2026-09-27

2 min lesing

Knut Ole Thoreplass

Menneskelig tilsyn med KI: introduksjon til serien

«KI er assistenten. Mennesket tar beslutningen.» En serie i fem deler om hvorfor det ikke er nok, og hva som skal til for at menneskelig tilsyn med KI faktisk virker.

Foto: ZBRA Marketing / Unsplash

Introduksjon til serien om menneskelig tilsyn med KI

«KI er assistenten. Mennesket tar beslutningen.»

Få formuleringer brukes oftere som bevis på at en virksomhet har tatt i bruk KI på en ansvarlig måte. Denne serien i fem deler handler om hvorfor det ikke er nok, og hva som skal til for at tilsynet faktisk virker.

Hovedpoenget kan sies kort: Et menneske i loopen er en plassering. Tilsyn er en evne, og den må bygges, måles og vedlikeholdes.

Serien følger Kari, som leder skadeoppgjøret i et norsk forsikringsselskap, fra en svindelmodell via generativ KI til KI-agenter, og ender i regelverket og i råd til ledere. Historien er konstruert for å illustrere mekanismene. Selskapet og personene finnes ikke.

De fem delene

  1. Mennesket i loopen er ikke en sikkerhetsmekanisme. Hvordan en svindelscore gradvis ble det samme som et avslag, selv om et menneske formelt tok hver beslutning. Om kvasi-automatisering, moralske knusesoner og fellene som alltid har vært der, som automasjonsbias, forankring og kompetanseforvitring.
  2. Generativ KI har nye feller. Med generativ KI ser feilen ut som et godt skrevet avsnitt. Om usynlige utelatelser, innramming, medgjørlighet og kontrollasymmetri, og om den taggete grensen mellom oppgaver KI-en mestrer og oppgaver den ikke mestrer.
  3. Trenger du egentlig generativ KI? Det enkleste tilsynet er ofte å velge et enklere verktøy. Fem spørsmål før du velger mellom regler, klassisk maskinlæring og generativ KI, og hva du bytter bort når RPA erstattes av KI-agenter.
  4. Samme felle i programvareutvikling. Når KI-agenter skriver koden og mennesket skriver spesifikasjonen, blir spesifikasjonen nærmest hele instruksjonen. Om gapet mellom opplevd og målt effekt, og tre grep for utviklingsteam.
  5. Hva loven krever, og hva ledere bør gjøre. Loven spør ikke om et menneske er med, men om tilsynet virker. Om AI Act, ny forvaltningslov, produktansvar, GDPR og DORA, og åtte råd til ledere.

Slik leser du serien

Delene bygger på hverandre og er skrevet for å leses i rekkefølge. Hver del har lenker til forrige og neste del, og kildene står nederst i hver artikkel.

Start med del 1: Mennesket i loopen er ikke en sikkerhetsmekanisme →

Hva synes du?

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.