Slik er portalen bygget

Fagpublikum

Hvem dette er for, og hvor tyngden ligger

Utviklere, dataingeniører og arkitekter som vil vite hvordan det er bygget, og som kommer til å spørre hvorfor. Dette er én av tre varianter med de samme lysbildene; det som skiller dem, er denne innledningen.

• Kapittel 5: Plattform

  To parallelle dataarkitekturer, og hvorfor begge finnes.

• Kapittel 7: AI og MCP

  Verktøy mot norske offentlige data, og hva som ble vanskelig.

• Kapittel 8: Drift

  Vokterne, og hvordan man får vite når noe ryker.

• Kapittel 9: Utvikling

  Hvor langt autonomien faktisk går.

• Kapittel 12: Regnskapet

  Hvor feilene fanges, og hva som ikke måles.

Hva portalen dekker

Ni temaer, hver med sin farge

9 temaer, 199 datasett fra 46 kilder. Fargen følger deg fra forsiden, gjennom menyen og inn i grafene, så du alltid vet hvor du er.

• Pensjon13 datasett

  Alderspensjon, AFP og uføretrygd

• Økonomi56 datasett

  Renter, valuta, sparing og skatt

• Arbeid21 datasett

  Sysselsetting, sykefravær og lønn

• Helse14 datasett

  Levealder, kvalitet og folkehelse

• Energi44 datasett

  Strømpris, fornybar, transport og klima

• Næringsliv35 datasett

  Foretak, konkurser og eksport

• Bolig4 datasett

  Boligpriser kommune for kommune

• Utdanning4 datasett

  Frafall, fagvalg og fullføring

• Befolkning5 datasett

  Folketall, fruktbarhet og migrasjon

Rett på sak

Slik finner du fram

Du trenger ikke vite hvilken etat som eier tallet eller hvilken tabell det står i. Det arbeidet er gjort. Fire veier inn, og hver graf ser lik ut uansett hvor du kommer fra.

Fra register til graf

Veien et tall tar

Alt som vises er offentlig fra før. Verdien ligger i sammenstillingen, og sammenstillingen forplikter: når tall fra mange kilder står side om side, ser de like sikre ut. Det er de ikke.

1. Et offentlig register

   Statistisk sentralbyrå, NAV, Norges Bank, Brønnøysundregistrene og flere. Noen svarer på maskinspørringer, andre publiserer filer som må hentes, leses og tolkes.

2. Hentingen

   121 av 199 datasett hentes av en jobb som går etter fast plan. Resten vedlikeholdes for hånd, og for dem finnes en vakt.

3. En datafil med dato

   Resultatet skrives som en datafil med dato og sjekkes inn. Tallet på siden kan spores tilbake til akkurat den versjonen kilden publiserte.

4. Grafen, med kildehenvisning

   Hver graf bærer tabellnavn og dato ved siden av overskriften. Leseren som lurer på hvor tallet kommer fra, står ved grafen, ikke ved bunnen av siden.

Tre veier gjennom portalen

Hvilken vei tallet tar, avgjør hva som skjer når kilden endrer seg

Når ble tallet gammelt?

Det som oppdaterer seg selv, og det som ikke gjør det

Portalen fører én dato per datafil, ikke én for hele nettstedet. Akkurat nå spenner de fra 2026-03-31 til 2026-09-12, og 57 datafiler er under oppsyn av en vakt som sier fra når de blir gamle.

Nettstedet og kartet

Hva du ser

Hver seksjon har sin egen farge, hver underside sin egen adresse, og hver graf en tabellutgave. Kunnskapskartet er avledet av de samme registrene som sidene, ikke skrevet ved siden av dem.

Seksjoner

18

med egen identitet og farge

Sider

135

hver med sin egen adresse

Søkeoppføringer

102

med stikkord, søket treffer på tema

Noder i kartet

487

sider, begreper, kilder og artikler

Koblinger

888

utledet av registrene

Skrevet for hånd

25

årsakspåstander i 7 kjeder, hver med belegg

Bygget av én person

Teknologivalgene

Hvert verktøy må kunne læres, driftes og feilsøkes uten et team i ryggen. Der et stort miljø kan bære en spesialisert løsning, må dette prosjektet velge det som er godt nok og godt dokumentert.

