Leveranser, utviklingsreise og kostnader

Første kodelinje ble skrevet 2025-11-21. Siden da er det gjort 3 330 endringer fordelt på 556 oppgaver, og portalen har vokst til 150 sider.

Veien dit var ikke jevn. Etter noen uker med prototyping stoppet arbeidet nesten helt opp i et par måneder. Da det tok seg opp igjen, gikk tempoet mangedoblet - ikke fordi motivasjonen kom tilbake, men fordi arbeidsmåten hadde endret seg. Det er det egentlige skillet i historikken, og det kommer under.

Portalen begynte ikke som en portal. Den begynte som et verktøy for å spørre et datalager på norsk, og ble til noe annet underveis. Tidslinjen forklarer flere av valgene bedre enn en beskrivelse av dagens tilstand gjør.

1. November 2025

   Det startet som et spørreverktøy

   Første versjon var ikke et nettsted, men en liten app for å stille spørsmål til et datalager på norsk og få både spørringen (SQL) og svaret tilbake. Den hadde lesetilgang bare, automatisk grense på hvor mye den kunne hente, og mørk modus. Mye av tenkningen om trygg tilgang til data stammer herfra.

2. Desember 2025

   Transformasjonslaget kommer til

   Datalaget fikk navngitte, testede transformasjonssteg framfor spørringer skrevet på nytt hver gang. Kvalitetsmålinger på dataene kom samtidig.

3. Januar og februar 2026

   Nesten ingenting

   Et opphold på to måneder med tilnærmet null aktivitet. Verktøyet virket, men det var ikke noe å bruke det til.

4. Mars 2026

   Uttrekk fra NAV, og en portal å vise dem i

   Et eget uttrekksverktøy mot NAVs statistikkbank ble skrevet for å hente tabeller som ikke fantes bak et API. Da tallene først lå der, trengte de et sted å vises - og portalen ble til. Uttrekket levde en stund for seg selv før det ble en del av den faste kjøreplanen.

5. April 2026

   Industrialisering

   Den travleste måneden i prosjektets historie. Datalageret ble koblet på for alvor, verktøy mot norske offentlige datakilder ble bygget, bloggen kom, designsystemet ble skrevet ned, og prosessreglene ble formalisert. Data Explorer-appen fikk selskap av flere flater mot de samme tabellene.

6. Mai og juni 2026

   Vokterne tar over

   Arbeidet flyttet seg fra å bygge sider til å bygge kontroller: foreldelsesvakt, kildehenvisning per graf, tester som vokter regler framfor beregninger. Flere apper og oversikter mot datalageret kom til.

7. August 2026

   Sammenhengene modelleres

   Kunnskapskartet kom, først på portalen og så som eget nettsted. Portalen fikk et grensesnitt agenter kan spørre direkte. Idébanken begynte å foreslå hva som burde dekkes.

8. September 2026

   Dokumentasjonen du leser nå

   Den tekniske beskrivelsen ble utvidet fra én side til ti kapitler, med tallene utledet fra registrene og en månedlig gjennomgang av teksten. Kapitlene fikk en presentasjon utledet av de samme registrene.

To ting er verdt å merke seg. Datalageret var der før portalen, ikke etterpå - det er derfor de to dataarkitekturene finnes side om side i dag. Og oppholdet på nyåret var ikke en pause i motivasjonen: det som kom etterpå, kom fordi arbeidsmåten hadde endret seg, ikke fordi lysten hadde det.

Hver leveranse legger igjen et kort notat om hva som ble gjort og hvorfor. Til sammen 656 slike notater, fordelt på 523 dager med leveranser. Fordelingen sier noe om hva arbeidet faktisk har bestått i:

Tallene er de åtte største gruppene, ikke alle. Det som er verdt å merke seg, er at innhold er størst - men at feilretting, design, infrastruktur og dokumentasjon til sammen er langt større. Å bygge en side er en liten del av arbeidet med å ha en side.

Prosjektet startet med AI som en bedre autofullføring. Den skrev en funksjon når man spurte, og man leste gjennom resultatet. Det fungerer, men det skalerer ikke: man bruker like mye tid på å forklare hva som trengs som på å skrive det selv.

Skiftet kom da arbeidet ble lagt om fra å be om kode til å skrive ned reglene. Hvordan en ny side skal registreres. Hvilke tegn som ikke skal brukes. Hvor kildehenvisninger hører hjemme. Hva som må være grønt før noe tas inn. En AI-medarbeider som kjenner reglene, trenger ikke få dem gjentatt for hver oppgave.

En god del av endringene i koden er dessuten ikke skrevet av et menneske i det hele tatt: de er datajobber som har oppdatert et tall, hentet en nyhetsoversikt eller regenerert dokumentasjon. Automatiseringsandelen er høyere enn den ser ut, fordi mye av det som teller som menneskearbeid, er vedlikehold utløst av en jobb.

Portalen har 123 publiserte artikler, og noen av dem har fått en versjon skrevet for andre kanaler - lengre, med mer om metoden enn en portalside tåler. Prosjektet er også presentert i faglige sammenhenger, blant annet om hvordan statistikk låst i PDF kan gjøres spørrbar.

Trafikk måles fra tre kanter, og de svarer på hvert sitt spørsmål. To besøksmålinger - én tradisjonell og én personvernvennlig som ikke sporer enkeltbrukere - forteller hva folk gjør når de først er her. Google Search Console forteller noe annet og vel så nyttig: hvilke spørsmål folk stiller søkemotoren før de kommer hit, hvilke sider som vises i søkeresultatene uten å bli klikket, og hvor portalen ligger an på et gitt søk.

Det siste er det mest interessante redaksjonelt. En side som vises ofte og klikkes sjelden, har som regel feil tittel eller svarer på noe annet enn det folk lurte på. Og søkene folk faktisk skriver, er en bedre kilde til hva som mangler enn en hvilken som helst intern idémyldring.

Konkrete besøkstall står ikke her ennå. Skal de opp, skal de opp på samme premiss som alt annet på portalen: med kilde, periode og dato - ikke som et rundt tall uten grunnlag.

Rundt 1 245 kroner i måneden, eller omtrent 14 940 kroner i året. Det er hele driftsbudsjettet for et nettsted med 150 sider, 35 faste jobber og et datalager.

8 av 12 tjenester koster ingenting. Det er ikke tilfeldig: prosjektet er lagt opp slik at gratisnivået holder så lenge som mulig, fordi et soloprosjekt som bikker over i en betalt plan for hver tjeneste, fort får en fast kostnad det ikke er verdt.

De to største postene er publisering av nettstedet og bruken av språkmodeller. Sistnevnte er den eneste som vokser med aktiviteten, og den eneste som kan løpe fra en hvis man ikke følger med. Kostnaden i kroner er uansett ikke den viktigste. Den viktigste er tid, og den står i neste kapittel.

Portalen svarer på 7 adresser. Alle unntatt kartet peker til samme nettsted - de er kjøpt for at et søk på et bestemt tema skal lande riktig sted, ikke for å drive flere nettsteder.

Kunnskapskartet er det eneste som faktisk er et eget nettsted, med eget bygg og egen utlegging. Grunnen står i kapitlet om kartet.