2026-09-27
·4 min lesing
Generativ KI har nye feller
Med en svindelscore var feilen et tall som så presist ut. Med generativ KI ser feilen ut som et godt skrevet avsnitt. Del 2 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·5 min lesing
Hva loven krever, og hva ledere bør gjøre
Gjennom fire deler har vi sett hvordan mennesket i loopen gradvis mister kontrollen. Denne siste delen ser på hva regelverket faktisk krever, og hva ledere kan gjøre. Del 5 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·2 min lesing
Menneskelig tilsyn med KI: introduksjon til serien
«KI er assistenten. Mennesket tar beslutningen.» En serie i fem deler om hvorfor det ikke er nok, og hva som skal til for at menneskelig tilsyn med KI faktisk virker.
2026-09-27
·5 min lesing
Mennesket i loopen er ikke en sikkerhetsmekanisme
«KI er assistenten. Mennesket tar beslutningen.» EUs KI-forordning peker ut akkurat denne situasjonen som et sted der man må være ekstra på vakt. Del 1 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·3 min lesing
Samme felle i programvareutvikling
Mekanismen er ikke begrenset til forsikringsoppgjør. Den dukker opp overalt der KI gjør jobben og mennesket kontrollerer, også i IT-avdelingen. Del 4 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
2026-09-27
·5 min lesing
Trenger du egentlig generativ KI?
Det enkleste tilsynet er ofte å velge et enklere verktøy. Bruker du generativ KI der regler eller klassisk maskinlæring hadde holdt, tar du inn de nye fellene uten grunn. Del 3 av 5 i serien om menneskelig tilsyn med KI.
Nytt på portalen
Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →
Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.
Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →
Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.
Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →
Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.
Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →
Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.
Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →
Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasenteranlegg i Norge66 visninger
- 2Aktørene i norsk datasenterindustri53 visninger
- 3Datasentre og kraftforbruk49 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder18 visninger
- 5Datasentrenes kraftforbruk14 visninger
- 6Datasentre, nettkapasitet og politikk14 visninger
- 7Gjeld13 visninger
- 8Konkurser12 visninger
- 945 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte12 visninger
- 10Spareraten er den høyeste på 27 år - men pengene står på konto12 visninger