Datalageret

Rå, ryddet, ferdig

Ingenting tolkes ved innhenting: det som kommer inn, lagres som det kom. All logikk ligger i stegene etterpå. Til sammen 38 datamodeller, alle med beskrivelse og minst én automatisk test.

1. Rå

   Kilden lagret uendret og versjonert. Kan alltid hentes fram igjen.

2. Ryddet (17)

   Navngitte kolonner og typer. Én datamodell per kilde, ingen tolkning ennå.

3. Mellom (15)

   Sammenstilling og beregning. Her leser en språkmodell PDF-notater og henter ut tallene.

4. Ferdig (6)

   Tabellene portalen og de andre flatene leser. Én rad per notat, spørrbar på tvers.

Faste jobber

Portalen holder seg selv ved like

35 faste jobber, 24 av dem etter fast plan, og 11 går daglig eller oftere. Oversikten er lest ut av jobbene selv: en ny jobb uten beskrivelse stopper oppdateringen framfor å bli usynlig.

1. Data

   Henter tall fra kildene og skriver datafilene sidene leser.

   9 jobber

2. Innhold

   Leser nyhetsbildet, foreslår temaer og lager artikkelutkast.

   6 jobber

3. Kvalitet

   Kontrollerer koden, svarene og hvor gamle tallene er.

   7 jobber

4. Dokumentasjon

   Holder endringslogg, beskrivelser av datamodellene og disse sidene i takt.

   5 jobber

5. Drift

   Legger ut nettstedet og rydder i datalageret.

   4 jobber

Spesifikasjonen kommer først

Seks steg, hver gang

478 oppgaver er ført gjennom kjeden, fordelt på 3 100 endringer siden 2025-11-21. 183 testfiler, og mange av dem vokter en regel framfor å teste en beregning.

1. Spesifikasjon

   Oppgaven beskrives før noe bygges: hva som skal løses, hvorfor, og hva som må være sant for at det er ferdig.

2. Plan

   Planen skrives ut og godkjennes før første kodelinje. Er den tvetydig, avklares det nå framfor halvveis.

3. Test først

   Testen skrives før koden og skal feile først. En test som består med én gang, har som regel ikke testet noe.

4. Bygging

   Arbeidet skjer på en egen gren, aldri direkte i det som er publisert.

5. Kontroll

   Stilkontroll, typesjekk, hele testsettet og de egne reglene må være grønne før noe går videre.

6. Kodegjennomgang

   Endringen leses gjennom kritisk før den tas inn. Alltid, uansett hvor liten den er.

Hva som gikk galt underveis

Feilene telles, ikke pyntes

Hvor ofte en AI-medarbeider tar feil, og hvor feilen blir stoppet, kan ikke utledes av kodehistorikken: en påstand uten grunnlag i data finnes bare i det øyeblikket noen fanget den. Derfor føres det dagbok for hånd, og det som allerede finnes som spor, leses ut av sporene.

Mekanismer som fanger

6

fra en automatisk sjekk til en leser utenfra

Uten spor

2

kan ikke måles, og sies høyt framfor å telles som null

Lest ut av spor

109

hendelser gjenfunnet i kjøringer og gjennomlesinger

Skrevet for hånd

8

de som ikke kan gjenfinnes noe sted

Hvor autonomien stopper

Grensene som er satt med vilje

• Publisering er alltid et menneskevalg

  Utkast skrives og kontrolleres automatisk. Ingen knapp sender ut alt som ligger klart; den som publiserer, navngir artikkelen.

• Køen er menneskekurert

  Oppgaver kan bygges parallelt gjennom natten, i hvert sitt isolerte miljø. Men ingenting legger seg selv i køen, og ingenting tas inn før et menneske har lest gjennom.

• Nye kilder vurderes av et menneske

  Om en tabell måler det den ser ut til å måle, er et faglig spørsmål. Feil valg gir tall som ser riktige ut og er feil.

