Foto: Umberto / Unsplash

Del plattformen · kapittel 6

Publiseringskjeden

Fra nyhetsbildet til publisert artikkel: hva som er automatisk, hva et menneske fortsatt bestemmer, og hvor kvalitetssjekkene står.

Hva nyhetsbildet gjør med prioriteringen

Portalen har tall om mange temaer. Noen av dem er interessante akkurat nå fordi de står i avisene, og noen er like viktige hele året. To ganger i døgnet leses overskriftene fra norske nyhetskilder, og hver overskrift knyttes til det temaet i portalen den handler om.

Resultatet brukes til to ting. Det viser hvilke saker som er aktuelle på de sidene som handler om samme tema, og det påvirker rekkefølgen på hva som skrives om. Har strømpriser vært i nyhetene fem dager på rad, er en artikkel om kraftmarkedet mer aktuell enn en om noe ingen spør etter.

Nyhetsbildet leses på to nivåer: dagens bilde, og en ukes historikk. Forskjellen betyr noe for tonen. Et tema som har toppet nyhetene i én dag, fortjener en nyhetsvinkel. Et som har ligget der i en uke, fortjener heller den analysen ingen andre har tatt seg tid til.

Artikler bak betalingsmur merkes som det, og åpne saker vises først. Å lenke en leser til en artikkel de ikke kan lese, er dårlig folkeskikk.

Fra oppdrag til utkast

Kjeden fra data til artikkel har fire ledd, og hvert av dem gjør én ting.

01 OPPDRAGETLagt igjen av jobben somoppdaterte tallene. Kan ikkevise til tall som ikke finnes.02 UTKASTETSkrevet fra oppdraget, mednyhetsbildet som kontekst.Tallene serveres, ikkegjettes.03 KONTROLLENAutomatiske sjekker. Brudd girkarantene, ikke publisering.04 PUBLISERINGEt menneske leser og navngirdet som skal ut.MENNESKEVALG
Alt fram til publisering kan skje uten at noen ber om det. Selve publiseringen kan ikke: den som publiserer må navngi artikkelen.

Bloggen har 57 publiserte artikler. Ikke alle er maskinskrevne: artikler kan også skrives helt for hånd, og de ligger i en egen del av køen som ingen automatikk rører.

Kvalitetssjekkene underveis

Sjekkene finnes fordi hver av dem har fanget en feil som faktisk ble gjort.

Automatiske kontroller av artikkelutkast
SjekkHva den fanger
Norske tegnAt æ, ø og å faktisk står der, framfor erstatninger som ae, oe og aa. Slikt sniker seg inn når verktøykjeden et sted ikke håndterer tegnene.
Kildehenvisning i tekstenAt en henvisning står på kilden eller på en nøytral formulering, ikke limt inn midt i en setning. Bryter et utkast dette, settes det i karantene framfor å publiseres.
Lenke til portalenAt artikkelen peker tilbake til siden med de interaktive grafene, høyt oppe framfor gjemt i en fotnote.
KildelisteAt alle kilder artikkelen bygger på står nederst, som klikkbare lenker.
Bilde med krediteringAt bildet er fritt lisensiert og at fotografen krediteres synlig.

Publisering er alltid et menneskevalg

Alt fram til publisering kan skje uten at noen ber om det. Selve publiseringen kan ikke. Den som publiserer må navngi artikkelen, og det finnes ingen knapp som sender ut alt som ligger klart.

Grensen ligger der med vilje. Et utkast som er hentet fra riktige tall og har bestått alle sjekkene, kan fortsatt være feil på en måte bare et menneske ser: en vinkling som ikke holder, en sammenligning som ikke er rimelig, en formulering som gir et sterkere inntrykk enn tallene bærer. Automatikk kan gjøre klar. Den bør ikke publisere.

Utkast som blir liggende, blir skrevet på nytt neste gang tallene endrer seg. Et gammelt utkast er ikke verdt å redde.

Hva som går ut i verden

En publisert artikkel havner flere steder samtidig: i bloggen, i nyhetsstrømmen som kan abonneres på, på seksjonssidene den handler om, og i kunnskapskartet som en node med koblinger til temaene sine. Ingen av delene krever noe ekstra arbeid - de leser alle sammen den samme artikkelen.

Noen artikler får i tillegg en versjon skrevet for et annet format og lengre format enn en portalside tåler. Mer om formidling utenfor portalen i kapitlet om leveranser.

Bloggoversikten med artikkelkort, hvert med bilde, tittel, ingress og emneknagger.
En publisert artikkel havner i bloggen, i nyhetsstrømmen, på seksjonssidene den handler om, og i kunnskapskartet. Ingen av delene krever ekstra arbeid.

Se det i portalen

Se hvordan denne siden henger sammen med restenNabolagskartet viser sidene, begrepene og kildene den er koblet til

Nytt på portalen

Vis:
HelseNytt

Omsorgsbehovet i din kommune mot 2050

Alle 357 kommuner har til sammen 285 000 innbyggere over 80 i dag. SSBs framskriving gir 591 000 i 2050. Sida lar deg velge kommune og bytte mellom hovedalternativet, sterk aldring og svak aldring, regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester, og viser hvordan kommunen løser oppgaven i dag mot resten av landet. Kommuneøkonomien er koblet på: dagens netto driftsutgifter per innbygger over 80, ganget med hvor mange over 80 kommunen får.

HelseNytt

Oslo mot 2050: bydelene der antall over 80 mer enn dobles

Oslo kommunes egen framskriving gir 55 000 personer over 80 i 2050, mot 24 000 i dag. Veksten er skjevest i indre by og sør: Gamle Oslo, Søndre Nordstrand og Grünerløkka mer enn tredobler antallet, mens Stovner og Grorud vokser minst. Sida regner om til brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester per bydel med samme regnestykke som landssida, viser Oslo mot landet i dag fra SSB 12003, og setter det opp mot NAVs tall for hvor mange i hver bydel som står utenfor arbeid.

HelseNytt

Omsorgsbehovet mot 2060: hva skjer når antall eldre nesten dobles

Norge har 938 000 personer over 67. I 2060 venter SSB 1,59 millioner. Bruker de eldre omsorgstjenestene som i dag, går antall eldre brukere av institusjon, omsorgsbolig og hjemmetjenester fra 171 000 til 391 000, og årsverkene fra 94 000 til 215 000. Sida tegner regnestykket år for år, i tre framskrivingsalternativer og med en test på friskere aldring, og sammenligner tall for tall med Ulf Andersen i NAV, som regnestykket er inspirert av.

KilderOppdatert

Historikken sier hva som kom inn og hva som ble revidert, for alle datasett

Hver gang pipelinen henter tall på nytt, sammenligner den med forrige versjon: hvilke måneder, kvartaler eller år som kom til, og hvilke tall tilbake i tid kilden har revidert. Det står i historikk-knappen, på oppdateringshistorikken og på kildesida for hver datafil, og er rekonstruert bakover fra git for alle femti datasett. På prissida, AAP, uføre, befolkning, valuta og konkurser står det også som en chip ved siden av kildehenvisningen på hver graf.

EnergiOppdatert

Kryptoandelen i datasentrene: en lesers regnestykke gir 48 til 60 prosent

Regjeringen oppgir 20 prosent, vi har regnet 38 med bare de to Bitdeer-anleggene. En leser har gått gjennom anleggene ett for ett og kommer til 48 prosent som gulv, og 60 når anlegget i Mo i Rana som ikke er meldt inn til Nkom, tas med. Regnestykket står i egen boks, anlegg for anlegg, merket som leserens.