ikke motsi hverandre: de teller ulike trinn i køen, ulike kundegrupper og ulike datoer. Tredje del av serien Datasenterpausen.

Tre naboland, tre svar på datasenterkøen →

Norge, Sverige og Finland har alle langt flere datasenterprosjekter i kø eller med avtale enn det som er bygd. Norge stanser og vil vurdere samfunnsnytte, Sverige styrer køen etter modenhet og tidsplan, og Finland skal prioritere ved lov. Vi sammenligner reglene, strømprisene og det som finnes av tall for arbeidsplasser, og viser hvor sammenligningen slutter å holde. Fjerde del av serien Datasenterpausen.