Foto: Thomas Bormans / Unsplash

Fag · Knut Ole Thoreplass

KI: regelverk, sikkerhet og rammeverk

Hva KI-forordningen krever og når, hvordan KI-systemer angripes og sikres, og rammeverkene som brukes til å styre risiko i praksis.

EUR-Lex, Nkom, Datatilsynet, OWASP, NIST, ISO og Digdir - gått gjennom sist oppdatert 2026-10-05kilder

(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildene for siste revisjon)

Last ned som PowerPoint (pptx-fil med innholdet på denne siden)

Når KI-forordningen gjelder

i EU, etter endringene fra Digital Omnibus

EUR-Lex 2024/1689EUR-Lex 2026/1744

Forordningen trer i kraft trinnvis. Høyrisikokravene er utsatt, ikke fjernet: datoen som gjelder nå, står først, og den opprinnelige datoen er strøket.

  1. Forordningen trer i kraft i EU.

  2. Forbudte former for KI-bruk og reglene om KI-kompetanse (artikkel 4) gjelder.

  3. Pliktene for KI-modeller til allmenn bruk (GPAI), styringsorganene og sanksjonsreglene gjelder.

  4. Hovedtyngden av de øvrige reglene gjelder.

  5. (opprinnelig )

    Kravene til frittstående høyrisikosystemer (vedlegg III), som rekruttering, kreditt og tilgang til offentlige tjenester.

  6. (opprinnelig )

    Kravene til høyrisiko-KI som inngår i regulerte produkter (vedlegg I), som medisinsk utstyr og maskiner.

I Norge: KI-loven er ikke vedtatt ennå

NkomRegjeringen

KI-forordningen gjelder ikke i Norge før den er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk lov. Utkastet til KI-lov var på høring sommeren 2025. Regjeringen har varslet en ny høring høsten 2026 med endringene fra Digital Omnibus, og tar sikte på å legge fram lovforslaget våren 2027. Nkom er utpekt som koordinerende tilsynsmyndighet.

KI-forordningen regulerer KI etter risiko: noen bruksområder er forbudt, høyrisikosystemer får strenge krav, og de fleste systemene får bare krav om åpenhet. Personvernreglene gjelder i tillegg, uansett risikonivå.

Språkmodeller åpner nye angrepsflater. Det viktigste å forstå er at modellen ikke skiller mellom instruksjoner og data: tekst den leser, kan styre hva den gjør. Det må håndteres i arkitekturen, ikke bare i ledeteksten.

  • OWASP · Veiledende

    OWASP Top 10 for LLM-applikasjoner (åpner i ny fane)

    De ti viktigste sårbarhetene i applikasjoner bygd på språkmodeller. Prompt injection står fortsatt øverst, fulgt av lekkasje av sensitiv informasjon. Agenter som får for vide fullmakter, har rykket opp til tredje plass. Lista tar også med forgiftede treningsdata og usikker håndtering av modellens svar.

    Kildens dato: 2026-08

  • NCSC (Storbritannia) og CISA (USA), med partnere · Veiledende

    Retningslinjer for sikker utvikling av KI-systemer (åpner i ny fane)

    Felles retningslinjer fra en rekke nasjonale sikkerhetsmyndigheter, organisert etter livsløpet: sikker design, utvikling, idriftsettelse og drift. Et godt utgangspunkt for å stille krav til egne og innkjøpte løsninger.

    Kildens dato: 2023-11

Regelverket sier hva som kreves, rammeverkene hvordan man jobber for å oppfylle det. Ingen av dem er pålagt, men de gir et felles språk for risiko og styring, og de brukes som grunnlag for krav i anskaffelser.

Hva betyr dette i praksis?

Redaksjonelt

Vår tolkning av tallene. Selve tallene er hentet fra kildene som er oppgitt.

For de fleste virksomheter er ikke høyrisikokravene det første som treffer. Det er spørsmålet om KI-kompetanse, som artikkel 4 handler om, og personvernreglene, som gjelder allerede. Les den gjeldende teksten i artikkel 4 for hva som kreves av akkurat din virksomhet. Begynn uansett med å kartlegge hvor KI faktisk brukes, og hvem som bruker den.

For utviklere er sikkerhet det mest konkrete. OWASP-lista er et godt sted å starte: den viser at en språkmodell som leser tekst fra andre, kan bli styrt av den teksten. Gi derfor agenter og integrasjoner så smale fullmakter som mulig, og la et menneske eller en deterministisk kontroll godkjenne handlinger som ikke kan reverseres.

Basert på KI-forordningen (EU 2024/1689), Digital Omnibus (EU 2026/1744) og OWASP Top 10 for LLM-applikasjoner.

Fagartikler om KI

Serie: Menneskelig tilsyn med KI

Alle fagartikler

Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til

Nytt på portalen

Vis:
EnergiOppdatert

Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →

Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.

EnergiOppdatert

Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →

Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.

EnergiOppdatert

Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →

Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.

EnergiOppdatert

Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →

Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.

BloggNytt

Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →

Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.