• Å skru det av er den billigste handlingen

  Fjern markeringen fra oppgavene, så er køen tom. Et system som er dyrt å stoppe, blir stående lenger enn det burde.

Fra prototyp til portal

Portalen begynte ikke som en portal

Første kodelinje 2025-11-21. Datalageret var der før portalen, ikke etterpå, og det er grunnen til at to dataarkitekturer lever side om side i dag.

1. November 2025

   Det startet som et spørreverktøy

   Første versjon var ikke et nettsted, men en liten app for å stille spørsmål til et datalager på norsk og få både spørringen (SQL) og svaret tilbake. Den hadde lesetilgang bare, automatisk grense på hvor mye den kunne hente, og mørk modus. Mye av tenkningen om trygg tilgang til data stammer herfra.

2. Desember 2025

   Transformasjonslaget kommer til

   Datalaget fikk navngitte, testede transformasjonssteg framfor spørringer skrevet på nytt hver gang. Kvalitetsmålinger på dataene kom samtidig.

3. Januar og februar 2026

   Nesten ingenting

   Et opphold på to måneder med tilnærmet null aktivitet. Verktøyet virket, men det var ikke noe å bruke det til.

4. Mars 2026

   Uttrekk fra NAV, og en portal å vise dem i

   Et eget uttrekksverktøy mot NAVs statistikkbank ble skrevet for å hente tabeller som ikke fantes bak et API. Da tallene først lå der, trengte de et sted å vises - og portalen ble til. Uttrekket levde en stund for seg selv før det ble en del av den faste kjøreplanen.

5. April 2026

   Industrialisering

   Den travleste måneden i prosjektets historie. Datalageret ble koblet på for alvor, verktøy mot norske offentlige datakilder ble bygget, bloggen kom, designsystemet ble skrevet ned, og prosessreglene ble formalisert. Data Explorer-appen fikk selskap av flere flater mot de samme tabellene.

6. Mai og juni 2026

   Vokterne tar over

   Arbeidet flyttet seg fra å bygge sider til å bygge kontroller: foreldelsesvakt, kildehenvisning per graf, tester som vokter regler framfor beregninger. Flere apper og oversikter mot datalageret kom til.

7. August 2026

   Sammenhengene modelleres

   Kunnskapskartet kom, først på portalen og så som eget nettsted. Portalen fikk et grensesnitt agenter kan spørre direkte. Idébanken begynte å foreslå hva som burde dekkes.

8. September 2026

   Dokumentasjonen du leser nå

   Den tekniske beskrivelsen ble utvidet fra én side til ti kapitler, med tallene utledet fra registrene og en månedlig gjennomgang av teksten. Kapitlene fikk en presentasjon utledet av de samme registrene.

Prosess, tid og forbruk

Hva én instruksjon utløser

Hvor mange handlinger språkmodellen gjør for hver beskjed den får, og hva det ville kostet til stykkpris. Tallene kommer fra arbeidsøktene selv, samlet som tall og aldri som tekst.

Instruksjoner

418

skrevet av et menneske

Handlinger per instruksjon

47

19 711 verktøyhandlinger i alt

Estimert stykkpris

$3505

36 802 kr til listepris, betalt som Max 20x-abonnement

Delte fil

26 %

av 846 PR-par som var åpne samtidig

Hvor innsatsen går

Tokens per fase i arbeidet

Hver arbeidsøkt deles i faser etter hva den gjorde: avklaring, test først, bygging, kontroll og gjennomgang. Det som ikke ga noe signal, telles åpent som bygging.

1. Avklaring

   325 k skrevet, 670 verktøykall

   324 600 output-tokens

2. Test først

   15 k skrevet, 19 verktøykall

   14 827 output-tokens

3. Bygging

   3,1 mill. skrevet, 5 689 verktøykall

   3 093 977 output-tokens

4. Kontroll og levering

   3,7 mill. skrevet, 8 117 verktøykall

   3 664 331 output-tokens

5. Gjennomgang og retting

   1,4 mill. skrevet, 5 216 verktøykall

   1 426 046 output-tokens