Foto: Thomas Bormans / Unsplash

Fag · Knut Ole Thoreplass

Folk og kilder å følge

Fagpersoner, nyhetsbrev, podkaster og fagmiljøer som er verdt å følge for å holde seg oppdatert.

Kanalenes egne sider - gått gjennom sist oppdatert 2026-10-01kilder

(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildene for siste revisjon)

Slik er utvalget gjort

Redaksjonelt - utvalg

Et personlig utvalg, ikke en rangering. Ingen har betalt for å stå her.

  • Kanalen er faglig, og den er offentlig og profesjonell. Ingen private kontoer.
  • Den er aktiv: har publisert noe det siste halve året.
  • Den gir noe annet enn de andre på lista. Kritiske stemmer er tatt med bevisst.
  • Ingen betalt plassering og ingen affiliate-lenker.

Folk og blogger

8 oppføringer

Enkeltpersoner som skriver jevnlig og godt om KI. De fleste skriver på engelsk, og nivået varierer fra nybegynner til forskning.

Nyhetsbrev

4 oppføringer

En oppsummering i innboksen er den enkleste måten å holde seg oppdatert uten å følge alt.

Podkaster

6 oppføringer

For bilen, treningen eller oppvasken. Fra lett lytting til lange intervjuer med forskere.

Norske nyheter og fagmiljøer

6 oppføringer

For å følge med på hva som skjer med KI i Norge: forskning, offentlig sektor og næringsliv.

Vil du heller lære i en bestemt rekkefølge, står læringsstiene under Kunnskap og læringsstier. Savner du en kanal, bruk tilbakemeldingsskjemaet nederst på siden.

Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.