Del produktet · kapittel 3
Nettstedet og brukernavigasjonen
Hvordan nettstedet er delt i seksjoner med egen identitet, hvordan du finner fram, og hvorfor tilgjengelighet er et premiss og ikke et tillegg.
Seksjoner med egen identitet
Portalen er delt i 18 seksjoner - pensjon, arbeid, helse, økonomi, energi, næringsliv og flere - og hver av dem har sin egen farge. Fargen er ikke pynt. Den forteller deg hvor i portalen du er, uten at du må lese brødsmulestien, og den følger med i menyen, i overskriftene og i grafene.
Fargene er valgt for å bety noe: mørk marineblå for pensjon og økonomi, der tillit er poenget, og grønt for det som handler om aktivitet. Alle er kontrollert mot kravet om lesbar kontrast, i både lys og mørk visning. Er en farge for svak til å bære informasjon alene, bærer noe annet den i tillegg - en strekstil, et ord, en form.
Fargene og resten av det visuelle språket bor ett sted, som navngitte verdier. En side som trenger seksjonens farge, ber om den ved navn framfor å skrive inn en fargekode. Det gjør at mørk modus, kontrastjusteringer og en eventuell endring av identiteten kan gjøres på ett sted framfor i hundre filer.
Fire måter å finne fram på
Portalen har 131 sider, hvorav 112 ligger under en seksjon. Så mange sider trenger mer enn én vei inn, fordi folk leter ulikt. Hva seksjonene inneholder, står i kapitlet om innholdet; her er veiene inn.
1. Menyen
En meny som viser alle seksjonene og undersidene deres samtidig. Vet du hva du leter etter, er det som regel to klikk unna.
2. Søket
Alle sider og temaer ligger i ett søkeregister med 98 oppføringer, hver med stikkord. Søket treffer også på tema, ikke bare på sidetittel.
3. Innholdsoversikten
Hele nettstedet på én side, gruppert etter seksjon. Nyttig når du vil se hva som finnes framfor å lete etter noe bestemt.
4. Kunnskapskartet
For den som leter etter sammenhenger framfor sider. Neste kapittel handler om det.
Inne i en seksjon får du en egen rad med undersidene, som blir stående mens du scroller. Hver underside har sin egen adresse - ikke en fane som bare bytter innhold uten å endre nettadressen. Det betyr at en lenke til en bestemt underside faktisk åpner den, og at du kan gå tilbake dit du kom fra.

Graf eller tabell, ditt valg
En graf viser en utvikling raskt, men skjuler de eksakte tallene. En tabell gjør det motsatte. Derfor kan hver visualisering på portalen vises som begge deler, med en bryter rett under overskriften.
Bryteren finnes både per graf og for hele siden samtidig. Trykker du på den øverste, skifter alle grafene på siden. Det er nyttig når du skal lese tall framfor å se former, og det er nødvendig for den som bruker skjermleser: en graf er vanskelig å lese opp, en tabell er det ikke.
Valget følger deg gjennom siden du er på, men ikke videre til neste. Et klikk på «tabell» én gang skal ikke skjule alle grafer for deg for alltid.

Lys og mørk modus
Nettstedet har lys visning, mørk visning og et valg om å følge det maskinen din allerede er stilt inn på. Mørk modus er ikke lys modus med omvendte farger: hver farge er definert på nytt for mørk bakgrunn, fordi en farge som er lesbar mot papir sjelden er det mot nesten svart.
Det gjelder også detaljene som er lette å glemme. En kildehenvisning som er dempet for å virke diskret, kan falle under kravet til lesbar kontrast nettopp mens du peker på den. Slike tilfeller er rettet ved å bruke understreking framfor demping - samme signal, uten å ofre lesbarheten.

Tilgjengelighet som premiss
Norsk lov krever at nettsteder er tilgjengelige. For en offentlig statistikkportal er det også innlysende på egne premisser: tallene handler blant annet om uførhet, helse og alderdom, og det ville vært et selvmål om sidene som viser dem var vanskelige å bruke.
| Krav | Hva det betyr i praksis |
|---|---|
| Kontrast | All tekst er lesbar mot bakgrunnen sin, i begge visninger. Målt, ikke antatt. |
| Tastatur | Alt du kan gjøre med mus, kan gjøres med tastatur. En hopp-til-innhold-lenke er det første du treffer. |
| Skjermleser | Overskrifter i riktig rekkefølge, tabeller med radoverskrifter, og tall skrevet slik at de leses riktig opp. |
| Berøring | Trykkflater er store nok til å treffes med en tommel. |
| Bevegelse | Har du bedt maskinen om mindre animasjon, følger portalen det. |
| Språk | Sidene er merket som norske, så opplesing får riktig uttale. |
Kravene kontrolleres automatisk ved hver endring, ikke bare når noen husker å se etter. Hva den kontrollen består av, står i kapitlet om utviklingsprosessen.
Se det i portalen
Nytt på portalen
Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050 →
Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.
Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles →
Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.
Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles →
Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.
Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett →
Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.
Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent →
Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.
Mest lest siste 7 dager
- 1Datasentre og kraftforbruk74 visninger
- 2Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025, og kryptodelen er alt på vei ned31 visninger
- 3Slik er portalen bygget25 visninger
- 4Alderspensjon 2025 - gjennomsnittlig utbetaling og avgangsalder17 visninger
- 5Oppdateringshistorikk17 visninger
- 6Kilder og datagrunnlag16 visninger
- 7Blogg16 visninger
- 8Energiomstilling11 visninger
- 945 milliarder til Tydal: hva E24-saken ikke fortalte11 visninger
- 10Befolkning11 visninger