Fag · Knut Ole Thoreplass
Kunnskap og læringsstier
Læringsstier etter rolle og nivå: hva du bør kunne, og hvor du lærer det.
Portalens fagartikler og kapitler, og eksterne kurs - gått gjennom sist oppdatert 2026-10-01kilder
(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildene for siste revisjon)
Last ned som PowerPoint (pptx-fil med innholdet på denne siden)
Stiene er rekkefølger, ikke pensum. Hopp over det du kan fra før, og bruk ressursene som passer måten du lærer best på. Flere av de eksterne kursene er gratis; sjekk vilkårene hos hver tilbyder.
Utvikler som vil i gang med KI
Nybegynner til viderekommen · 5 trinn
For deg som skriver kode og vil forstå, bruke og bygge med språkmodeller. Etterpå kan du lage en liten KI-løsning og vet hvor fallgruvene er.
Trinn 1: Forstå hva en språkmodell er
Du trenger ikke matematikken for å komme i gang, men du trenger en riktig mental modell av hva modellen gjør.
Trinn 2: Bruk KI i eget arbeid, med et kritisk blikk
Bruk en kodeassistent i hverdagen, og lær hvor den tar feil. Det er der den største gevinsten og den største risikoen ligger.
Trinn 3: Bygg noe lite
Lag en liten løsning som kaller en modell, henter inn egne data og gir et svar du kan kontrollere.
Trinn 4: Gjør det trygt
En språkmodell som leser tekst fra andre, kan styres av den teksten. Lær de vanligste sårbarhetene før du setter noe i drift.
Trinn 5: Se hvordan andre gjør det
Denne portalen er bygget med KI-verktøy. Kapitlet viser hvordan, og hva som gikk galt underveis.
Leder som må forstå regelverket
Nybegynner · 4 trinn
For deg som skal ta beslutninger om KI uten å bygge den selv. Etterpå vet du hva regelverket krever, hvor risikoen ligger, og hvilke spørsmål du bør stille.
Trinn 1: Forstå hva KI kan og ikke kan
Et kort grunnkurs gjør det lettere å skille reelle muligheter fra salgsprat.
Trinn 2: Kjenn regelverket
KI-forordningen, personvernreglene og status for norsk KI-lov, med tidslinjen for når kravene gjelder.
Trinn 3: Forstå hvorfor menneskelig tilsyn er vanskelig
Et menneske i loopen er ikke det samme som et menneske i kontroll. Serien viser hvorfor, og hva du kan gjøre.
Trinn 4: Styr risikoen i praksis
Rammeverkene gir et felles språk for risiko og styring, og brukes som grunnlag for krav i anskaffelser.
Dataingeniør og analytiker
Viderekommen · 4 trinn
For deg som jobber med data og vil at KI skal kunne bruke dem riktig. Etterpå vet du hva som skal til for at en maskin kan stole på et tall, og hvordan en datakjede holdes ærlig.
Trinn 1: Data maskiner kan stole på
Metadata, kildehenvisninger og tall som endrer seg: hva som må være på plass før en språkmodell kan bruke dataene.
Trinn 2: Se en datakjede fra kilde til graf
Hvordan portalen henter, kontrollerer og daterer tallene, og hvordan den sier fra når noe er utdatert.
Trinn 3: Lær maskinlæring fra bunnen
Når du vil forstå hva som skjer inni modellene, ikke bare bruke dem.
Trinn 4: Kjenn personvernreglene
Data om personer skal ha behandlingsgrunnlag, også når de brukes til å trene eller mate en modell.
Nytt på portalen
Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →
Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.
Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →
Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.
Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →
Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.
Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →
Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.
Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →
Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasenteranlegg i Norge67 visninger
- 2Aktørene i norsk datasenterindustri52 visninger
- 3Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder18 visninger
- 5Datasentrenes kraftforbruk14 visninger
- 6Datasentre, nettkapasitet og politikk14 visninger
- 7Gjeld13 visninger
- 8Konkurser12 visninger
- 9Spareraten er den høyeste på 27 år - men pengene står på konto12 visninger
- 10Utbetalinger11 visninger