2026-09-28
·5 min lesing
Data maskiner kan stole på: et tall må kunne forklare seg selv
En språkmodell stusser ikke over to tall etter hverandre. Den gjentar det den får. Hovedartikkel og oppsummering av serien i fem deler om hvordan datasett blir maskinlesbare og brukbare for KI, med eksempler fra Faktaportalen.
2026-09-28
·7 min lesing
Et tall som endrer seg
SSB hadde publisert utslippstall for både 2024 og 2025. Portalen viste 2023, og alt var grønt. Del 4 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om sporbarhet i endringer og hvem som endret hva.
2026-09-28
·6 min lesing
Kildehenvisningen er en påstand
Utslippstallene hentet fra SSB sto med Miljødirektoratet som kilde, og KI-verktøyet oppga en kilde portalen aldri har hentet noe fra. Del 3 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om kildehenvisninger og sporbarhet bakover.
2026-09-28
·7 min lesing
Metadata er ikke pynt
«44 071 1 000 tonn CO2-ekvivalenter.» En språkmodell gjentok strengen uten å stusse. Del 1 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om hva et tall trenger ved siden av verdien.
2026-09-28
·7 min lesing
Når maskinen spør
Det alvorligste funnet i brukertesten av portalens KI-grensesnitt var et velformet galt svar: riktig etikett, riktig periode, riktig kilde og feil tall. Del 5 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om grensesnitt for KI.
2026-09-28
·6 min lesing
Ontologi uten store ord
SSBs utslippstabell har ingen kategori som heter «transport». Portalen har en hel side om det. Del 2 av 5 i serien om data maskiner kan stole på, om begreper, relasjoner og hva et tall betyr.
Nytt på portalen
Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →
Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.
Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →
Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.
Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →
Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.
Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →
Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.
Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →
Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasenteranlegg i Norge66 visninger
- 2Aktørene i norsk datasenterindustri52 visninger
- 3Datasentre og kraftforbruk47 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder20 visninger
- 5Datasentre, nettkapasitet og politikk15 visninger
- 6Datasentrenes kraftforbruk13 visninger
- 7Gjeld13 visninger
- 845 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte12 visninger
- 9Spareraten er den høyeste på 27 år - men pengene står på konto12 visninger
- 10Konkurser12 visninger