Relasjonsmodellen og kartet

En meny viser hvor sidene ligger. Den viser ikke hvordan de henger sammen. At sykefravær, uføretrygd og pensjonsopptjening er tre kapitler i den samme historien, er usynlig i en nedtrekksmeny.

Kunnskapskartet modellerer den sammenhengen. Det bygger på semantisk romtid, en teori informatikeren Mark Burgess har foreslått: fire koblingstyper skal være nok til å beskrive sammenhenger på et hvilket som helst område. Ikke fire tusen kategorier, ikke et regelverk som må vedlikeholdes. Fire spørsmål.

1. 1. Henger sammen med

   Hva ligner på dette?

   To sider som deler mange av de samme stikkordene, uten at det ene forklarer det andre. Grensen er regnet ut: de felles stikkordene må utgjøre minst 20 prosent av alle stikkordene de to har til sammen. Prisene og priskalkulatoren henger sammen.

2. 2. Fører til

   Hva følger av dette?

   Det eneste som har en retning i tid. Typen brukes både til påstandene i årsakskjedene, som er skrevet for hånd, og til hvilken tabell i datalageret som bygges av hvilken, og den kan binde sammen artiklene i en serie. Bare de håndskrevne påstandene sier noe om hvordan tallene påvirker hverandre, og det er dem vi er mest tilbakeholdne med.

3. 3. Inneholder

   Hva består dette av?

   Helheten og delene. Seksjonen Økonomi inneholder sidene om priser, sparing og skatt.

4. 4. Uttrykker

   Hva sier dette noe om?

   En side uttrykker begrepene den handler om og kildene tallene kommer fra. En artikkel uttrykker begrepene i merkelappene sine.

Begrensningen er poenget. Med fire typer må hver ny slags kobling passe inn i en av dem, og relasjonsmodellen kan ikke vokse seg uoversiktlig av seg selv. Alternativet - en full begrepsmodell - er mer uttrykksfullt og betydelig dyrere å holde i live.

Grafen bak kartet består av 614 noder og 1 202 koblinger. Koblingene som gjelder begge veier, er lagret én gang hver vei, og tabellene i datalageret, som bare vises her, er regnet med. Nesten alt sammen er regnet ut, ikke skrevet inn: sidene kommer fra ruteregisteret, begrepene fra stikkordene i søkeregisteret, kildene fra oversikten over hvilke kilder hver datafil bygger på, og artiklene fra bloggen, koblet til begrepene gjennom merkelappene sine.

Det er et bevisst valg, og det viktigste ved hele kartet. Et kart som måtte vedlikeholdes ved siden av portalen ville vært utdatert innen kort tid - ikke fordi noen er slurvete, men fordi et register nummer to alltid taper mot det første. Når kartet i stedet leser de registrene som allerede finnes, blir en ny side automatisk en ny node, med koblingene sine på plass.

Prisen er at kartet ikke blir bedre enn registrene det leser. Begrepene er stikkord som er skrevet for å gjøre søket bedre, ikke for å beskrive fagfeltet, og et stikkord blir bare et begrep når flere sider bruker det. Terskelen for når to sider henger sammen, er satt av oss.

Det samme prinsippet er utvidet til datalageret. 55 datamodeller og kildetabeller leses rett ut av beskrivelsen verktøyet som bygger tabellene, skriver om seg selv, slik at rekkefølgen fra rådata til ferdig tall er tegnet av transformasjonene selv og ikke av noen som husket å oppdatere en tegning. De vises her framfor på kartet, fordi tabellnavn er byggverket bak tallene og ikke lesestoff.

Ett datasett kan ikke utledes: påstandene i årsakskjedene. At lavere sysselsetting fører til lavere pensjonsopptjening er ikke noe en maskin kan lese ut av at to sider deler et stikkord. Det er en faglig påstand, og den må noen stå inne for.

Derfor er de 25 påstandene, fordelt på 7 kjeder, skrevet for hånd, og hver av dem har en begrunnelse i klartekst og en lenke til siden der du kan se tallene. Lenken viser tallene, ikke at sammenhengen holder. Begrunnelsen er vår, og du kan være uenig i den.

Påstandene bruker 3 ord, og forskjellen er reell. De fleste sier noe om hvor sterk årsaken er, men ikke alle er påstander om årsak:

• fører tilSterkeste påstanden: det ene er en vesentlig årsak til det andre.
• påvirkerSvakere: det ene virker inn, i konkurranse med mye annet.
• finansieres avEn pengestrøm, ikke en årsak: det ene betaler for det andre.

Relasjonsordene sier ulike ting, og i kartet må forskjellen være synlig. Det nærliggende er å gi hver sin farge. Det virker ikke.

Ordene står i samme farge som streken, og tekst må ha en kontrast på minst 4,5:1 mot bakgrunnen. Det presser alle fargene inn i et smalt lyshetsbånd: mørke i lys visning, lyse i mørk. Og farger som ligger tett i lyshet, er nettopp de som er vanskeligst å skille for de rundt åtte prosentene av menn som har en form for fargeblindhet. Fem ulike fargesett ble kontrollert mot dette kravet i både lys og mørk visning. Ingen av dem klarte det når fargen skulle bære informasjonen alene.

Løsningen er å la strekstilen bære forskjellen: hel, stiplet eller prikket. Da slipper fargen kravet om å skille, og kan brukes til det den er god til - å gjøre kartet lesbart. Ordet står dessuten skrevet ut i kjedelista og i tabellvisningen, så ingen mister informasjon om verken farge eller strek oppfattes.

Stiplet strek betyr ikke det samme overalt på denne siden. I eksempelet øverst viser den en kobling som gjelder begge veier, i årsakskjedene en svakere påstand. Derfor har hver figur sin egen forklaring rett ved seg.

Kartet finnes i to utgaver, og de svarer på hvert sitt spørsmål.

Begge bygges av det samme grunnlaget. Det andre nettstedet er ikke en kopi som må holdes i takt - det genereres fra de samme registrene hver gang de endrer seg.