Relasjonsmodellen og kartet

En meny viser hvor sidene ligger. Den viser ikke hvordan de henger sammen. At sykefravær, uføretrygd og pensjonsopptjening er tre kapitler i den samme historien, er usynlig i en nedtrekksmeny.

Kunnskapskartet modellerer den sammenhengen. Det bygger på en enkel påstand fra fagfeltet: fire koblingstyper er nok til å beskrive hva som helst. Ikke fire tusen kategorier, ikke et regelverk som må vedlikeholdes. Fire spørsmål.

1. 1. Ligger nær

   Hva ligner på dette?

   To temaer som hører sammen uten at det ene forårsaker det andre. Sykefravær og uføretrygd ligger nær hverandre.

2. 2. Fører til

   Hva følger av dette?

   Den eneste retningsbestemte påstanden om årsak. Den sterkeste typen, og den vi er mest tilbakeholdne med.

3. 3. Inneholder

   Hva består dette av?

   Helheten og delene. Seksjonen Økonomi inneholder sidene om priser, sparing og skatt.

4. 4. Uttrykker

   Hva sier dette noe om?

   En side uttrykker et begrep, et datasett uttrykker et fenomen. Koblingen mellom det konkrete og det abstrakte.

Begrensningen er poenget. Med fire typer må hver kobling begrunnes, og relasjonsmodellen kan ikke vokse seg uoversiktlig av seg selv. Alternativet - en full begrepsmodell - er mer uttrykksfullt og betydelig dyrere å holde i live.

Kartet består av 465 noder og 826 koblinger. Nesten alt sammen er regnet ut, ikke skrevet inn: sidene kommer fra ruteregisteret, begrepene fra stikkordene i søkeregisteret, kildene fra kilderegisteret, og artiklene fra bloggens egne merkelapper.

Det er et bevisst valg, og det viktigste ved hele kartet. Et kart som måtte vedlikeholdes ved siden av portalen ville vært utdatert innen kort tid - ikke fordi noen er slurvete, men fordi et register nummer to alltid taper mot det første. Når kartet i stedet leser de registrene som allerede finnes, blir en ny side automatisk en ny node, med koblingene sine på plass.

Det samme prinsippet er utvidet til datalageret. 55 datamodeller og kildetabeller leses rett ut av dbt sin egen manifestfil, slik at rekkefølgen fra rådata til ferdig tall er tegnet av transformasjonene selv og ikke av noen som husket å oppdatere en tegning. De vises her framfor på kartet, fordi tabellnavn er byggverket bak tallene og ikke lesestoff.

Ett datasett kan ikke utledes: påstandene om årsak. At lavere sysselsetting fører til lavere pensjonsopptjening er ikke noe en maskin kan lese ut av at to sider deler et stikkord. Det er en faglig påstand, og den må noen stå inne for.

Derfor er de 25 årsakspåstandene, fordelt på 7 kjeder, skrevet for hånd - og hver av dem har både en begrunnelse og en henvisning til hva som underbygger den. Du kan være uenig i en påstand, men du kan se hva den bygger på.

Påstandene bruker 3 ord med ulik styrke, og forskjellen er reell:

• fører tilSterkeste påstanden: det ene er en vesentlig årsak til det andre.
• påvirkerSvakere: det ene virker inn, i konkurranse med mye annet.
• finansieres avEn pengestrøm, ikke en årsak: det ene betaler for det andre.

De tre relasjonsordene sier ulike ting, og i kartet må forskjellen være synlig. Det nærliggende er å gi hver sin farge. Det virker ikke.

Kravet om lesbar kontrast mot bakgrunnen tvinger fram mørke farger. Mørke farger ligger tett i lyshet. Og farger som ligger tett i lyshet, er nettopp de som er vanskeligst å skille for de rundt åtte prosentene av menn som har en form for fargeblindhet. Fem ulike fargesett ble kontrollert mot dette kravet i både lys og mørk visning. Ingen av dem klarte det når fargen skulle bære informasjonen alene.

Løsningen er å la strekstilen bære forskjellen: hel, stiplet eller prikket. Da slipper fargen kravet om å skille, og kan brukes til det den er god til - å gjøre kartet lesbart. Ordet står dessuten skrevet på koblingen uansett, så ingen mister informasjon om verken farge eller strek oppfattes.

Kartet finnes i to utgaver, og de svarer på hvert sitt spørsmål.

Begge bygges av det samme grunnlaget. Det andre nettstedet er ikke en kopi som må holdes i takt - det genereres fra de samme registrene hver gang de endrer seg.