Fag · Knut Ole Thoreplass
Leverandører og løsninger
En nøytral oversikt over KI-plattformer, tjenester og verktøy, gruppert etter bruksområde.
Leverandørenes egne sider - gått gjennom sist oppdatert 2026-10-01kilder
(Periodisk vedlikeholdt - sjekk dato på kildene for siste revisjon)
Last ned som PowerPoint (pptx-fil med innholdet på denne siden)
Slik er utvalget gjort
Redaksjonelt - utvalgEt personlig utvalg, ikke en rangering. Ingen har betalt for å stå her.
- Tjenesten er tilgjengelig for norske virksomheter og i alminnelig bruk.
- Alfabetisk rekkefølge innen hver gruppe. Ingen rangering og ingen anbefaling av én leverandør.
- Ingen betalt plassering og ingen affiliate-lenker.
- Lista sier ikke noe om datalagring, pris eller etterlevelse av KI-forordningen. Det må sjekkes hos leverandøren.
- Portalen bruker selv noen av tjenestene, blant dem Claude Code og Databricks.
Språkmodeller via API
4 oppføringer
Leverandører som tilbyr egne språkmodeller direkte gjennom et programmeringsgrensesnitt. Modellene brukes til tekst, kode, analyse og agenter. Flere av leverandørene publiserer også modeller med åpne vekter.
Språkmodell-API
Anthropic (Claude) (åpner i ny fane)
Claude-modellene gjennom Anthropics eget API.
- USA
Språkmodell-API
Google (Gemini) (åpner i ny fane)
Gemini-modellene gjennom Googles utviklerplattform.
- USA
Språkmodell-API
Mistral AI (åpner i ny fane)
Mistral-modellene gjennom Mistrals eget API.
- Frankrike
Språkmodell-API
OpenAI (åpner i ny fane)
GPT-modellene gjennom OpenAIs API.
- USA
Skyplattformer for KI
3 oppføringer
De store skyleverandørenes tjenester for å bruke flere modeller gjennom én plattform, med tilgang, logging og drift samlet hos skyleverandøren.
Skyplattform
Amazon Bedrock (åpner i ny fane)
Modeller fra flere leverandører gjennom AWS.
- USA
Skyplattform
Google Vertex AI (åpner i ny fane)
Modeller og maskinlæring gjennom Google Cloud.
- USA
Skyplattform
Microsoft Azure AI Foundry (åpner i ny fane)
Modeller fra flere leverandører gjennom Azure.
- USA
Åpne modeller
3 oppføringer
Modeller med åpne vekter kan kjøres på egen infrastruktur. Det gir mer kontroll over data, men også mer ansvar for drift og sikkerhet. Lisensene varierer og må leses.
Plattform for åpne modeller
Hugging Face (åpner i ny fane)
En stor samling av åpne modeller og datasett, med verktøy for å bruke dem.
Åpne modeller
Meta Llama (åpner i ny fane)
Metas modellfamilie med åpne vekter, under Metas egen lisens.
- USA
Norske modeller
Nasjonalbibliotekets KI-lab (åpner i ny fane)
Modeller trent på norsk tekst og tale, publisert åpent av Nasjonalbiblioteket.
- Norge
- Norsk språk
Kodeassistenter
3 oppføringer
Verktøy som skriver, forklarer og endrer kode sammen med utvikleren. Koden de skriver, må fortsatt leses og testes av et menneske.
Kodeassistent
Claude Code (åpner i ny fane)
Anthropics kodeagent for terminal, editor og nett.
- USA
Kodeeditor med KI
Cursor (åpner i ny fane)
Kodeeditor bygd rundt KI-assistanse, med valg av modell.
- USA
Kodeassistent
GitHub Copilot (åpner i ny fane)
GitHubs kodeassistent, integrert i de vanligste editorene.
- USA
Dataplattformer
2 oppføringer
Plattformer for å samle, rense og styre dataene som KI-løsninger bygger på, med egne KI-funksjoner oppå.
Dataplattform
Databricks (åpner i ny fane)
Plattform for data, analyse og maskinlæring.
- USA
Dataplattform
Snowflake (åpner i ny fane)
Plattform for datalager og analyse i skyen.
- USA
Hvordan portalen selv er bygget, står under Slik er portalen bygget. Alternativene per lag i en dataplattform står under Arkitektur. Før du velger, les regelverket og sikkerhetsrådene.
Nytt på portalen
Datasentre: målestokkene for samfunnsnytte side om side →
Ny tabell over målestokkene som brukes når datasentrenes samfunnsnytte diskuteres: arbeidsplasser per MW og per GWh, verdiskaping per MWh, kryptoandel, hvem som betaler nettet og hvilke hensyn Stortinget og regjeringen har nevnt. Hver rad har kilde, periode og hva tallet teller. Tidslinja har fått høringen om anleggsbidrag.
Datasentre: hvordan andre land styrer nettet →
Ny tabell over åtte land: Danmark setter datasentre bakerst i køen ved lov, Irland krever egen kraft, Nederland forbyr de største anleggene de fleste steder, Tyskland lar modne prosjekter gå først, og Singapore fordeler kapasiteten selv. Med Sverige, Finland og Norge, og kilde per rad.
Datasentre: kraftbalansen fram mot 2035 →
Ny graf over Norges kraftbalanse i et normalår: om lag 15 TWh i dag, om lag 4 TWh i 2030 ifølge NVE, og NVEs scenarioer for 2035 fra 19,6 TWh til minus 3,6 TWh. Tabellen har også Midt-Norge og Nord-Norge, med rapport og side for hvert tall.
Datasentre: reservert kapasitet og kø hos Statnett fra 2020 →
Ny graf over reservert nettkapasitet og kapasitetskø for datasentre hos Statnett, fra 169 MW reservert i oktober 2020 til 4 200 MW reservert og 9 100 MW i kø 9. november 2026. Hvert punkt har kilde, og tabellen viser hvilket dokument tallet er lest i.
Fire terawattimer: kraftbalansen bak datasenterdebatten →
Norge eksporterte 23 TWh strøm i 2025, men i et normalår er overskuddet om lag 15 TWh, og NVE venter om lag 4 TWh i 2030. For 2035 går NVEs tall fra 19,6 TWh i basisbanen til minus 3,6 TWh i et scenario uten ny vindkraft, med et nedre utfallsrom på om lag minus 15 TWh. Vi går gjennom hva tallene måler, hva som er forventning og hva som er scenario, og hvorfor 4 200 megawatt kan bli både 25 og 30 terawattimer. Femte del av serien Datasenterpausen.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasenteranlegg i Norge67 visninger
- 2Aktørene i norsk datasenterindustri52 visninger
- 3Datasentre og kraftforbruk52 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder18 visninger
- 5Datasentrenes kraftforbruk14 visninger
- 6Datasentre, nettkapasitet og politikk14 visninger
- 7Gjeld13 visninger
- 8Konkurser12 visninger
- 9Spareraten er den høyeste på 27 år - men pengene står på konto12 visninger
- 10Utbetalinger11 visninger